Kronikk

Norsk rusproblem: Drankerne som påfører andre skade

  • Hans Olav Fekjær

På ett år blir 47 000 norske kvinner skadet av full person. Restriksjoner på alkoholsalg er blitt kritisert som umyndiggjøring av frie mennesker. Men menneskets rett til frihet omfatter ikke rett til å skade andre. Det nordiske drikkemønster fører til at svært mange uskyldige tredjepersoner rammes av drankeres adferd. Denne side av saken utløste i tidligere tider avholdssakens gjennombrudd, og den vil bli tatt opp igjen i kommende helsekampanjer, skriver Hans Olav Fekjær, psykiater og overlege ved Blå Kors Senter.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

F YLLEADFERD OG PROBLEMER FOR ANDRE.Vårt samfunn har i mer enn hundre år vært opptatt av problemene knyttet til alkohol. Men gjennom tidene har problemene vært oppfattet på svært forskjellige måter.Etter annen verdenskrig har vi vært opptatt av "alkoholisme" og de skadene som drikkere kan påføre seg selv. I senere år har imidlertid forskere begynt å studere hvilke problemer fylleadferd påfører andre mennesker. Denne forskningen kan tenkes å få avgjørende innflytelse på samfunnsdebatten om alkohol, fordi den kan føre til at hovedproblemet defineres på en helt annen måte enn vi har gjort i de siste årene.I septembernummeret av forskningstidsskriftet Addiction presenterer forskere ved det norske rusforskningsinstituttet (SIRUS) en studie av de skadevirkninger som rammer andre enn drikkeren selv. Rapporten forteller at i løpet av ett år plages ca. 1 450 000 nordmenn over 15 år av adferden til fulle folk. Vi mangler tall for antall barn som plages, men inkluderes barna, må antallet komme betydelig over halvannen million. For mange er slik plaging et begrenset og kortvarig problem, men det er også mange som lider sterkt. Det erfarer alle som arbeider i helse— og sosialtjenesten.Rapporten forteller at kvinner er oftere plaget enn menn, særlig i private hjem. I løpet av ett år blir 47 000 norske kvinner fysisk skadet av full person og 300 000 kvinner opplever å være redd for full person på offentlig sted.S KADEVIRKNINGENE FOR ANDRE HOVEDPROBLEMET.Tallene viser at for hver nordmann som dør av alkohol, er det ca. 100 mennesker som skades fysisk av full person og ca. 15 000 - femten tusen - mennesker som plages av fulle folk. Skadevirkningene som rammer andre er derfor ikke et bi-problem, men kan med god grunn kalles selve hovedproblemet knyttet til alkohol.Det er feil å kalle dette hovedproblemet for "alkoholisme", for de fleste som viser hensynsløs fylleadferd, drikker ikke hver dag. En svært liten andel kommer noen gang til behandling. Forskningen har vist at hovedproblemet er fylla, eller som våre oldeforeldre sa, "drukkenskapen".Forskningen om problemer som påføres andre, kan bringe oss tilbake til en oppfatning - et paradigme - som var vanlig lenge før vår tid. For hundre år siden klarte våre oldeforeldre effektivt å redusere skadelig drikking, til tross for stadig økt kjøpeevne, urbanisering og modernisering. Fra 1870-tallet frem til annen verdenskrig ble alkoholforbruket pr. innbygger omtrent halvert, og så langt vi har tall, gikk skadene sterkt tilbake. I vår tid har utviklingen gått i motsatt retning. Hvorfor?Den som leser litt historie, vil oppdage at våre oldeforeldre fokuserte på helt andre typer skadevirkninger enn vi har gjort i de siste årene. Når folk den gang skulle fortelle hva som var i veien med alkohol, la de hovedvekten på fylleadferdens konsekvenser for andre, særlig for familiene. Karakteristisk var en plakat fra de store alkoholstriders tid hvor alkohol ikke var nevnt, det sto bare: "Nu har kvinder og barn faaet nok. Nu maa de faa fred". Med en parallell fra tobakksfeltet kan vi si at det særlig var skadene ved "passiv drikking" som ga den folkelige oppslutningen om tiltak for å begrense alkoholbruken.A LKOHOLISMETEORI OMDEFINERTE PROBLEMET.Det var aksjemegleren Bill Wilson i New York som forandret tenkningen om skadelig drikking. På 1930-tallet oppfant han alkoholisme-sykdommen og grunnla Anonyme Alkoholikere. Denne organisasjonen har vært en god støtte for mange, men legmannsteorien om alkoholismen er i hovedsak avkreftet av forskning. Likevel ble teorien ytterst populær.Alkoholismeteorien