Kronikk

Det er på tide å trappe opp våpenstøtten til Ukraina

  • Tobias Sæther
    Forsker, Ukraina-programmet ved Forsvarets høgskole
  • Tom Røseth
    Leder, Ukraina-programmet ved Forsvarets høgskole
Bildet viser president Volodymyr Zelenskyj under en pressekonferanse da Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) besøkte Ukraina i sommer.

Russlands utallige trusler om mottiltak har vist seg grunnløse.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Helt siden starten av Russlands invasjon har Norge støttet Ukraina på bred front. Norge har støttet humanitært og med økonomisk bistand. Men det som teller for å hindre russisk militær fremgang, er våpenstøtten.

Konkret har Norge donert panservernraketter, luftvernmissiler, artilleriskyts, og – i samarbeid med Storbritannia – langtrekkende rakettartilleri. I tillegg til noe militær utrustning.

Våpenstøtten har gått hånd i hånd med en avbalansert retorikk overfor Russland. Norge har sagt tydelig ifra, uten å bidra til unødvendig eskalering.

Helt fra vestlig våpenstøtte ble diskutert for første gang, har Russland kommet med trusler om mottiltak. Til og med atomtrusselen er blitt brukt. I ganske ukamuflerte former.

Men truslene om mottiltak ved våpenstøtte har vist seg grunnløse. Norge har hatt og kan vente digitale angrep mot norske foretak og statlige institusjoner fra russiske aktører. Russiske militærfly har krenket Nato-luftrom og skandinaviske naboer.

Men slikt har skjedd også i fredstid. Det er noe vi må regne med i en spent sikkerhetspolitisk situasjon, med eller uten norsk våpenhjelp.

Vil våpenstøtte forlenge krigen?

Vi har ikke grunnlag for å si at våpenstøtte nevneverdig øker risikoen for krig mellom Nato og Russland. Derimot har vi gode grunner til å trappe opp våpenstøtten til ukrainerne.

Russland er for tiden på offensiven, og ukrainerne er på defensiven. Russland har okkupert 20 prosent av Ukraina, territorium tilsvarende 38 prosent av Norge med hele Nord-Norge og deler av Trøndelag. Den faktoren som har størst innvirkning på om pendelen fremover vil svinge i ukrainernes favør, er graden av våpenstøtte.

Det er blitt argumentert med at dersom man setter ukrainerne i en bedre posisjon, vil ukrainerne kunne kjempe lenger, og dermed forlenges krigen. Dersom man struper ukrainernes våpenstøtte, vil man gi russerne en fordel, og krigen kan avsluttes raskere.

Kort krig og mindre lidelse, lyder argumentet.

De langsiktige konsekvensene av begrenset våpenstøtte er katastrofale

For det første er det tvilsomt om begrenset våpenstøtte gir en kortere krig. Ukrainerne har vist sterk motstandsvilje, og vi har sett opprør og ansatser til geriljakrig i russisk-okkuperte områder. Derfor er det sannsynlig at begrenset våpenstøtte kun vil svekke ukrainernes forhandlingsutgangspunkt når tiden for reelle forhandlinger er inne, snarere enn å begrense tiden frem til forhandlinger initieres.

Parallelt vil vi trolig få en langvarig geriljakrig som neste fase. Skal Vesten be ukrainerne akseptere full okkupasjon av sitt land? Så langt har vi sett massiv bombing og ødeleggelse fra russisk side mot ukrainske byer og overgrep mot sivile, hvor mesteparten av innbyggerne flykter. Flyktningstrømmen er allerede stor. Den ville blitt enorm og overveldende for Europa.

Dernest vil en begrensning av våpenstøtte neppe medføre mindre lidelse. En slik politikk vil derimot legge til rette for at hundretusener eller millioner flere ukrainere havner i varig ufrihet under et russisk okkupasjonsregime. Brutaliteten til russiske soldater og administratorer har vi sett på steder som Butsja og Mariupol, og ukrainere opplever det hver dag i såkalte filtreringsleire. Dette er godt dokumentert.

Ikke lukk øynene

De langsiktige konsekvensene av begrenset våpenstøtte er katastrofale.

Det vil gi Russland en større bit av ukrainsk territorium og gjøre frigjøring av okkuperte territorier urealistisk. Dette skaper rom for ny lidelse i Ukraina, eventuelt også andre land, som Moldova og Georgia. I tillegg vil det gi varig politisk ustabilitet i Europa.

Husk at Moskvas militære ambisjoner ikke stopper med Donbas. Det russiske regimet vil fortsette vestover i Ukraina til det blir stoppet.

Flyktningstrømmen er allerede stor. Den ville blitt enorm og overveldende for Europa.

Et sterkt Ukraina gjør landet i stand til å stå imot russisk okkupasjon av nye territorier og muligens frigjøre okkuperte territorier. Dette sparer ukrainere for lidelse begått av okkupasjonsmakten. Svaret er ikke å lukke øynene og trekke tilbake giverhånden. Fokus bør være på å sørge for tilstrekkelig ammunisjonsproduksjon.

Angrepet 24. februar Russlands tredje mot Ukraina på åtte år.

Et sterkt ukrainsk motsvar til den russiske krigføringen er vår beste garanti mot nye russiske angrep på Ukraina og andre land. Stater som søker å bryte med den etablerte europeiske internasjonale orden, skaper internasjonale spenninger og ustabilitet. Det er i Europas – inkludert Norges – interesse å bidra til at slike stater møtes med harde mottiltak. Våpenstøtte til Ukraina bidrar direkte til å understøtte dette målet.

Når det utenkelige skjer

Selv om både våpenstøtten og den politiske støtten til Ukraina er sterk i Europa og USA, er behovet større enn den våpenstøtten Ukraina hittil har fått.

I krigens første fase ga USA og Storbritannia mest i absolutte summer. Dersom vi måler våpenstøtten som andel av bruttonasjonalprodukt, er det Polen og de baltiske landene som har gitt mest. Norge har større økonomisk handlingsrom enn disse landene, og støtten til Ukraina i befolkningen er sterk.

Derfor bør Norges våpenstøtte trappes opp, samtidig som vi opprettholder den humanitære og økonomiske støtten til Ukraina og den forsiktige retorikken overfor Russland. Sjømålsmissiler og avansert luftvern er trolig noe vi kan levere, og som ukrainerne har etterspurt. Det gjøres fagmilitære vurderinger om hva som kan avses, erstattes eller produseres. De bør åpne for politisk handlingsrom.

Vi har fremdeles flere MLRS-vogner som kan doneres, og ukrainerne vil trenge flere raketter til disse. Dessuten vil vi muligens kunne istandsette og donere enda flere M109-vogner.

Mange av oss ble overrasket over at krig på denne skalaen fortsatt er mulig i Europa i det 21. århundre. Ved å reagere resolutt med våpenhjelp når det utenkelige skjer, sender vi en kraftig og behersket fordømmelse mot militær aggresjon – og bidrar til å beskytte Norge og våre allierte i fremtiden.

  • Følg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. NATO
  3. Russland