Kronikk

Jeg er bekymret. Ikke for strømmen av asylsøkere til Norge, men for en gryende holdningsendring | Åsne Havnelid

  • Åsne Havnelid, administrerende direktør, Norsk Tipping

Vi må se enkeltmenneskene – ikke massene, og møte folk med vennlighet og respekt, skriver Åsne Havnelid. Syreren og pappaen Ahamed Arafin som bærer sin skadede sønn, Josuf Arafia, på ryggen gjennom Europa. Olav A. SALTBONES/Røde Kors

Den største trusselen er oss selv.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fremmedfrykt, mistenkeliggjøring og neglisjering er i ferd med å få fotfeste. Det må ikke skje! Vi må være åpne og inkluderende hvis vi skal lykkes med integreringen.

Jeg har møtt firebarnsmor Rim, som flyktet da butikken familien drev i Syria ble bombet og barna sultet.

Jeg har møtt 17-åringen Habari, som reiste alene fra Syria i håp om å få fortsette på skole, og Ahamed, som bar sin skadede 10-åring på ryggen gjennom Europa.

Alle de hundrevis av flyktningene jeg har snakket med de siste månedene, langs fluktruten i Europa og her i Norge, har noe felles: De er ufattelig slitne, men ved godt mot.

Mange er ressurssterke og ønsker å komme i gang med sitt nye liv. Og de har reist fordi de må.

Det er ikke uten grunn at tegningene til barna på flukt er fulle av bomber, flagg, hjerter og fredstegn.

Syria var et velutviklet land

Vi skal heller ikke glemme at dette kunne vært deg og meg.

Før borgerkrigen startet var Syria et velutviklet land med høyt utdannelsesnivå og god levestandard. Nettopp derfor er så mange av flyktningene fra Syria ressurssterke. Nettopp derfor har de sparepenger i banken, kjenner sine rettigheter og bruker mobiltelefon som overlevelsesverktøy.

Åsne Havnelid. SALTBONES, Olav A./R√∏de Kor

Det blir helt feil å bruke mot dem at de er ressurssterke – at det ikke ser ut som det er synd på dem. Penger i banken og mobiltelefon beskytter ikke mot kuler, bomber og tap av fremtidshåp. Tenk deg om du flyktet med familien – ut i uvissheten bare med en liten sekk. Også du ville tatt med deg mobiltelefonen og gjort alt for å trygge deg og dine.

La oss holde oss til fakta

Det er forståelig at mange synes det er overveldende med mange nye asylsøkere i 2015, og at de engster seg for integreringsprosessen.

La oss da huske at det også er opp til oss som bor her å bidra til at situasjonen blir best mulig – både for dem som er nye i landet og for samfunnet som helhet.

La oss se på flyktningene som enkeltmennesker med hver sin historie, og ikke som en menneskemasse.

Og la oss holde oss til fakta og kunnskap, fremfor udokumenterte og stigmatiserende påstander som at mange av dem er utakknemlige lykkejegere, kanskje kriminelle, til og med farlige.

La oss lytte til dem som blir kjent med flyktningene. Oslofjord Convention Center i Stokke i Vestfold har i flere måneder huset 1000 nyankomne asylsøkere, og sikkerhetssjefen her sier at han aldri har opplevd å ha en så stor forsamling av gjester som er så rolige, ryddige og takknemlige.

Skal vi lykkes med integreringen, som er helt avgjørende, må vi være medmennesker som inkluderer

I Oslo innkvarterer Røde Kors mindreårige asylsøkere som reiser alene. Opptil 100 tenåringer samlet under samme tak, og stor overvekt gutter – likevel en stemning, med svært få unntak, preget av stor ro. Guttene har behov for trygghet. De snakker mye om fred og savn.

Liv på vent er ikke god integrering

Skal vi lykkes med integreringen, som er helt avgjørende, må vi være medmennesker som inkluderer.

Vi må fra dag én behandle asylsøkere med respekt og se på dem som ressurser.

Det innebærer tilbud om språktrening, arbeidsoppgaver på mottaket og også en form for midlertidig arbeidstillatelse mens de venter på asylsøknaden – for vi ser nå at en stor andel søkere har krav på beskyttelse og vil få oppholdstillatelse.

Å sette liv på vent er ikke god integrering. Passivitet bryter mennesker ned.

De bør også få psykososial førstehjelp, barneaktivisering og samtalepartnere som bryr seg. Her kan frivilligheten og Dugnads-Norge bidra. Frivillige i Røde Kors er i dag til stede på asylmottak over hele landet for å gi dem som trenger det trygghet og støtte, og for å invitere asylsøkere med som ressurspersoner i våre aktiviteter.

