Så vet vi det: Skigåingens vugge sto i Kina
Viktige vedtak skjer ofte på den måten i Kina: De blir ikke opplest og vedtatt, men vedtatt og opplest.
Det måtte bare komme. 5. februar rullet det kinesiske kommunistpartiets velsmurte preppemaskin ut en artikkel med følgende overskrift i sitt hardtslående engelskspråklige hovedorgan, Global Times: «Skiing blossoms in Altay – the origin of human skiing – thanks to winter sports fever brought by Beijing Games.»
Altay ligger lengst nord i Xinjiang, Kinas store nordvestlige provins. Den har status som såkalt autonom region, og den tyrkisktalende uigur-befolkningen er den største blant mange andre etniske grupper.
Men hvorfor dette fokuset på Xinjiang når vinterlekene finner sted i Beijing, mer enn 2000 km borte?
Altay ligger nordvest i Kina.
Artikkelen gir selv svaret ved å trekke frem tre forhold.
Det storpolitiske kortet
Det første er at Dilnigar Ilhamjan (eller Dinigeer Yilamujiang i kinesisk transkripsjon), en av utøverne som tente den olympiske ilden, er uigur og kommer fra Altay-området. Området har fått navn etter fjellkjeden Altay, som strekker seg over et større område der Kasakhstan, Russland, Kina og Mongolia møtes.
I samme artikkel kommenterer en ekspert ved Kinas institutt for internasjonale relasjoner – trolig trygt plassert i Beijing – temaet: «Den blomstrende turismen, de gjestmilde menneskene og den frydefulle atmosfæren i Xinjiang gjenspeiler på en perfekt måte hvordan lokalbefolkningen, fjernt fra de fordreide og mørke beskrivelsene i Vesten, nyter regionens fredelige og harmoniske forhold.»
Ut fra slike utsagn er det vanskelig å tolke valget av den unge Dilnigar som fakkeltenner på noen annen måte enn som at hun er en brikke i et storpolitisk spill.
Det fremstår som en kynisk utnyttelse av en håpefull skiløper. En skiløper som for øvrig over lengre tid har trent i Norge med vinterlekene for øye.
Øyeblikkets store ære kan fort bli en helt urimelig belastning på så unge skuldre.
Det forhistoriske kortet
Det andre forholdet blir mer enn antydet i artikkelens overskrift og gnidd inn gjentatte ganger, nemlig at det skal være « ... internasjonalt anerkjent som det stedet der menneskehetens skigåing har sin opprinnelse».
Det håndfaste belegget for det er en hule med helleristninger som ble oppdaget i 2005 i lokaliteten Dundbulag, ca. 35 km fra Altay by. Det er en klassisk jaktscene med flere menneskefigurer på noe som ligner tønnestaver.
Kinesiske arkeologer var raskt ute med å hevde at helleristningene er 12.000 år gamle. De proklamerte at de var eldre enn noe av det som var funnet av helleristninger og rester av ski over Eurasias vide regioner.
To australske og en kinesisk arkeolog har imidlertid i en større anlagt faglig artikkel om bergkunst i Xinjiang-regionen imøtegått denne påstanden. De tidfester tentativt den aktuelle helleristningen til å være mellom 4000 og 5250 år gammel. (Rock Art Research 2016 – Volume 33, Number 1, P.S.C. TAÇON et al.)
Knut A. Helskog ved Universitetet i Tromsø er en nestor innen forskning på forhistorisk bergkunst. Han mener at ingen lokalitet kan påberope seg å være opprinnelsessted for bruk av ski og truger ut fra det vi i dag har av funn, historiske kilder og lingvistisk belegg over det nordlige Eurasia.
Ifølge Helskog er årsaken at det som forefinnes av funn gjennom tid og sted, er for tilfeldig til at man kan etablere en troverdig kronologi for spredning av bruk av ski eller truger.
Det etniske kortet
Altay-området har imidlertid en annen tradisjon som er betydelig mer levende enn bergkunst.
Det går ut på å lage sine egne treski og montere feller av hesteskinn under skiene.
