Skal strømprisene bli Arbeiderpartiets undergang?

Åpent brev til statsministeren.

Det er vanskeligere tider. Ikke bare krig, men inflasjon og stigende matpriser gjør oss urolige. Det slår ut på meningsmålingene, og det slår særlig negativt ut for ditt parti, Jonas. Årsakene til at Arbeiderpartiet faller så drastisk, kan være flere, men jeg våger den påstanden at det er harmen forbundet med strømprisene som ligger i bunnen, det er her det stikker. Hvorfor? Fordi vi ser, og vi delvis skjønner, logikken bak stigende priser og renteoppgang, men den enorme økningen i strømkostnadene forstår vi ikke – særlig fordi prisene eskalerte i 2021, lenge før russerne invaderte Ukraina. Det som slår meg i øynene når jeg leser avisinnlegg og kommentarfelt om dette, er det underliggende raseriet. Folk føler seg vanstyrt. Den tilliten som politikere er avhengige av, står i fare for å bli erstattet av forakt.

Jeg fikk nylig fakturaen for desember, og den tilsvarer, etter fratrukket strømstøtte, en tredjedel av det jeg betalte for tolv måneder i årene før 2021. Jo da, jeg klarer den, men jeg spør meg selv: Hvordan kan det ha seg at strøm, levert av selskaper som er 90 prosent eid av det offentlige, og som det koster 12 øre pr. kilowattime å produsere, er blitt forvandlet til denne rekordhøye regningen? Jeg er en gjennomsnittlig intelligent person, og jeg har forsøkt å forstå det, men jeg får det bare ikke inn i hodet. Enkelte dager koster strømmen meg førti–femti ganger mer enn det koster å produsere den. Nyttårsaften var strømprisen i Sør-Norge tolv ganger så høy som i Sverige.

Dere har mistet kontakten med folket

Jeg skal peke på tre faktorer som jeg mener har noe med den synkende oppslutningen for partiet ditt å gjøre, Jonas, og i den forbindelse har jeg også tre spørsmål til deg.

For det første tror jeg altfor mange politikere – dessverre også dere i regjeringen – har mistet kontakten med borgerne. Jo, dere sier at dere skjønner folks bekymringer, men det lyder hult. Stortingspolitikerne har selv sørget for at de er blitt en lønnsadel, og man kan spørre seg om de dermed har mistet forståelsen for en dårligere stilt families økonomiske vilkår. Det er også slik at 116 representanter benytter seg av gratis pendlerboliger hvor de ikke betaler strømmen selv.

Så jeg spør deg, statsminister: Kunne det fremmes et forslag om at også de 2/3 av stortingsrepresentantene som bor i pendlerboliger, betaler sin egen strøm – iallfall de som i liten grad benytter seg av boligen på hjemstedet sitt?

Du kan si at dette er en bagatell, men jeg mener det er en viktig symbolhandling. Det viser solidaritet med dem som sliter med å betale strømmen. Kanskje disse politikerne til og med må fryse litt, ta på en ekstra genser. De vil samtidig oppdage at strømstøtten slett ikke slår så positivt ut på regningene som man skulle tro av alle de fagre ord dere kommer med.

Dere har mistet språket

Langt viktigere er å spørre om dere har mistet språket. Det er ikke bare det at regjeringen, med ditt parti i spissen, ikke lenger synes å ha en fortelling om energisituasjonen som vi tror på, det er som om setningene, ordene, ikke skaper mening. Istedenfor et begripelig resonnement får vi en blanding av innøvde fraser og floskler. Kort sagt: Dere makter ikke å forklare folk hvorfor de må fryse i boligene sine.

Jo, jeg vet at strømkrisen ikke er Arbeiderpartiets feil alene. Fra og med 1991 (Energiloven) har dere gått hånd i hånd med Høyre når det gjelder liberaliseringen av kraftmarkedet. Men det jeg etterlyser, er en god – kall det gjerne pedagogisk – redegjørelse som hjelper oss borgere til å forstå energipolitikken og hvorfor den nå ikke fungerer. Når dere står frem i mediene, gir dere inntrykk av at dette kan besvares med to setninger, at alt er såre enkelt.

