Norges sårbarhet for droner var velkjent. Russlands krig har gjort sårbarheten farligere og synligere.

  • Bruno Oliveira Martins
Anti-droneteknologien klarer ikke å skille tydelig mellom dronebrukere som har onde hensikter, og de som bruker droner til uskyldig fritidsbruk, skriver kronikkforfatteren.

Sannsynligvis vil politikere og embetsverk iverksette anti-dronetiltak som har ligget i skuffen i lengre tid. Det er på høy tid.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

De siste ukene har droner skapt overskrifter i Norge: Droner er sett ved flere oljeplattformer og kraftanlegg. Droner har fløyet for nær flyplasser og ført til midlertidig stenging. Russiske statsborgere er blitt arrestert på norske grensestasjoner og flyplasser på vei tilbake til Russland med droner og data innsamlet av droner.

Dette er åpenbart for mye til at det kan være tilfeldigheter. Samtidig foregår det noe dypere og mer problematisk her: I årevis har Norge vært dårlig forberedt på å møte dronetrusselen. Dagens situasjon med hybridkrig i og utenfor Ukraina har gjort denne sårbarheten farligere og synligere.

Dronetrusler i Norge

I en risikovurderingsrapport fra 2017 beskrev Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgjengeligheten og utbredelsen av billige droner som en sikkerhetstrussel for norske sivile og militære anlegg.

Siden den gang har offentlige institusjoner og private selskaper innført regulatoriske, forebyggende og beskyttende tiltak mot dronetrusselen i sivile nasjonale sammenhenger.

Mange initiativer har imidlertid tapt i kampen om oppmerksomhet.

I 2017 fikk for eksempel Politiets bombegruppe i Oslo ansvar for politiets dronebekjempelse og for å opparbeide teknisk ekspertise. Den er det nasjonale kontaktpunktet for andre partnerorganisasjoner innen anti-droneteknologi.

Bombegruppen publiserte i desember 2018 en rapport som kartla risikolandskapet og la frem anbefalte tiltak for detektering og bekjempelse av droner for Politidirektoratet.

Men ingen oppfølging av betydning skjedde.

I dag er politiet fremdeles stort sett dårlig forberedt på å bekjempe uønsket droneaktivitet, slik Aftenposten påpekte 20. oktober 2022.

Ulovlig droneflyvning rundt flyplasser

Droner nær flyplasser fortsetter å skape utrygghet. I løpet av en vanlig måned kan det være flere titalls tilfeller av ulovlig droneflyvning rundt flyplasser i Norge.

Avinor har bekreftet at de gjør opp til 50 droneobservasjoner hver måned på Gardermoen alene. De har ansvaret for driften av norske flyplasser.

I likhet med andre flyplassoperatører over hele verden bruker de teknologiske hjelpemidler for å oppdage droner. Avinor kan derimot ikke gjøre noe for å stoppe dronene eller sette dem på bakken, men må kontakte politiet.

I tillegg er det vanskelig å skille en droneflyver med onde hensikter fra en harmløs droneflyver som kanskje ikke engang kjenner til reglene for droneflyvning.

Jusen henger etter den teknologiske utviklingen

Situasjonen er betydelig mer komplisert ved offshore oljeplattformer.

På norsk jord er det politiet, Forsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) som har det overordnede ansvaret for dronebeskyttelse og risikovurdering. Installasjoner til sjøs er underlagt et annet juridisk rammeverk. Det kompliserer saken ytterligere.

For offshore- og petroleumsinstallasjoner ligger ansvaret for risikohåndteringen hos operatørene:

  • De har plikt til å etablere og håndheve sikkerhetssoner rundt installasjoner og anlegg.
  • Sikkerhetssonen skal være 500 meter både horisontalt og vertikalt.
  • Ansvaret deres omfatter overvåking av disse sonene og handling – herunder fysiske tiltak – hvis krenkelsen av sikkerhetssonen innebærer en alvorlig fare for sikkerheten på installasjonen.
  • Likevel kan ikke operatørene avskjære droner. I skrivende stund er det bare politiet som har denne myndigheten.