Frem til ganske nylig ble de brukt til jakt og fremkomst. I dag er det blitt en blomstrende virksomhet for områdets tradisjonsbærere, som utgjøres av kasakher, mongoler og tuvinere, et turko-mongolsk folk som ennå ikke er anerkjent som en egen etnisk gruppe.
Det nye mantraet
I desember 2006 fant det sted en pressekonferanse i Folkets store hall i Beijing. Anledningen var at myndighetene i byen Altay overrakte to par tradisjonelle ski til henholdsvis landets nasjonalmuseum og sportsmuseum.
Begrunnelsen var den samme som det som etter hvert nærmest er blitt et mantra, nemlig at menneskehetens skigåing har sin forhistoriske opprinnelse i Altay-området.
Den som målbar denne påstanden, var ildsjelen Shan Zhaojian, født i 1938, en etnisk kineser opprinnelig fra den snørike Jijin-provinsen i Nordøst-Kina. Han har hatt en rekke sentrale verv innen kinesisk vinteridrett og ble også kinesisk mester på ski i 1957.
Fra da av har den strategiske satsingen på Altay-områdets skitradisjoner hatt to forløp, folkeforlystelse og faglige konferanser. Med entusiasten Shan Zhaojian som pådriver etablerte Altay by i januar 2006 en årlig festival for lokale skitradisjoner, blant annet med innlagt bueskyting. Med andre ord en ny vri på skiskyting.
Altay-erklæringen
I januar 2015 ble det arrangert en konferanse i Altay by med deltagere fra 18 land. Konferansen endte med den såkalte Altay-erklæringen. Den bare bekreftet det som var formålet med konferansen, nemlig å fastslå at menneskehetens glideflukt over snø begynte i Altay-området.
De internasjonale deltagerne, som den amerikanske Altay-entusiasten og skibomsen Nils Larsen, vegret seg mot å bli tatt til inntekt for en slik erklæring.
Viktige vedtak skjer ofte på den måten i Kina: De blir ikke opplest og vedtatt, men vedtatt og opplest.
Tre år senere, i 2018, fant en ny konferanse, også med internasjonal deltagelse, sted i Altay.
Skienes symbolikk
Mange oppfattet det trolig som naturlig at de to ungdommene ble valgt ut til å tenne den olympiske ilden i Beijing, begge var skiløpere. Men Kina har jo nok av meriterte utøvere i andre grener, som skøyter og kunstløp.
(Den andre, foruten Dilnigar Ilhamjan, var Zhao Jiawen. Han er etnisk kineser fra Shanxi-provinsen og kombinertløper, for øvrig Kinas første deltager i grenen i olympisk sammenheng.)
Forklaringen ligger trolig i Altay. Der er det stabile snøforhold og allerede fine vinteranlegg, som Jiangjunshan, Generalfjellet, bare noen minutter fra Altay by. Fremfor alt er det en levende skitradisjon, som vel å merke ikke er kinesisk, men er knyttet til folkegrupper som kasakher, mongoler og tuvinere, som sendes ut i snøen for å tiltrekke seg så vel kinesere som utlendinger.
Historisk sett har imidlertid Altay-området ikke vært underlagt kinesiske dynastier. Det kom ikke under fast kinesisk kontroll før kommunistenes inntog i Xinjiang i 1950.
Vinter-OL i uigurenes hjemland?
Lokale kommentarer med sans for olympisk historie har bemerket at det bare er to år til det er 100 år siden de første vinterlekene ble arrangert i Chamonix i 1924.
Det kinesiske utenriksdepartementets ordsterke talsmann Zhao Lijian har, ifølge den samme Global Times, i det siste stadig trukket frem de gode forholdene i Altay og henvist til emneknaggen «Jeg ønsker de olympiske vinterleker i Xinjiang velkommen».
Med andre ord: Mye tyder på at neste større politiske kampanje i Kina vil bestå i å prøve å bringe den olympiske ilden til uigurenes, kasakhene, mongolenes og de andre minoritetsfolkenes historiske hjemland.
