Kronikk

Rødt baserer sin Venezuela-politikk på falske nyheter og konspirasjonsteorier | Leiv Marsteintredet

  • Leiv Marsteintredet
    førsteamanuensis, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen

Mennesker i kø for utdeling av matkuponger, i byen Caracas i Venezuela i mai i år. Venezuela gjennomgår Latin-Amerikas verste humanitære krise i fredstid, mener kronikkforfatteren. Foto: Ariana Cubillos / AP / NTB scanpix

Forsvarer et autoritært regime som bedriver forbrytelser mot menneskeheten.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I en interessant kronikk i Aftenposten om Libya, snakker Rødts leder Bjørnar Moxnes om falske nyheter og hvordan disse kan ha ledet til NATO-bombingen av Libya og forbrytelser mot menneskeheten. I en annen debatt med Kristin Clemet i Dagbladet, forsvarer Moxnes sitt parti som «konsekvente demokrater».

Rødt scorer bra på meningsmålingene om dagen, og i Oslo har partiet 10 prosent oppslutning. Spørsmålet er om 10 prosent av Oslos og 4–5 prosent av landets befolkning er klar over at overfor Latin-Amerika, baserer Rødt sin politikk nettopp på falske nyheter og konspirasjonsteorier for å forsvare et autoritært regime som bedriver forbrytelser mot menneskeheten.

Leiv Marsteintredet er førsteamanuensis, Institutt for sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen. Foto: UiB

Falske nyheter og desinformasjon

I Libya-kronikken uttrykker Moxnes bekymring for de fatale konsekvenser falske nyheter kan ha. Det er en bekymring jeg deler. Derfor er det inkonsekvent når sentrale medlemmer av og lokallag i Rødt diskuterer «økonomisk krigføring» eller «sabotasje» som en sentral årsak til krisen i Venezuela.

Den økonomiske krigføringen regimet i Venezuela hevder har eksistert i mange år, er en fiksjon som føyer seg inn i de mange konspirasjonsteoriene skapt av myndighetene opp gjennom årene. I Venezuela tok den økonomiske krigføringen over for den mediale-, psykologiske- og elektroniske krigføringen. Alle krigene ble «avslørt» av Chávez for så å bli fanget opp og videreformidlet av hans støttespillere verden rundt, blant andre Rødt.

Hverken sabotasjene eller krigene var reelle, men i sum var de desinformasjon som søkte å skjule virkeligheten og hjelpe Venezuelas regjering å fraskrive seg ansvaret for utviklingen vi ser i dag. Når Moxnes selv er klar på farene ved politikk basert på falske nyheter og desinformasjon, er det overraskende at hans eget parti selv baserer sin politikk på det samme.

Les også

«Står du i ledtog med denne mannen?», spurte avhørerne før de ga fangene elektriske støt

Rødt som konsekvente demokrater

Moxnes hevder at Rødt er «konsekvente demokrater». På tross av at ingen partier er helt konsekvente demokrater, må man ta Moxnes på alvor. Han setter en høy standard for sitt parti og sine medlemmer. Som et minstemål bør da Rødt konsekvent fremme frie og rettferdige valg og kritisere det motsatte. I tilfellet Venezuela derimot, finner partiet det opportunt å tilsløre virkeligheten og kaller valgledsagelse for valgobservasjon.

Forskjellen mellom internasjonal valgobservasjon og valgledsagelse er viktig. Den første er uavhengig, troverdig og har internasjonal status og anerkjennelse i EU, Organisasjonen av Amerikanske Stater og OSSE. Den siste er ikke uavhengig av et lands myndigheter, og fungerer kun for å legitimere valget myndighetene organiserer. En landsstyreuttalelse fra oktober 2017 viser at det er åpenbart at Rødt ikke vet hva forskjellen er.

