Det Nye snubler i busk, pels og jungel | Emilie Blichfeldt
Som ung kvinne med naturlig hår på kroppen fikk jeg oppslag i Det Nye – og har opplevd å være nyttig idiot for utseendeindustrien.
Denne historien handler om en industri som er i ferd med å pådra seg et omdømmeproblem på linje med tobakksindustrien.
Og som nå forsøker å spre et røykteppe omkring sitt ansvar for spiseforstyrrelser og andre psykiske lidelser hos unge kvinner.
Vi ønsker «å gå i dybden på det smale skjønnhetsidealet» het det i invitasjonen fra Det Nye.
Utrolig, tenkte jeg, at dette bladet, kjent for kroppspress og skjønnhetsdiktat, nå har snudd og vil slå et slag for mangfoldet, ja, til og med for naturlig hår på dameleggene!
Og det var ikke til å tro.
Det Nye driver propaganda for hårfjerning
«Når så du sist ei jente med pels på leggene eller busk under trusa?», spør Det Nye i introduksjonen av meg og tre andre jenter med kroppshår.
Lenger nede i saken brukes betegnelsen «jungel» for hår under armene.I en sak som skal skape forståelse for det å ikke fjerne kroppshår, velger bladet å bruke ord som inngår i hetsen mot kvinnelig kroppshår.
I en sak som skal skape forståelse for det å ikke fjerne kroppshår, velger bladet å bruke ord som inngår i hetsen mot kvinnelig kroppshår.
De bildene journalisten skaper, er standard propaganda for hårfjerning og har ingenting med naturlig kroppshår å gjøre.
Håret på mitt og andre kvinners venusberg er ikke en hindring bestående av kvist og kvast. Det er dusk, ikke busk.
Og Det Nye kan ikke dy seg.
Saken om kroppshår avsluttes med gode råd om hvordan man skal gå frem – om man velger å barbere seg.
I etterkant har jeg gjort det jeg burde tatt meg tid til i forkant. Jeg har studert Det Nye.
Jeg har satt meg inn debatten som kom i kjølvannet av deres «sminkefri-kampanje».
Det som er åpenbart, er at bladet føler et behov for å svare på kritikken mot utseendeindustrien. Alvorlige spiseforstyrrelser og depresjoner øker blant unge jenter.
Forskning peker mot en forbindelse mellom skjønnhetsdiktatet som jenter blir presentert for i blader og blogger, og utviklingen av et negativt og destruktivt selvbilde når vi sammenligner med det vi ser i speilet.
Et av årets mest leste innlegg på Aftenposten.no handler om kroppshår:
Skjønnhet er noe du kjøper på tube og flaske
Det Nye forsøker nå å fremstille det skjønnhetsidealet de promoterer som én mulighet blant flere.
«Problemet med sminke oppstår når du ikke lenger føler deg komfortabel uten», sier redaktør Karine Thyness.
Det Nye må bedømmes på hva det faktisk gjør, ikke hva det sier det vil gjøre.
I sin juli-utgave hadde bladet «usminket» som tema. Åtte kjendiser viste ansikt uten sminke.
Det Nye må bedømmes på hva det faktisk gjør, ikke hva det sier det vil gjøre.
Dersom Thyness åpner sitt eget blad, vil hun først og fremst finne «skjønnhetsseksjonen». Denne presenteres med en helside med overskriften SKJØNNHET over bildet av en samling tuber, krukker, flasker og flakonger.
De inneholder det bladet kaller «skjønnhetsprodukter».
Budskapet er klart: Skjønnhet er ikke noe du har. Det noe du kjøper.
Seksjonen består av reklamer og «redaksjonell omtale» av produkter, men det er nesten umulig å skille det ene fra det andre.
Den «redaksjonelle omtalen» er kun lett omskrivning av produsentenes reklame med tillegg av siklende, begeistrede kjøpsanbefalinger:
«Skjønne nyheter. Fyll opp baderomshylla.
Litt juksefarge gjør underverker for selvtilliten (Dior Bronze, 360 kr).
Med væromslag kommer humørsyk hud som er fet og tørr om hverandre, ikke glem å smøre hendene (Sprenhus Hand Lotion, 349 kr).
