Kronikk

Mer målrettet overvåking

  • Forf>
  • <forf>andreas Winsnes <

ORGANISERT KRIMINALITET. Generell overvåking kan fange opp terrorister og organiserte kriminelle, men det er likevel bedre å satse på økt målrettet overvåking av disse gruppene. Økokrim og Orgkrim bør styrkes betydelig, slik at det blant annet er mulig å fotfølge organiserte kriminelle.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

NØDVERGE OG NØDRETT. Kan de juridiske reglene for nødverge og nødrett rettferdiggjøre overvåking av organiserte kriminelle. Og kan de brukes for å løse konflikten mellom menneskerettigheter og økt overvåking?Argumentene for og imot overvåking er mange, og det er ikke lett å avgjøre hva som er riktig i denne saken. Men hvis konflikten mellom menneskerettigheter og overvåking ses i lys av reglene for nødrett og nødverge, vil det trolig være lettere å få en oversikt over problemstillingen.

Lovlig drap.

Kort sagt sier regelen om preventivt nødverge at ellers straffbare handlinger er tillatt dersom disse er nødvendige for å avverge forventede ulovlige angrep mot en selv eller andre. Som en siste nødløsning kan det å ta livet av en angriper være lovlig i henhold til prinsippene for preventivt nødverge. Men hvis nødverge kan rettferdiggjøre drap, er det åpenbart at overvåking også kan legitimeres ut fra nødverge.Hvis politiet har beviser for at en organisert kriminell gruppe tidligere har stått bak drap og tortur, og at det bare er et tidsspørsmål før flere mennesker blir drept, kan preventivt nødverge rettferdiggjøre overvåking.

Redde liv og helse.

Nødrettsparagrafen i den nye straffeloven sier at "En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen".Mye tyder på at skaderisikoen knyttet til økt organisert kriminalitet er langt større enn den risiko som menneskerettigheter utsettes for av målrettet overvåking av slike forbrytere. Generell samfunnsovervåking derimot kan vanskelig begrunnes ved hjelp av nødretten. Risikoen for alvorlige brudd på individets rettssikkerhet blir da for stor. Som en digresjon bør det legges til at nødverge og nødrett dreier seg om regler for når ellers straffbare handlinger kan være lovlige, mens overvåking hjemlet i lov ikke er juridisk straffbart. Men etisk sett er prinsippene for nødverge og nødrett likevel egnet til å avklare overvåkingens fordeler og ulemper. Nødverge og nødrett handler nemlig i stor grad om etikk, særlig konsekvensetiske vurderinger.Det er disse vurderingene, som ligger til grunn for gjeldende norsk rett, jeg tar utgangspunkt i her. Når det kan være etisk riktig å drepe i nødverge, kan også overvåking forsvares i situasjoner hvor menneskeliv er i fare.

Organiserte i en særstilling.

I debatter om overvåking av kriminelle snakker forsvarsadvokater ofte varmt om individets rettssikkerhet, og organisasjoner som Amnesty påpeker med rette at dersom det tillates at én samfunnsgruppe overvåkes, er sjansen stor for at overvåkingen vil spre seg og ramme andre grupper. Hvis kriminelle overvåkes, kan det på sikt lede til en svekket barrière mot å overvåke for eksempel politiske organisasjoner. Men organiserte kriminelle er i en særstilling. De er ikke bare involvert i drap, tortur, trafficking, massevoldtekter og organisert pedofili.De har også infiltrert hele det globale økonomiske systemet, slik at det ved første øyekast kan være vanskelig å skille mellom næringslivsledere og kyniske mordere. Dette er en gruppe som skiller seg tydelig fra både vanlige kriminelle og politiske organisasjoner. Overvåking av torturister og mordere vil neppe føre til at rettssikkerheten til andre samfunnsgrupper vil svekkes. Både etisk og juridisk er det relativt enkelt å sette opp et klart skille mellom de to.

Stoppe grusomheter.