Dette eksempelet illustrerer hvordan jusen henger etter den teknologiske utviklingen og skaper paradokser: Operatørene har ansvaret for å håndtere sikkerhetsrisikoer, men de har ikke har lov til å iverksette nødvendige tiltak.

Alle disse situasjonene advarte vi om i Prios rapport fra februar 2020 om teknologi for dronebekjempelse og dronesårbarhet i Norge.

Hva gjør man med en uønsket drone?

Det finnes mange typer anti-droneteknologi, både for å oppdage droner (radar, RF, elektrooptisk, infrarød, akustisk og kombinasjoner av de nevnte) og å angripe dem (RF-jamming, spoofing, laser, mikrobølgeenergi, fangnett, prosjektiler, kollisjonsdroner og kombinasjoner av de nevnte).

Disse er beskrevet detaljert i en rapport fra Centre for the Study of the Drone fra 2019 og i Prios rapport fra februar 2020.

Men virkningen av de ulike teknologiene varierer betydelig fra ett operasjonelt scenario til et annet. De har både samfunnsmessige og operasjonelle implikasjoner, og de faller under ulike regelverk.

De fleste deteksjonssystemer er godt regulert og kan benyttes, mens mange tiltak for å angripe eller avlede droner faktisk er forbudt etter norsk lov.

Dette legger sterke begrensninger på hvem, når og under hvilke betingelser disse tiltakene kan brukes.

Avskjæring av droner er definert som bruk av makt og kan bare utføres av politiet.

Signalforstyrring, eller jamming, er for tiden standardstrategien for å avskjære droner. Imidlertid har ikke politiet rettslig grunnlag for å forstyrre eller bryte elektronisk kommunikasjon.

I praksis betyr dette at politiet bare kan bruke et tiltak som jamming når det kan begrunnes med nødrett. Det vil si som reaksjon på en trussel mot liv eller nasjonens sikkerhet.

Regulatoriske og operasjonelle utfordringer

Denne rettssituasjonen legger strenge begrensninger på bruk av anti-droneteknologi både til opplæring og aktive oppdrag.

I tillegg er det alvorlige operasjonelle vanskeligheter forbundet med å bekjempe uønskede droner.

Som tidligere nevnt klarer ikke anti-droneteknologien å skille tydelig mellom dronebrukere som har onde hensikter, og de som bruker droner til uskyldig fritidsbruk.

Eksempler fra andre deler av verden, blant annet ved anlegg for kraftproduksjon, viser at droneobservasjoner kan bety alt fra industrispionasje til klimaaktivisme og terrorisme.

Disse regulatoriske og operasjonelle utfordringene understreker at Norge har vært sårbare for dronetrusler lenge før den skarpe stigningen i droneobservasjoner høsten 2022.

Norges utsatte geostrategiske posisjon gjør derimot situasjonen ekstra akutt i en tid med krig i Europa.

Veien videre – hva kan vi vente oss?

Droner spiller en viktig rolle i både Russlands og Ukrainas krigføring. Men de er også en del av en bredere hybridkrig-logikk: De benyttes ikke bare til overvåking og informasjonsinnsamling, men også til å skape psykologisk stress og usikkerhet i befolkningen.

Dette skjer i Norge i dag. Det skjedde i Sverige i januar/februar i 2022. Det vil forekomme på andre utvalgte steder i Nord- og Øst-Europa i de neste ukene og månedene.

Det er også sannsynlig at vann-/undervannsdroner vil bli brukt. Særlig utsatt er undervannskabler og kommunikasjonslinjer.

I Norge er det sannsynlig at den sterke oppmerksomheten dette spørsmålet har vakt i mediene, vil mobilisere politikere og embetsverk til å iverksette anti-dronetiltak som har ligget i skuffen i lengre tid.

Dette er på høy tid og nok et eksempel på at velkjente sikkerhetsrisikoer først imøtekommes når de blir akutte.