Tro meg, jeg har prøvd å forstå strømproblematikken, og jeg må innrømme at jeg blir mer forvirret desto mer jeg forsøker å trenge inn i dette konglomeratet av historiske linjer og aspekter, fra Rjukanfossen til Nord Pool. Har Norge nok kraft, når vannkraften suppleres med kraft fra vind og sol, eller har vi ikke nok kraft? NVE sier at vi vil ha kraftoverskudd helt til 2040, mens Statnett sier at vi kan få kraftunderskudd allerede om fire år. Noen mener vi er avhengige av å importere kraft, andre at det bare er helt unntaksvis vi ikke har en tilstrekkelig energiforsyning. At prisene skjøt voldsomt i været i 2021, kan iallfall ikke skyldes at vi hadde for lite kraft i Norge, vi hadde overskudd og eksporterte ti prosent av samlet produksjon. Nok egen kraft, allikevel skyhøye priser.

Jeg leser om ACER, om utenlandskablene, alle argumentene for og imot disse. Jeg leser om fyllingsgraden i norske vannmagasiner, om gass-, kull- og CO₂-priser i Europa. Jeg studerer argumenter for og imot makspris på strøm eller et toprissystem (egne priser i Norge). Ulike eksperters skråsikre meninger spriker i alle himmelretninger.

Og hvorfor skal staten håve inn så mange titalls milliarder på den dyre strømmen? Halvparten går til ulike former for strømstøtte, men burde ikke også resten gis tilbake til innbyggerne? Nå sluses det elegant inn i budsjettet – som om vi plutselig var pålagt en ekstra skatt. Og hva med alle disse strømselskapene med sine lokkende avtaler, trenger vi dem i det hele tatt?

Selv melder jeg pass. Jeg sitter med en følelse av at det er umulig for en legmann å få oversikt over virvaret av brikker, orientere seg i dette kaoset av motstridende påstander og forklaringer, og jeg tenker at det ikke burde være sånn, at det er et indisium på at politikerne har brakt landet inn i et uføre.

En ting er å ha et strømsystem som folk er uenig i. Noe annet er å ha et system vi ikke skjønner, selv om vi bruker tid og krefter på å forstå det.

Mitt spørsmål er derfor: Ville det være mulig for regjeringen å komme med en skriftlig redegjørelse, på ikke altfor mange sider og i et lett forståelig språk, som forklarer energihistorikken og -situasjonen i Norge, og hvor flest mulig aspekter er tatt med, og hvor både pro- og kontraargumenter blir luftet?

Vi er garantert mange som gjerne vil bli opplyst om hvorfor strømprisen i vannkraftlandet Norge skal bestemmes av kraftprisen i et Europa med kraftunderskudd. Hvis regjeringen mener at dagens krise bare er et øyeblikksbilde og at det derfor er uheldig å agere ut fra dette – ja, så må dere gjøre bedre rede for gevinsten med dagens system enn dere så langt har gjort.

Mange lurer på hvorfor vi skal gi fra oss et av de største fortrinnene vi har som nasjon: en ren og fornybar energi i form av et imponerende utbygd vannkraftsystem («arvesølvet»). En lav og stabil energipris har også vært forutsetningen for den kraftforedlende delen av industrien vår, som står for halvparten av fastlandsindustriens eksport.

Alt dette kunne bli klargjort i en vakker brosjyre som ble delt ut til alle landets husstander. Er det mulig, Jonas? Med den enorme fortjeneste staten har av de høye strømprisene, burde penger ikke være noe problem.

Dere har mistet evnen til å styre

Regjeringen skryter av å ha gitt oss verdens beste strømstøtte. Men det hjelper ikke å skryte av verdens fineste glasur, hvis kaken under er råtten. Mange mener at dagens strømsystem ikke fungerer. De ønsker ikke glasur, de vil at politikerne baker en ny kake.

Før var strøm nærmest å regne som en kommunal tjeneste, på linje med vann, men nå har den blitt en vare, og denne varen skal selges til høystbydende i et marked, som attpåtil av og til er spekulasjonsdrevet (man holder igjen strøm for å få en høyere pris senere).