Les også:

Les også

Listhaug om innvandrere: Vil ha skattebetalere og ikke sosialklienter

Akuttfasen er viktig for å få en god start og nytt håp. Vel så viktig er fasen som starter i det flyktningene blir bosatt i en kommune. Her har vi alle et ansvar for å inkludere, som naboer, kolleger, foreldre i samme klasse eller idrettslag.

Dette gjøres gjennom små handlinger i hverdagen. Vi kan slå av en prat i butikken, invitere nye klassekamerater hjem, introdusere nyankomne for idrettslag, kulturtilbud eller foreninger i nærmiljøet.

Vi kan hjelpe flyktninger med å praktisere norsk, knekke de kulturelle kodene og unngå ensomhet – slik at de kommer i gang og blir bidragsytere.

Røde Kors tilbyr muntlige norsktreningsgrupper 48 steder og har flyktningguider 90 steder i landet og jobber på spreng med å starte flere steder. Vi, og andre foreninger og organisasjoner, har kvinne— og turgrupper.

Dette er enkle og populære møteplasser. For et par uker siden rapporterte Steinkjer Røde Kors om rekordoppslutning i sin turgruppe for asylsøkere: En økning fra 10 til 100 deltagere – alle med et ønske om å være i aktivitet og bli del av et fellesskap.

Dette klarer vi

Høsten viste oss at det bor mye hjertevarme og stort engasjement i det norske folk.

Over hele landet sto ildsjeler frem, både uorganiserte og organisert, og tok initiativ til klesinnsamling, matservering og tilstedeværelse på akuttinnkvarteringer.

Røde Kors registrerte 13.000 nye frivillige på tre måneder – også mange innvandrere ønsker å bidra med verdifull kultur- og språkkunnskap.

La oss ta vare på engasjementet og fellesskapsfølelsen, for en positiv dugnadsånd trengs i lang tid fremover.

La denne hjertevarmen overskygge tendensene til mistenkeliggjøring. Norge har både infrastruktur og rammer til å håndtere situasjonen.

Vi er del av en verden i endring og må som nasjon forholde oss til det.

60 millioner mennesker er på flukt på grunn av klimaendringer, fattigdom, krig og konflikt. Et fåtall av dem, i underkant av 900.000, har så langt krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten i 2015, ifølge IOM. Av disse igjen har 30.000 krysset grensene til Norge. Disse må vi ta hånd om på en god måte.

Ti ønsker knyttet til flyktningsituasjonen :

  1. Vi må ikke la fremmedfrykt og mistenkeliggjøring tar overhånd.
  2. Vi må basere diskusjoner og meningsutvekslinger på kunnskap og fakta.
  3. Vi må huske at dette kunne vært deg eller meg.
  4. Vi må se enkeltmenneskene – ikke massene, og møte folk med vennlighet og respekt.
  5. Vi må ikke gå lei fordi om situasjonen trekker ut i tid.
  6. Vi må gi asylsøkerne trygghet og omsorg.
  7. Vi må gi asylsøkerne mulighet til å bli ressurser som bidrar i samfunnet.
  8. Vi må utnytte potensialet i at asylsøkerne kommer med ressurser, utdanning og kunnskap.
  9. Vi må alle bidra slik at flyktningene får mulighet til å bli inkludert i lokalsamfunnet.
  10. Vi må forholde oss til og ta del i en verden preget av migrasjon.

Få med deg debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Interessert i å lese mer om samme tema?:

Jeg vil dele en historie med deg, og jeg håper den vil åpne øynene dine, skriver Silje Brekke Bakken (19):

Les også

Forstår du ikke at respekt og toleranse øker lysten og viljen til å integreres?

Før antallet asylsøkere eksploderte i høst, hadde nordmenn fått en mer positiv holdning til innvandring og innvandrere enn tidligere:

Les også

Mindre skepsis til innvandrere før boomen i høst

Asylsøkerne skal få beholde giftering, mobil og noen kontanter. Andre verdier skal selges for å finansiere søknadsprosessen:

Les også

Danmark vil ta flyktningenes verdisaker

De sa det handlet om åpne hjerter. Nå har ikke svenske hjerter rom for flere flyktninger:

  1. Les også

    Sverige tok imot 150.000 asylsøkere. Så ble dørene stengt. 

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Flyktninger

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Vi må bli rause nok til å snakke om et «vi», ikke et «oss» og et «dem» i integreringsdebatten.

  2. KRONIKK

    Syrisk flyktning: Jeg er en av de mange hundre tusener som har satset livet i en svart gummibåt og til menneskesmuglere

  3. KRONIKK

    Norge har så langt ikke lyktes godt nok i å innlemme flyktninger i arbeidslivet

  4. VERDEN

    Ny rekord: 65 millioner mennesker på flukt

  5. SPORT

    Idrettsprofessor: – Økonomi kan være en barriere for mange flere enn dem som våger å si det

  6. KRONIKK

    Oppskriften for å begrense radikalisering av flyktninger er ganske enkel