omdefinerte alkoholproblemet. Søkelyset ble flyttet bort fra familiefedres hensynsløse rusadferd over til drikkernes egne problemer, ikke minst helseskader. Etter dette har alkoholopplysning særlig advart om at drikkeren selv kan bli skadet.Alkoholpolitikken fikk svekket legitimitet, for mennesker krever frihet til å ta sjansen på å skade seg selv. Vi tillater derfor fjellklatring, motorsykkelbruk, basehopp og andre risikoaktiviteter. Hvis drikkingen vesentlig rammer drikkeren selv, er bruken et personlig spørsmål som vi andre ikke nødvendigvis har noe med. Politisk regulering kan da oppfattes som umyndiggjøring og barnepikementalitet.B ERETTIGET OG VIKTIG Å REGULERE.Menneskets rett til frihet innbefatter imidlertid ikke retten til å skade andre. Hvis hovedproblemet er at andre (uskyldige tredjepersoner) rammes, står vi overfor et samfunnsproblem som det er berettiget og viktig å regulere.Denne tankegangen ble allerede uttrykt i Menneskerettighetserklæringen i 1789: "Frihet er å kunne gjøre alt som ikke skader andre." (Senere slo politimester Bastian fast i Kardemommeloven: "Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre hva man vil.")Denne alminnelige moraltenkningen kan forklare at arbeidet for å begrense røyking og alkoholbruk har vært mest effektivt i de perioder hvor en har satt søkelyset på skadene som påføres andre. Viljen til å beskytte mennesker mot overgrep fra andre er langt sterkere enn viljen til å beskytte mennesker mot seg selv.I endel tiår har vi forsøkt å anse skadelig rusbruk som en slags tvangshandling som brukeren egentlig vil bort fra, bare han får hjelp. Men alle i hjelpeapparatet vet at det som oftest er familiene som krever adferdsendring og behandling, mens drikkeren selv som regel er ambivalent eller motvillig. Familiens begrunnelse for sitt nødrop er nesten alltid den hensynsløse rusadferden.Hvis det primært var helseskadene som forårsaket motreaksjoner i form av regulering og behandling, ville vi særlig ha sett motreaksjoner i Middelhavs-landene, der helseskadene er størst. Men motreaksjonene var og er sterkest i de landene hvor mye av alkoholbruken er knyttet til fyll og adferdsendringer og derfor går ut over andre.Fylleadferden er ofte uskadelig eller morsom, men ikke sjelden er den hensynsløs. Et flertall av drap, voldtekter og andre ugjerninger utføres i fylla. Det kan virke noe naivt og historieløst å tro at vi kan få mye av de hyggelige adferdsendringene uten å straffes med mye av de tragiske adferdsproblemene. Men berettiger dette regulering av alkoholen? Nøyer ikke de aller fleste seg med et par glass?D E FLESTE ER MÅTEHOLDNE. SIRUS-tall forteller at 59 prosent av voksne nordmenn ikke har oppfattet seg som beruset siste år. Men dette betyr ikke at det meste av alkoholen brukes på en måteholden måte: Litt over halvparten av alkoholen konsumeres av de 10 prosent som drikker mest. Derfor kan neppe samfunnet behandle alkohol som om det i all hovedsak var en måteholdsdrikk.Dessverre kjenner vi ikke metoder som selektivt kan begrense forbruket hos stordrikkere. Heller ikke kjenner vi metoder som forandre de norske drikkemåter som i minst tusen år er blitt lært fra generasjon til generasjon. Vår tids økte innslag av vin har ikke medført mer måtehold. SIRUS-tall forteller at i 1999 drakk nordmenn over 30 prosent mer alkohol pr. drikketilfelle enn i 1973. Det er godt dokumentert at et høyere gjennomsnittsforbruk medfører et høyere skadenivå.Sosial- og helsedirektoratet skal denne høsten bruke 15 millioner kroner på en alkoholkampanje. Denne kampanjen vil rette søkelyset mot to ulike typer skadevirkninger. Til dels vil den fokusere på risikoen for å skade seg selv, som er nyttige "varefakta" for alle alkoholforbrukere. Men denne risikoen kan hevdes å være en privatsak på linje med fjellklatring.I tillegg vil denne kampanjen sette søkelyset på skadene som påføres tredjeperson. Dette rammer langt flere mennesker, og var årsaken til at man valgte å begrense alkoholbruken i de nordiske "fylle-landene".Det er skadevirkningene ved "passiv drikking" som gjør begrensning av forbruket til en åpenbar samfunnsoppgave, slik Stortinget har slått fast i alkohollovens formålsparagraf.

Les mer om

  1. Kronikk