Å overvåke en kriminell organisasjon bestående av tidligere soldater og krigsforbrytere fra for eksempel krigene i Tsjetsjenia og Kosovo vil sannsynligvis ikke medføre at jøder, sigøynere og homofile står i fare for å bli undertrykket i fremtiden. Nødretten vil trolig tilsi at risikoen for en slik fare oppveies av behovet for å stoppe de grusomme handlingene som organiserte kriminelle begår. Organisert kriminalitet er et av de største problemene verdenssamfunnet står overfor. Ulovlig våpenhandel gir næring til kriger hvor millioner av mennesker mister livet. Rundt 200 millioner mennesker er avhengig av narkotika, og flere millioner er ofre for trafficking og tvunget prostitusjon. Organiserte kriminelle er ansvarlige for dette. Mafiaen tjener ca. 1000 milliarder dollar årlig.Den globale økonomien vil trolig kollapse dersom organisert kriminalitet plutselig opphører. Organiserte kriminelle kjøper opp korrupte politikere, og investerer i aviser og TV-stasjoner. Mafiaen er blitt en del av det etablerte samfunnet. Den utgjør en trussel mot demokratiet og rettsstaten.

Grotesk vold mot barn.

Men først og fremst er det graden av volden som gjør overvåking nødvendig. Dette handler om torturister, barnemordere og krigsforbrytere. De kidnapper og voldtar småbarn. Hensikten med voldtektene er å bryte ned motstandsviljen til barna, slik at de blir medgjørlige når pedofile kjøper dem som slaver. De torturer mennesker, røsker ut øyne, klipper av fingre, river ut negler og kutter av kjønnsorganer.I mange tilfeller dreier det seg om tidligere krigsforbrytere som bruker så grov vold at selv Hells Angels og Bandidos blir redde.

Når det bør overvåkes.

Hvis norsk politi får vite at russisk mafia skal begynne å selge kidnappede barn fra Nepal i Norge, tilsier nødverge og nødretten at overvåking bør brukes for å stoppe slike kriminelle. Menneskerettigheter og individets rettssikkerhet bør heller styrkes på andre måter enn å la mordere herje fritt av frykt for at overvåking vil lede til et nytt GULag eller Holocaust. Dermed er det ikke sagt at generell samfunnsovervåking er riktig. Tusenvis av overvåkingskameraer i storbyer, biometriske ID-kort og DNA-registre utgjør en stor fare for enkeltindividets sikkerhet. Risikoen for misbruk er altfor stor til at de konsekvensetiske vurderingene som ligger til grunn for nødretten kan rettferdiggjøre denne type masseovervåking.

Målretting er nødvendig.

Generell overvåking kan riktignok fange opp terrorister og organiserte kriminelle, men det er likevel bedre å satse på økt målrettet overvåking av disse gruppene. Økokrim og Orgkrim bør styrkes betydelig, slik at det blant annet er mulig å fotfølge organiserte kriminelle. Et tverrpolitisk kontrollutvalg, hvor menneskerettighetsadvokater fra for eksempel Amnesty kan delta, bør vurdere om politiets beviser for alvorlig organisert kriminalitet er tilstrekkelige for å rettferdiggjøre overvåking ut fra de etiske prinsippene som nødverge og nødretten bygger på.Det er klart at reglene for nødvern ikke kan brukes for å overvåke mennesker bare på grunn av deres religion, hudfarge eller politiske overbevisning, så faren for at målrettet overvåking vil skli ut, er derfor relativt liten.

Er ikke ofre.

Venstresiden har ofte forsvart de kriminelles rettigheter, fordi forbryteren oppfattes som taperen og den svake part, et offer for systemet. Men organiserte kriminelle er ikke ofre. De kan sammenlignes med de kapitalistiske røverbaronene på 1800-tallet.Bekjempelse av organisert kriminalitet er en kamp mot globaliseringens negative sider. Riktignok kan organisert kriminalitet i høy grad stoppes ved å endre samfunnssystemet, men inntil slike endringer finner sted, bør enkeltindivider beskyttes mot organiserte torturister og massemordere.

Les mer om

  1. Kronikk