Kronikk

Psykolog: Jeg har fått innblikk i torturkammeret

  • Karl Eldar Evang, psykolog og psykoanalytiker
Flere pasienter har under store psykiske anstrengelser fortalt meg hva de har blitt utsatt for av systematisk plaging og påføring av skader under fengsling og avhør i landet de har flyktet fra, skriver innleggsforfatteren. (Illustrasjonsfoto)

Som frivillig psykolog ved Helsesenter for papirløse migranter har jeg fått innblikk i noe som jeg ikke ønsket å vite om.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De siste dagene har det kommet sjokkerende og kvalmende nyheter fra etter offentliggjøringen av en rapport om CIAs bruk av tortur. Det har fått meg til å skrive noe om dette,men det handler om Norge.

I løpet av de fem årene jeg har jobbet som frivillig psykologved Helsesenter for papirløse migranter, har jeg fått innblikk i noe som jegikke ønsket å vite om. Jeg har fått innblikk i torturkammeret.

Flere pasienter har under store psykiske anstrengelserfortalt meg hva de har blitt utsatt for av systematisk plaging og påføring avskader under fengsling og avhør i landetde har flyktet fra.

Det å snakke om torturen vekker den til live igjen, her ognå.

Derfor ser jeg at mannen eller kvinnen som er i rommet med meg blir hvit ihuden, får mer oppsperrede øyne, svetter, skjelver, noen dissosierer og blirfjerne, de drar liksom et annet sted, og stemmen kan bli grøtete og talen merusammenhengende.

Frykten for ny tortur er noe av det verste

Noe av det verste disse menneskene har flyktet fra, erfrykten for at torturen skal begynne igjen. At den ikke er historie, men skalfortsette, kanskje i det uendelige, kanskje bare avbrutt av døden, slik enfortalte meg det.

Karl Eldar Evang

De som har fortalt meg om sitt torturkammer, har slik gjorten umenneskelig anstrengelse for å formidle hva dette dreier seg om.

Jeg har ofte problemer med å huske ordentlig etter en sliktime. Mye mer enn etter andre psykologtimer, jeg husker vanligvis godt hvapasienter forteller. Jeg må konsentrere meg sterkt for å gjenkalle enkeltheteri beretningene. Et akutt hukommelsesproblem slår inn for å skjerme meg motrealiteten.

Realiteten: Slag, voldtekter, hjelpeløshet

Realiteten av at det levende, pustende, tenkende og sårbaremennesket som jeg møter, har blitt bakbundet og hengt opp i en krok etter hendene.

Slått med spesialbatonger eller kabler, påført elektriske støt.

En har blittstengt inne i en celle som var som en kiste.

Noen har blitt voldtatt, ellermåttet se at andre har blitt voldtatt.

Total hjelpeløshet, innesperret. I livsfare.

Skader og nedverdigelsemålrettet påført av andre mennesker, av torturister, over tid. Over dager,uker.

Torturhetten

Det er ut fra de beretninger jeg har fått, ganske vanlig attorturister hindrer den torturerte i å se. Flere har fortalt om en hette de harfått over hodet.

En sa at den luktet av gammel oppkast fra tidligere fanger, enannen sa at den luktet av råttent gammelt blod.

En fortalte at det var umulig åikke brekke seg, straks hetten ble trukket over hodet.

Hetten hindrer at du kanse hvor slagene kommer, eller når skal smerten påføres.

Jeg har vanskelig for åslippe unna bildet av torturhetten, det har festet seg hos meg.

«En gang torturert, alltid torturert»

Felles for mine pasienter er at de har fått avslag på søknadom beskyttelse av Norge, de forteller at torturen de har opplevd har oftestikke blitt fulgt opp og spurt utfyllende om i asylintervjuet, selv om de harfortalt om det. De har ikke fått noenbehandling for psykiske plager etter tortur i Norge.

Nesten alle har store søvnvansker med ufyselige likeartedemareritt, hvor de igjen er utsatt for vold. Ofte reagerer de veldig sterkt påenkelte ting som bestemte lyder eller lukter som minner om torturen elleromgivelsene, de fungerer som triggere. De bringer torturen øyeblikkelig tilbakei rommet.

Som psykolog Nora Sveaas, vår fremst ekspert på tortur, har uttalt :«En gang torturert, alltid torturert.»

Norge mangler rutiner for å fange opp torturofre

I Norge finnes det i dag ingen systemer eller rutiner for åfange opp om flyktninger har vært utsatt for tortur. Det finnes ingen systematiskregistrering eller dokumentasjon av torturskader, være seg fysiske, som arr ogskader i vev, og tenner, eller psykiske skader, som man ser i posttraumatiskstresslidelse (PTSD).

Når torturen ikke blir dokumentert eller utredet og depsykiske skadene ikke blir behandlet, kan asylsøkere som har vært utsatt fortortur stå i fare for ikke bli trodd, selv der det finnes påvisbare skader ogsenfølger. Det skjønner man kan få avgjørende betydning for utfallet av en asylsak.

Kraftig begrenset helsehjelp til asylsøkere med avslag

Det er videre forskriftsfestet norsk politikk å begrenseasylsøkere med avslag sine rettigheter til helsehjelp kraftig. I hovedsak har debare rett til helsebistand når de kommer inn under kriteriene for øyeblikkelighjelp. Det innebærer at torturofre som kan slite med store fysiske og psykiske skader,ikke får den helseoppfølgingen som de er i stort behov av.

Helsesenteret forpapirløse migranter er basert på frivillige som trosser myndighetene, og jobbergratis. Dermed har ikke senteret kapasitet til mer enn et lavterskeltilbud, medsterkt begrenset åpningstid.

Uansvarlig av norske myndigheter

Norske myndigheter opptrer etter mitt syn direkte uansvarlig,de vender i realiteten et blindt innvandringsregulerende øye til torturerfaringene.De overlater dermed til asylsøkere og papirløse å bære den grusomme torturenvidere alene, i sitt sinn og på sin kropp.

Og når norske myndigheter i dag vil reagere sterkt, som vialle, med forferdelse og avsky over torturrapporten fra amerikanskemyndigheter, ja, da vil jeg forlange at de nå endelig tar ansvaret her hjemmefor mennesker som har vært rammet av tortur. De må lage systemer for screeningog utredning, videre for dokumentasjon av torturen av lege.

Det må legges tilrette for at fagfolk med spesialkompetansepå traumer får gjøre jobben sin med disse pasientene. Og forskrifter omhelsehjelp, som hindrer at traumatiserte asylsøkere med avslag får adekvathelsehjelp, de må endres.

For de torturerte er ikke bare langt borte, de er her.

Twitter: @KarlEldar

Les også:

Kronikk av tidligere forhørsleder:

Les også

«Vanntortur, søvnberøvelse, rektal rehydrering. Jeg er ikke overrasket. Jeg kan love dere at mye ennå er sensurert.»

Kommentar av Kristoffer Rønneberg:

Les også

Hva gjør vi for å straffe dem som beordret og utførte CIAs umenneskelige tortur? Ingenting.

  • Kommentar av Per Kristian Haugen: Torturen utfordrer USAs selvbilde

Ikke gå glipp av debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Psykisk helse
  3. Tortur