En elektronisk rensekost vil gjøre ansiktsrensen lekende lett (Mia 2 fra Clarisonic, 1700 kr).
Bruk oljen som et serum under ansiktskremen (Forever Youth Liberator Water-in-Oil, kr 925).»
Sitatrekken kunne fortsatt i all evighet.
Ingen produkter blir trukket i tvil uansett hvor mye hokus-pokus de lover.
Tidligere i år preget Caroline Berg Eriksens bare rumpe coveret av Det Nye. Aftenposten-journalist Amalie Lereng spør:
Usminket utgave kryr av reklame
Bruken av utseendeproduktene blir fremstilt som en selvfølgelig nødvendighet. Og det utseendet vi er utstyrt med fra naturens side, blir snakket ned.
Det Nye presenterer sin make-upartist og redaksjonssjef Mari Ruus og «produktene hun sverger til».
Ruus forteller at hun bruker sminke hver dag: «Uten farge i kinnene føler jeg meg helt grå i ansiktet … så jeg bruker alltid Claris Blush Prodige i fargen Miami Pink (kr 330) … Elsker denne fargen … siden jeg har øyenbryn som vokser nedover er jeg helt avhengig av å feste dem med en øyenbrynsgelé (…) jeg blir lett blank i t-sonen. Pudder er derfor et must … »
Ingen produkter blir trukket i tvil uansett hvor mye hokus-pokus de lover.
Det ironiske er at denne kritikkløse sminkeavhengigheten formidles som en del av Det Nye's «usminket»-utgave.
Presentasjonen av temaet i redaktørens leder forsterker inntrykket av at bladet ikke virkelig mener at sminkefri er like bra som sminket.
«Vi må vise frem morratrynet vårt oftere», skriver Thyness.
Morratryne? Jeg tviler på at et eneste av kjendisbildene var tatt spesielt tidlig på dagen.
Så hvorfor i all verden hekte et ord med negative assosiasjoner på det sminkefri? Hvorfor tryne? Hvorfor ikke ansikt?
«Ingen er sminket eller retusjert i hele bladet», lover Det Nye på forsiden av Usminka-utgaven. Men du skal ikke bla langt før det første fullsminkede ansiktet dukker opp.
Bladet er som før fylt av reklame. For sminke.
Det Nye er et kommersielt foretak. Virkelig sminkefri betyr tapte reklameinntekter.
Det er ikke en krone å tjene på naturlig kroppshår og usminket.
Silje Bakken (18) er lei av at folk skylder på kvinnebladene:
Kryp naken inn i en busk
En kroppspressutøver som Det Nye må settes under press gjennom kritikk av den virksomheten de bedriver.
Nå tror de kanskje at de kan fortsette som før etter sine tilsynelatende fremstøt for mangfoldet?
«Vi kan være bevisste vår påvirkningskraft», skriver Thyness og spør: «Er det noe vi kan gjøre på en annen måte?»
Ja! Her er noe å begynne med. Døp om skjønnhetsseksjonen til utseendeseksjonen.
Slik bryter dere ned den falske bevisstheten som gir utseendeproduktene monopol på skjønnhet. For dere mener vel at usminket er like vakkert som sminket?
Døp om skjønnhetsseksjonen til utseendeseksjonen.
Så kan dere innføre standard journalistiske kriterier innenfor denne seksjonen.
Hvis dere ikke har annet å komme med enn logrende variasjoner av reklameutsagn fulgt av begeistrede kjøpsoppfordringer, må dere heller ti stille.
Og en siste oppfordring: Ta en naken krypetur inn i et buskas, slik at dere opplever forskjellen på busk og dusk.
Vil du lese mer om kvinneblader og kroppspress?
Tidligere i år preget Caroline Berg Eriksens bare rumpe coveret av Det Nye. Aftenposten-journalist Amalie Lereng spør:
Det Nye svarer på kommentaren over:
Journalist, forfatter og skribent Mari Grinde Arntzen er bekymret for utviklingen av magasinene.
Følg Aftenposten Si ;D påFacebook, Twitter og Snapchat/Instagram (aft.sid)
