Rystad Energy undervurderer utslippseffekten av oljekutt
Opec utøver en form for markedsmakt. Det ser Rystad Energy tilsynelatende bort fra.
Så er den her, rapporten fra analyseselskapet Rystad Energy, for å besvare spørsmålet om globale utslipp av klimagasser øker eller faller dersom Norge kutter i sin petroleumsutvinning.
Allerede under partilederdebatten i Arendal trakk NRK-programleder Fredrik Solvang Rystad-rapporten opp av hatten og sa at den kom til motsatt konklusjon av vår forskningsartikkel fra 2017 («SSB-studien»).
Vi konkluderte med at globale utslipp med stor sannsynlighet ville falle hvis Norge reduserte sin oljeproduksjon. I Aftenposten 1. september gjør Rystad Energy rede for sine beregninger og forklarer hvorfor de kommer til en litt annen konklusjon.
Globale utslipp faller
En viktig forskjell mellom analysene er at Rystad Energy legger til grunn at olje og gass kuttes like mye. Vår studie undersøkte kun oljekutt. Om vi ser på beregningene av redusert oljeutvinning, er ikke resultatene så forskjellige: Begge studiene finner at globale utslipp trolig faller. Størrelsen på utslippsreduksjonen er imidlertid ganske ulik.
Forskjellen kan i stor grad tilskrives ulike antagelser om hvor sterkt tilbud og etterspørsel reagerer på endringer i oljeprisen – på lang sikt. Dette refereres gjerne til som prisfølsomhet.
Det er ikke enkelt å fastslå størrelsen på prisfølsomheten i tilbud og etterspørsel, men det er verdt å påpeke at det er forholdet mellom dem som betyr noe. Rystad Energy legger til grunn at prisfølsomheten i tilbudet er ti ganger så stor som for etterspørselen. Vi la til grunn at de var like store.
Så hvem har rett?
Tallfesting av prisfølsomheten i oljemarkedet er utfordrende. Beregningene er derfor beheftet med mye usikkerhet. Vi vil likevel hevde at virkningen på oljemarkedet av norske oljekutt trolig er større enn det Rystad Energy kommer frem til.
Det skyldes to forhold:
For det første mener vi at de overvurderer forholdet mellom prisfølsomheten i tilbudet og etterspørselen. For det andre ser de tilsynelatende bort fra at Organisasjonen av oljeeksporterende land (Opec) utøver en form for markedsmakt.
Merkelig fremgangsmåte
Rystad Energy forsvarer valget av lav prisfølsomhet i etterspørselen dels basert på andre studier og dels basert på egen beregning. Sistnevnte gjøres gjennom å studere historisk samvariasjon mellom global etterspørsel og pris.
Dette er mildt sagt en merkelig fremgangsmåte.
Over tid er som kjent tilbud lik etterspørsel. Det gir derfor ikke mening å gjøre en slik analyse, for å fastslå den langsiktige prisfølsomheten for etterspørselen.
Når det gjelder de fem studiene Rystad Energy refererer til, er den nyeste fra 2012. Den eneste som er fagfellevurdert, finner at etterspørselen er svært lite prisfølsomt. Men også at tilbudet er like lite følsomt for prisendringer (noe Rystad ikke nevner).
Det samme gjelder IMF-studien som refereres.
Vi har ikke gjort en grundig gjennomgang av eksisterende litteratur på feltet nå, men nyere studier vi kjenner til, tyder på at Rystad Energy har valgt en for lav prisfølsomhet i etterspørselen.
Det er genuint vanskelig å avdekke langsiktige effekter av prisendringer. De skal fange opp at bedrifter og forbrukere har hatt tid til å gjøre nye investeringer i biler, utstyr og så videre, og at det blir økt satsing på alternative teknologier.
Dessuten er både Rystad Energy og vi opptatt av hvordan markedet vil reagere fremover i tid, det vil si om 10–20 år.
Det er grunn til å tro at økt elektrifisering vil gjøre etterspørselen etter olje mer prisfølsom enn den har vært før.
Effekten må ikke overdrives
Valget av høy prisfølsomhet i tilbudet begrunnes av Rystad Energy ved å konstruere en kostnadskurve for antatt produksjon i 2030. Det er særlig to problemer med dette.
For det første er olje en ikke-fornybar ressurs.
Det betyr at hvis et norsk oljekutt fører til økt produksjon i andre land i 2030, så har disse landene færre (eller dyrere) ressurser å utvinne i årene etter. Prisfølsomheten overvurderes derfor, hvis man stirrer seg blind på et enkelt år. Skiferolje har gjort samlet oljetilbud noe mer prisfølsom, men effekten må ikke overdrives.
For det andre innebærer denne metoden at Rystad Energy implisitt ser på Opec (eller Opec+) som en hvilken som helst annen produsent som produserer all olje som har kostnader lavere enn prisen. Forskningslitteraturen om Opecs adferd spriker litt, men én ting er den klar på: Opec tar ikke prisen for gitt.
Opec er en stor aktør i markedet og kan øke sin profitt ved å holde igjen produksjon for å oppnå høyere pris. I vår studie la vi til grunn at Opec velger sin produksjon ut fra hva som lønner seg, på lang sikt.
Oljekutt gir noe lavere globale utslipp
Vi mener det er viktig å få kunnskap om effekter av ulike klimatiltak, og ønsker Rystad-rapporten velkommen. Avvik i resultatene samt den sprikende litteraturen rundt prisfølsomhet viser at det er nødvendig med mer forskning rundt denne tematikken.
Vår foreløpige konklusjon er likevel at Rystad Energy undervurderer utslippseffekten av oljekutt. Hva så med gass?
Her mener vi svaret er mer åpent. Rystad Energy legger til grunn at tilbudet er svært prisfølsomt. Dette anslaget er imidlertid ikke basert på forskningslitteratur, men på vurdering av kostnader ved import av gass til Europa.
Hva kan slike analyser si oss utover å anslå effekter på globale utslipp? Vår analyse hadde som problemstilling å finne de billigste norske tiltakene for å redusere globale utslipp.
All den tid både Rystad Energy og vi finner at oljekutt gir noe lavere globale utslipp, vil dette trolig inngå i en slik tiltakspakke.
Det skyldes at oljeressurser som er marginalt lønnsomme å utvinne er billige å kutte. Vi fant at ytterligere kutt i innenlandske utslipp, er vesentlig dyrere enn mange oljekutt.
Videre kan studiene brukes til å undersøke hva det vil koste å gå i front i å redusere produksjonen av fossile brensler. Dersom flere land slutter seg til dette, vil mindre av produksjonskuttet bli motsvart av økt produksjon i andre land.
Et slikt initiativ vil sannsynligvis bli tema i høstens klimaforhandlinger i Glasgow.