Kronikk

Tungtvannsaksjoner på Vemork ble iverksatt mot bedre vitende | Hans Christofer Børresen

Det var allerede kjent at tyskerne hadde oppgitt sitt atomvåpenprosjekt.

Tiden har stått stille i tungtvannskjelleren på Vemork. Kronikkforfatteren skriver at tyskernes planer om å bruke tungtvann i tilknytning til atomvåpenproduksjon var avblåst allerede før den mislykkede britiske aksjonen i november 1942, og at dette var kjent blant de allierte. Håkon Larsen Mosvold / NTB scanpix

  • Hans Christofer Børresen
    Dr. med.

Sannheten er ikke bare krigens første offer, men har også problemer med å overleve seieren. Det har debatten høsten 2018 om skjønnmaling av fortellingen om den annen verdenskrig ettertrykkelig slått fast.

Et eksempel på vanemessig feiloppfatning sto å lese i Aftenposten 11. desember 2018: Oddmund Hammerstad påsto at «De allierte trodde … at Nazi-Tyskland utviklet en atombombe med tungtvann som nødvendig ingrediens» og at dette gjaldt på tidspunktet for den imponerende sabotasjeaksjonen mot tungtvannsfabrikken på Vemork i februar 1943.

Nå er ikke tungtvann en ingrediens i atombomber, men kan derimot brukes i en atomreaktor. Våpen-plutonium kan så ekstraheres fra brukte reaktorstaver.

Hans Christofer Børresen

Tysk atombombe skrinlagt før Vemork-aksjon

Det som historikere, museumsfolk og TV-produsenter ikke vil innrømme, er at rustningsminister Albert Speer med Hitlers samtykke valgte å avblåse hele kjernevåpenprosjektet sommeren 1942, altså allerede før den forhastede og tragiske kommandoaksjonen mot Vemork i november 1942. Dette er nå velkjent, men det forties at aktører på alliert side fikk vite det gjennom flere kanaler.

Tyskerne droppet våpenprosjektet fordi det ville ta for lang tid: Selv med uavbrutt tilførsel av tungtvann fra Hydro ville krigen være avgjort før atomvåpen kunne være klare til bruk. Arbeidermuseet på Rjukan driver altså villedende reklame når de inviterer folk til å besøke «stedet der Hitlers drøm om atomvåpen ble lagt i grus en kald februardag 1943».

Noen av tungtvanns-sabotørene fra Kompani Linge tilbake på gamle tomter i anlegget på Vemork i 1964. Det var her de utførte en av krigens mest berømte sabotasjeaksjoner natt til 28. februar 1943. Aage Storløkken / Aktuell / NTB scanpix

  • Her kan du lese hva Store Norske Leksikon skriver om de ulike tungtvannsaksjonene mot Norsk Hydros anlegg på Rjukan.

Hemmelighold og kostbare tabber

Det er overveiende sannsynlig at mesterspionen Paul Rosbaud rapporterte fra Berlin til etterretningsorganisasjonen SIS/MI6 i London om Werner Heisenbergs briljante forelesning 4. juni 1942 hvor han i detalj beskriver tungtvannets rolle i plutoniumsveien til atombomben. SIS blånekter imidlertid innsyn i sine arkiver fra den gang. Hemmelighold misbrukes ofte, som kjent, til å dekke over kostbare tabber.

Imidlertid har vi et vitnesbyrd fra øverste britiske etterretningshold om at Rosbaud deretter ga beroligende informasjon om at Heisenbergs kjernefysiske våpenprosjekt ble lagt på hyllen, men at arbeidet med å utvikle en energiproduserende tungtvannsreaktor skulle fortsette. Mannen som leste Rosbauds rapporter om dette, var fysikeren R.V. Jones, pionér i vitenskapelig og teknisk etterretning, og også elektronisk krigføring.