Det er dette folk reagerer på. For burde ikke strøm regnes som en strategisk viktig ressurs og som en del av den livsnødvendige infrastrukturen i det norske samfunnet? Vi bor langt mot nord, vi varmer opp husene våre med elektrisitet, og vi bruker elektrisitet til å lage mat. Hvorfor kan ikke da strøm ha en forutsigelig pris som gjenspeiler kostnadene ved å produsere den? Hvorfor skal den bli gjort om til marked?

Mange ønsker at vi skal reforhandle avtalene med de europeiske landene vi har strømutveksling med. Er den lille norske eksportkapasiteten, våre leveranser av «balansekraft», så viktig for EUs veldige strømmarked at vi ikke kan trekke oss ut av det?

Noen mener at våre forpliktelser gjennom EØS-avtalen stenger enhver mulighet for endringer. Andre hevder at det må finnes utveier innen dagens EØS-regelverk, at vi for eksempel kan innføre en makspris på strøm innenlands, som Frankrike har gjort. De peker også på at Norge er i en sterk forhandlingsposisjon ved at vi er en viktig leverandør av gass til EU.

Alt av løsninger skal vurderes, gjentar regjeringen. Men det skjer ingenting.

Hele det uoversiktlige strømkomplekset har gjort meg redd for at politikerne har mistet evnen til å styre landet. Jeg er derfor mer enn nysgjerrig på hva du som statsminister mener om dette. La oss gjøre et tankeeksperiment: I en avstemning sier det norske folk ja til å reforhandle strømavtalene med europeiske land.
Mitt spørsmål er: Tror du dette overhodet er mulig? Jeg spør ikke om det er riktig, men om det er mulig for norske politikere å ta tilbake kontrollen over strømprisen hvis man ønsket det.

Jeg håper at du svarer ja, Jonas, at du forsikrer oss om at politikerne i dag – hvis det kom til en reforhandling – ikke er blottet for handlekraft, kreativitet og juridisk kompetanse.

Svarer du nei, ville det være ensbetydende med å si at det kraftsystemet vi nå er en del av, er så ufattelig komplisert, og i tillegg så bindende, at det har tatt makten fra norske politikere. Storting og regjering er redusert til en forsamling avmektige tilskuere.

Hvorfor skriver jeg dette? Jeg gjør det fordi sosialdemokratiet er et prosjekt jeg har atskillig sympati for, og fordi det smerter meg å se på hvordan strømpriskrisen destruerer et parti som har en tradisjon for å være et pålitelig styringsparti.

Vi lever i et land som har både forutsetningen og muligheten for å holde en lav kraftpris. Det har vært en avgjørende faktor når det gjelder næringsliv, velferd og livskvalitet. Med det grunnlaget tidligere generasjoner har lagt og med de planene for videre kraftutbygging som allerede eksisterer, skal strøm være billigere i Norge enn i resten av Europa. Når den ikke er det, når strømmen av og til er dyrest i Europa, oppleves det som et politisk svik.

Hvis ikke noe raskt blir gjort for å gå til roten av årsakene til de høye strømkostnadene, for deretter å finne løsninger, er jeg stygt redd for at Arbeiderpartiet vil skades enda mer. Og det er ingen grunn for Høyre til å godte seg. Dersom krisen resulterer i at de får regjeringsmakten, og strømkostnadene forblir like utålelige, vil det samme raseriet raskt desimere også Høyre. Vi har da mistet begge våre styringspartier, og vi sitter igjen med en drøss mindre partier med hvert sitt pragmatiske mål. Norsk politikk vil bli like kaotisk som strømsystemet.

Jeg nekter å tro at du vil la det skje på din vakt, Jonas. Jeg håper også at du i de kommende månedene vil motbevise min frykt: Du vil vise at Arbeiderpartiet og regjeringen ikke har mistet kontakten med virkeligheten. At dere ikke har mistet evnen til å forklare. At dere ikke har mistet politikkens mulighet til å styre når markedskreftene truer med å føre landet inn i en uønsket situasjon.