Vil Russland gripe inn militært i Hviterussland?| Arve Hansen
Hviterussland er strategisk og ideologisk nesten like viktig for Russland som Ukraina.
Store krefter er i bevegelse i Hviterussland – det strategisk viktige, men lille landet mellom Polen, Ukraina, Russland og Baltikum.
Fire netter på rad har vært preget av harde gatekamper. I Minsk, Homel, Brest, Pinsk, Navapolatsk og mange andre steder over hele landet har demonstranter og sikkerhetsstyrker barket sammen, og tirsdag begynte en generalstreik.
Situasjonen i Hviterussland minner på mange måter om Euromajdan-revolusjonen i Ukraina. Som i nabolandet, vinteren 2013–2014, består også den hviterussiske opposisjonen i 2020 av en bred, nasjonal bevegelse, uten felles ideologisk plattform eller sentralt lederskap.
Demonstrantene opptrer spontant og kollektivt for å oppnå bevegelsens eneste mål – å kvitte seg med president Aleksandr Lukasjenko.
Demonstrasjonene fortsetter i Hviterussland
Raskere utvikling enn i Ukraina
Forskjellen mellom disse to folkeopprørene er imidlertid at begivenhetene i Hviterussland utvikler seg mye raskere enn de gjorde i Ukraina. Allerede første natt så vi bilder av ekstrem politivold, blodige sammenstøt og hundrevis av skadede. Flere demonstranter har allerede mistet livet.
De påfølgende nettene er blitt enda verre, beskrevet av en av mine kontakter i Minsk som «en krigssone». Hvordan nettene fremover vil bli, er det få hviterussere som tør å tenke på.
Vold for å stoppe opposisjonen er imidlertid en risikabel taktikk. I Ukraina, da bilder og videoer av forslåtte demonstranter i Kiev ble spredt i 2013 og 2014, ble ikke ukrainere avskrekket, men sikrere i sin sak om at regimet måtte gå.
Fortsetter volden slik den har gjort de siste dagene, vil derfor opposisjonen mot Lukasjenko vokse, og et plutselig maktskifte bli mer og mer sannsynlig.
Hva som nå vil skje, avhenger også av en annen maktfaktor: Russland. Hvordan vil Russland reagere på folkeopprøret i nabolandet?
Et armensk scenario
Da folkemengder i Armenia tvang president Serzh Sargsyan til å tre av i 2018, meddelte lederskapet i Russland tidlig at de var opptatt av å beholde det gode forholdet til Armenia, og de gjorde sitt ytterste for å vise at Russland kom til å respektere utfallet av konflikten.
De aller fleste hviterussere håper på et slikt armensk scenario for Hviterussland, hvor det blir opp til hviterusserne selv å organisere overgangsfasen – uten innblanding utenfra.
Det er imidlertid viktig å understreke at Hviterussland for Russland er langt viktigere enn Armenia. Med en felles historie som strekker seg tilbake minst 1200 år, er Hviterussland etnisk, økonomisk, kulturelt og religiøst svært nært Russland. I tillegg er over 75 prosent av befolkningen primært russisktalende og oppfattes ofte som en større del av den «russiske» verden.
Et stort symbolsk tap for Russland
Siden det ikke er sikkert at et nytt politisk lederskap i Hviterussland vil fortsette den prorussiske linjen Lukasjenko har lagt seg på, vil en hviterussisk revolusjon potensielt kunne føre landet ut av Russlands interessesfære. Det vil bety et stort symbolsk tap for Moskva.
Videre er båndene så tette mellom russere og hviterussere at en vellykket oppstand mot Lukasjenko vil kunne ha en motiverende effekt på den russiske opposisjonen, som i løpet av de siste årene er blitt stadig mer aktiv.
En revolusjon i Minsk kan med andre ord bli starten på slutten for Putin.
Putin har foreløpig erklært sin støtte til sin hviterussiske kollega ved å gratulere ham med valgseieren, men ord er ikke nok til å stoppe krisen. Hvis Russland vil ha en garanti for fortsatt russisk innflytelse i nabolandet, vil ord måtte vike for handling.
Et ukrainsk scenario
Et mer ekstremt utfall av krisen er at Russland intervenerer militært for å sikre et resultat sammenfallende med russiske interesser.
I dagene etter Euromajdan-revolusjonen i februar 2014, benyttet Russland seg av kaoset og maktvakuumet i Ukraina til å okkupere og annektere Krim-halvøya og støtte separatistbevegelsene i Luhansk og Donetsk med våpen og militært personell.
Hviterussland er strategisk og ideologisk nesten like viktig for Russland som Ukraina, og mange hviterussere frykter derfor det de kaller et «ukrainsk scenario».
Lukasjenkos renommé sterkt svekket blant russerne
Problemet for Putin er hvordan en militær intervensjon skal kunne rettferdiggjøres i hjemlandet. I motsetning til revolusjonen i Ukraina, hvor det var en klar geopolitisk kontekst, er det ingen indikasjoner på at vestlige makter står bak opprøret i Hviterussland.
Tvert imot var valgfusket 9. august så tydelig og maktmisbruket så brutalt, at bildet av Lukasjenko som en sterk, men rettferdig «landsfader», er blitt kraftig svekket – også i Russland.
Det er bemerkelsesverdig at selv de to vidt forskjellige opposisjonslederne, Aleksej Navalnyj og Vladimir Zjirinovskij, begge har gått ut og kritisert Lukasjenko.
Med stadig økende intern opposisjon mot Putin, kombinert med uunngåelige vestlige reaksjoner og et nytt sett med økonomiske sanksjoner, vil prisen for en direkte militær intervensjon i Hviterussland mest sannsynlig bli for høy for Putin. Det er dermed mer trolig at Kreml vil velge en mer forsiktig fremgangsmåte.
Hviterusslands opposisjonsleder har forlatt landet
Et reaksjonært scenario
I denne første og mest kritiske fasen av revolusjonen er det sannsynlig at Russland vil bruke sin betydelige mediemakt for å motarbeide bildet av Lukasjenko som en diktatorisk leder, og samtidig benytte muligheten til å male et bilde av opposisjonen som destruktiv, anarkistisk og provestlig.
En slik informasjonskampanje vil være rettet både mot et hviterussisk, så vel som et russisk publikum. Det er heller ikke utenkelig at Kreml vil tilby hjelp til Lukasjenko i form av militære styrker eller politi, for å bistå i jobben med å slå ned på opprøret.
Russland vil bruke all sin informasjonsmakt
Skulle Lukasjenko likevel bli styrtet, vil Russland benytte seg av all sin informasjonsmakt, samt økonomiske, kulturelle og politiske innflytelse, for å sikre at en prorussisk kandidat kommer til makten.
Russland har erfaring med å påvirke valg, og deres strategi inkluderer bruk av propaganda, enorme trollfabrikker, hacking, fake news med mer, og det er liten grunn til å tro at Russland vil trå mer varsomt frem i det lille landet i deres egen bakgård.
Tiden fremover er med andre ord svært usikker for Hviterussland. Opposisjonen mot Lukasjenko vil helt sikkert fortsette, men vi bør også være klare over at den globale supermakten Russland vil gjøre alt den kan for å sikre at landets siste allierte østeuropeiske stat holder seg godt innenfor den russiske interessesfæren.