Nordmenn informert av mesterspion

Rosbaud besøkte dessuten Oslo like etter Heisenbergs forelesning og informerte da sine norske venner som brakte opplysningene videre til SIS (opplyst av Arvid Brodersen i 1993). Videre fikk professor Leif Tronstad beroligende opplysninger som stammet fra to antinazistiske fysikere: Hans E. Suess var tysk inspektør på Vemork. Han fortalte Jomar Brun, sjef for hydrogenfabrikken, under stor personlig risiko at tungtvannet skulle brukes til en uranreaktor, men at det ikke var fare for tysk atombombe.

Derimot er det ikke sikkert at Tronstad fikk rapport om Hans Jensens forelesning ved Universitetet i Oslo i august 1942. Jensen fikk i 1963 nobelprisen i fysikk. Tronstads unge venn, fysikeren Harald Wergeland, hørte Jensens foredrag og rapporterte videre til SIS. Hans Jensen slo også fast at det ikke var noen fare for tysk atombombe.

Fysikerne Otto Hahn og Lise Meitner. Leif Tronstad fikk informasjon som stammet fra Meitner om at det ikke var noen fare for noen tysk atombombe. Max Planck Archive, Berlin

Fra Stockholm fikk Tronstad imidlertid tilsvarende vurderinger som stammet fra toppfysikeren Lise Meitner. Hun hadde vært den intellektuelle kraft bak den forskning i Berlin som ga Otto Hahn nobelprisen for oppdagelsen av kjernespaltning i uran. Meitner var østerriksk jøde og måtte flykte i 1938. Det var en skandale at hun ikke fikk del i Hahns nobelpris.

Den skarpsindige Tronstad merket seg for øvrig at tyskerne åpenbart ikke anså tungtvann for å være særlig krigsviktig siden de lot være å ta i bruk «forbrenningsmetoden» som kunne øke utbyttet av tungtvann vesentlig, riktignok på bekostning av litt lavere produksjon av nitrogengjødsel.

Krisemaksimering av tysk atomtrussel

C. P. Snow advarer i boken Science and Government mot å la frykt skade dømmekraften. Professor Leif Tronstad var åpenbart av de få som holdt hodet kaldt på tross av utbredt panikk for tysk atombombe. R.V. Jones påpekte at overdrevent hemmelighold er direkte farlig fordi det kan hindre kritisk informasjon i å nå frem til aktører som virkelig trenger den.

Mye tyder på at Tronstads innsikt ikke ble etterspurt av beslutningstagere på øverste nivå. Dessuten ble krigsaksjonene mot tungtvannet drevet frem av general Leslie R. Groves, i virkeligheten mot bedre vitende.

Groves var sjef for USAs atombombeprosjekt. Han var bygningsingeniør og hadde bygget Pentagon. Han var en effektiv, men upopulær administrator. Hans forståelse av kjernefysikken var mangelfull, og det tillot ham uhemmet krisemaksimering av den tyske atomtrusselen. Først i 1944 innrømmet Groves overfor den polske fysiker Józef Rotblat at en tysk atombombe ikke lenger var del av trusselbildet. Rotblat forlot da atombombefabrikken i Los Alamos og fikk fredsprisen i 1995 for sitt arbeid for å bli kvitt kjernevåpen.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Atomvåpen
  3. Rjukan
  4. Webview

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kort sagt, fredag 25. januar

  2. KRONIKK

    2018 ble et annus horribilis for rettsstaten. Her er fire ønsker for et bedre 2019.

  3. KRONIKK

    Helseministeren tilslører hva helsepersonell har lov til å søke av informasjon i pasientjournalen

  4. KRONIKK

    Dårlig samarbeid mellom hjelperne skader barnevernsbarn

  5. KRONIKK

    Venezuela – fra nasjonal tragedie til regional konflikt?

  6. KRONIKK

    Går hardt ut mot Kulturdepartementet og Nasjonalmuseet: Er i ferd med å gjøre oss til en fattigere kulturnasjon