Et mørkt kapittel blir stadig mørkere

På tross av en rekke overgrep og massedrap har diskrimineringen av den afghanske hazara-minoriteten gått under radaren her i Norge.

Etter Talibans maktovertagelse i august 2022 har bombeangrepene på hazara-områder økt i Afghanistan generelt og i Kabul spesielt. Siden 2018 er flere skoler og andre utdanningsinstitusjoner blitt angrepet, og minst 200 elever er blitt drept.

Terrorister har også angrepet idrettsklubber, sykehus og bryllupsfeiringer i hazara-områder. Ingen er stilt til ansvar, men det ser ut som den afghanske varianten av «Den islamske staten» – IS Khorasan Province, eller ISKP – står bak mange av angrepene. Vi kan samtidig ikke utelukke at Taliban-grupper har bidratt.

Diskrimineringen av den afghanske hazara-minoriteten, som utgjør 9–14 prosent, har imidlertid en lang historie. Derfor har vi sett en rekke protestmarkeringer i en rekke land mot den omfattende drapsbølgen. FN-representasjonen i Afghanistan regner med at minst 500 sivile hazaraer ble drept i 2021. Tallet kan bli høyere i 2022.

Jaget på flukt

Hazaraene ble hardt kuet under den strenge emiren Abdurrahman Khan, som konsoliderte den afghanske statsmakten i sin regjeringstid fra 1880–1900.

Hazaraene er og har vært den dominerende folkegruppen i Sentral-Afghanistan, og flertallet er sjiamuslimer. De er også konsentrert i vest-Kabul. I Abdurrahman Khans periode ble de stemplet som kjettere. Tre store opprør mellom 1888 og 1893 ble slått ned av emiren i det som kan karakteriseres som et regulært folkemord. Titusener måtte bøte med livet.

Mange overlevende ble jaget på flukt, både internt i det som nå er Afghanistan, men også til naboland som Britisk India (senere Pakistan) og Iran. Pashtunere ble tvangsflyttet til utvalgte hazara-områder, som de etter hvert tok kontroll over.

Også kong Zahir Shah (1933–1973) diskriminerte denne minoriteten og påla dem ekstra skatter. I Kabul er mange hazaraer blant de fattigste innbyggerne.

Ble verre under Taliban

I perioden etter at det sovjetstøttede regimet kollapset i 1992, deltok også hazara-mujahedin – i likhet med pashtunere og tadsjiker – i den brutale borgerkrigen som raserte store deler av Kabul og kostet mange menneskeliv.

Verre skulle det bli under Talibans første maktperiode fra 1996 til 2001). Taliban, som er dominert av ortodokse sunnimuslimer, gikk til flere blodige angrep på hazaraene. Det verste eksempelet er fra januar 2001, da minst 300 hazara-menn ble massakrert i Yawkolang i Bamiyan-provinsen.

Det så lysere ut for hazaraene etter Talibans fall i oktober 2001. Men da Bush-regjeringen erklærte «seier», gjorde de opp regning uten vert. Taliban lå lavt de første årene, det samme gjorde Al-Qaida likeså, men de reorganiserte og styrket seg gradvis.

Under Ashura-seremonien i 2011 ble 59 sjiamuslimer drept i Kabul og fire i Mazar-e-Sharif i bombeangrep. Flere andre voldshandlinger fant sted i årene som fulgte.

Målrettede angrep

I november 2018 ble hazaraer målrettet angrepet og drept i distriktene Jaghori og Malistan. I tillegg til rene massakrer har det også vært flere eksempler på individuelle henrettelser.

Richard Bennett, FNs spesialrapportør for menneskerettigheter i Afghanistan, har rapportert om den prekære situasjonen for hazaraene. Han nevner tilfeldige arrestasjoner, tortur og mishandling, summariske henrettelser og bortføringer. I tillegg kommer hatpropaganda både på nettet og i moskeer, der religiøse ledere har oppfordret til drap på hazaraer.

En siste foruroligende nyhet er at flere dusin kvinnelige hazarastudenter skal ha blitt utvist fra sine studenthybler, og dermed i praksis fra studiene. Ifølge en talsmann for Departementet for høyere utdanning er årsaken hensyn til «orden og disiplin».

Blant de utviste er flere hazarajenter som deltok i en demonstrasjon mot drap på folkegruppen generelt og mot selvmordsangrepet som rammet Kaaj utdanningssenter i Kabul-bydelen Dasht-e-Barchi 30. september. I dette angrepet ble 53 drept og 110 såret. I denne delen av hovedstaden bor flest hazaraer.

Regnes som vantro av Taliban

I september i år rapporterte en gruppe britiske eksperter og parlamentarikere at hazaraer er truet av folkemord, og at både IS-KP og Taliban står bak denne trusselen. De appellerer til alle stater om å bidra til å beskytte hazaraene og viser til FN-konvensjonen om folkemord og generell internasjonal lov.

Under de rådende forholdene er det ikke bare hazaraene som er sterkt truet. Tadjik-dominerte provinser, som Panjshir og andre i Nord-Afghanistan, har også opplevd massedrap og individuelle drap, ikke minst der grupper har mobilisert til militær og annen motstand mot Taliban-regimet.

Det gir heller ikke mening å fokusere ensidig på etnisitet, siden det finnes ofre for regimet i alle folkegrupper, ikke minst dersom de våger å kritisere Taliban og/eller har bakgrunn fra tidligere myndigheter. Men overgrepene har mest systematisk rammet hazaraer, fordi de av Taliban – som under emiren Abdurrahman Khan – blir regnet som kjettere, «vantro», siden de er sjiaer.

Under radaren

På tross av en rekke nyheter om overgrep og massedrap har denne alvorlige situasjonen i stor grad gått under radaren hos norske politikere og i norsk offentlighet. Det er svært gode grunner til at hazaraenes situasjon bør bli en sentral del av FNs behandling av situasjonen i Afghanistan, der Norge har et spesielt ansvar i Sikkerhetsrådet.