Bjørnar Moxnes (bildet) setter en høy standard for sitt parti og sine medlemmer. Som et minstemål bør da Rødt konsekvent fremme frie og rettferdige valg og kritisere det motsatte, mener Leiv Marsteintredet. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

I et forsøk på å legitimere regional- og lokalvalgene i Venezuela i fjor, trekker Rødt frem en relativt høy valgdeltagelse og et godkjent-stempel av «70 internasjonale valobservatørar». Dette er faktisk feil.

Det var ingen internasjonale valgobservatører ved disse valgene i fjor (eller i år). Det var en rekke valgledsagere som forsøkte å hjelpe regimet i å selge valgene som demokratiske. Oppblomstringen av slik useriøs valgledsagelse er et demokratisk problem da den trekker i tvil legitimiteten og integriteten til seriøse valgobservatører. Om Rødt er konsekvente demokrater, bør partiet heller bekymre seg for denne utviklingen enn å gå god for valgledsageres legitimering av udemokratiske valg.

Les også

Aftenposten mener: Venezuelas tragedie fortsetter

Fornektelsen av en humanitær krise

Den humanitære krisen i Venezuela er et faktum. Underernæringen hos barn når i mange områder nivåer WHO og UNHCR definerer som humanitær krise eller unntakstilstand. 87 prosent er fattige eller ekstremt fattige. Mange sulter, og vanlige sykdommer og enkle infeksjoner kan være dødelige grunnet medisinmangel.

Mellom 1 og 3 millioner har flyktet fra landet det siste halvannet året. Årsaken ligger i vanstyret som har krympet økonomien med 35–40 prosent de siste fire årene, verdens høyeste inflasjon og en halvert oljeproduksjon siden år 2000.

Moxnes mener nok alvor med «[a]t alle har samme menneskeverd ...» som han skriver i sin kronikk, men hvorfor bestrider da leder av Rødts Internasjonalt utvalg, Marianne Gulli, at det er en humanitær krise i Venezuela?

I en debatt organisert av Caritas i februar i år, innrømmet Gulli (der hun opptrådte som representant for Latin-Amerika-gruppene i Norge) at det er problemer i Venezuela, men stilte spørsmål om hvem som har rett til å definere og erklære en humanitær krise, og til hvilket formål?

The Norwegian Venezuelan Justice Alliance

Formålet, ifølge Gulli, kunne nemlig være å rede grunnen for en «humanitær intervensjon» i Venezuela. Det Gulli og trolig Rødt dermed mener er at Caritas burde gå bort fra anerkjente kriterier for krisebegrepet, og underrapportere eller desinformere om krisen. Det er sikkert politisk opportunt for regimet i Caracas, men det tjener ikke den venezuelanske befolkningen.

Spørsmålet blir da hvorfor det er greit for Rødt å erklære humanitær krise i (langt bedre stilte) Hellas i 2013, men ikke i Venezuela som gjennomgår Latin-Amerikas verste menneskeskapte, økonomiske, sosiale og humanitære krise i fredstid? Er grekere verdt mer enn venezuelanere?

Les også

Nye «sterke menn» vokser frem over hele verden. USAs dårlige eksempel er én viktig årsak, mener eksperter.

Venezuela og forbrytelser mot menneskeheten

Moxnes refererer i sin kritikk av norske myndigheter og NATO til Human Rights Watch' uttalelse om at det kan ha blitt begått forbrytelser mot menneskeheten i Misrata-området i 2010.

FNs høykommissær for menneskerettigheter og Human Rights Watch har uttalt det samme om Venezuela. Og kun 9 dager etter at president Maduro ble gjenvalgt (i et valg bare godkjent av de samme valgledsagerne kun Rødt anerkjenner), konkluderte et internasjonalt ekspertpanel utnevnt av OAS i en 400 siders rapport at det er rimelig grunn til å hevde at venezuelanske myndigheter har begått forbrytelser mot menneskeheten.

Mens Rødt trolig anerkjenner valget av Maduro som demokratisk, så er vi andre ikke overrasket over regimets mulige forbrytelser mot menneskeheten. Moralen må være at konsekvente demokrater neppe bør basere sin politikk på desinformasjon og falske nyheter.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Venezuela
  2. Falske nyheter
  3. Libya