Kronikk

Fossil energidominans er snart bare en illusjon | Erik Sauar

  • Erik Sauar, styreleder i investeringsselskapet Differ AS

Det er svært sannsynlig at fornybar energi kan bli dominerende i god tid før 2040 og vil legge et markant prispress på olje og alle andre energikilder, skriver Erik Sauar. Signe Dons

Nye energikilder bidrar allerede mer enn vi alle tror.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Først når vind- og solenergi blir tre ganger så stort som fossile energikilder, vil du kunne lese at fornybar og fossil energi bidrar likt til verdens energiforsyning. Årsaken til at vi tror fornybar energi bidrar så lite i dag finnes i en 12 år gammel statistikkfeil, som snart er nødt til å bli endret. De nye energikildene bidrar derfor allerede mye mer enn vi alle tror og vil antagelig snart bli kraftig oppjustert.

«Vind og solenergi er dessverre ubetydelig små, og olje og gass vil dominere verdens energiforsyning også de neste 25 årene», får vi til stadighet høre både av ledende oljeselskaper og sentrale norske politikere. Dermed fremstår forkjemperne for fornybar energi i praksis som lite realistiske, og det fremstår ikke som sannsynlig at de nye energikildene kan overta når de i dag bare bidrar med en prosent eller to – nesten uansett hvor raskt de vokser.

  • Bjørn Stærk: Statoil har større tro på mirakler enn på fornybar energi

Dermed fremstår det som riktig og nødvendig stadig å åpne for leting etter mer olje – selv i våre mest sårbare naturområder. Det utrolige er bare at dette perspektivet er ikke riktig, og at vind- og solenergi er allerede tre til fire ganger større enn alle tror. Bare oljeselskapet BP har forsiktig begynt å rette opp i denne feiltellingen, men snart er de andre nødt til å komme etter.

Kullkraft telles tredobbelt

Når et solkraftverk, kullkraftverk og atomkraftverk produserer den samme mengden strøm, skulle man tro at energistatistikerne vurderer disse bidragene til verdens energiforsyning som relativt like, men det skjer overhodet ikke. Både atomkraften og kullkraften telles tredobbelt og tar hensyn til at det går med ca. tre enheter kull- eller atomenergi for å lage en enhet strøm. Et lignende tap skjer selvsagt i en vindkraftpark eller solenergipark, men her gjør statistikerne ingen korreksjon for å ta hensyn til alt som gikk tapt.

Sol- og vindenergiens andel vil altså oppgis med en relativ andel som er bare en tredjedel av de andre selv når de er like store. I et nylig avsluttet forskningsarbeid er det dokumentert at denne måten å telle på er i strid med de grunnleggende fysiske energidefinisjonene som det internasjonale energibyrået IEA selv oppgir at de følger. Dagens tellemetode gir altså et sterkt misvisende resultat som påvirker norske og internasjonale politikere til å tro at det grønne skiftet er mye mindre sannsynlig enn det faktisk er.

«Primær energiforsyning»

Når IEA sammenligner forbruket av de ulike energikildene i verden, bruker de normalt begrepet «primær energiforsyning». Definisjonen av dette begrepet er presis og klar i fysikkens verden og oppgis av OECD og IEA som basis for deres statistikker.

Primær energiforsyning er enkelt sagt den første «råenergien» som går inn i en motor, kraftverk eller annet for deretter å omdannes til «foredlet energi» som strøm eller motorkraft. For gass, olje og kull rapporteres «primær energiforsyning» helt korrekt som antall tonn olje, gass eller kull som er gravd frem for bruk. Når oljen deretter går inn i en bilmotor, går det meste av energien tapt, og bare 25- 30 prosent blir gjort om til foredlet energi, som driver bilen forover.

Feilen gjentas

For solkraftverk og vindkraftverk er råenergien den solenergien som stråler eller den vindenergien som blåser inn i kraftverket, mens den foredlede energien er den elektrisiteten som blir produsert. Slik som i bensinmotoren går også her mye av primærenergien tapt, men omtrent den samme andelen blir til ønsket elektrisitet (eller motorkraft).

Den produserte elektrisiteten er imidlertid litt lettere å måle, og de første energistatistikerne i IEA hadde antagelig best kjennskap til varmebaserte kraftverk. IEAs statistikere valgte derfor å telle forbruket av en energikilde som lager strøm ut fra hvor mye varme som ble produsert først, selv om dette er direkte i strid med den fysiske definisjonen av råenergi, som byrået selv sier at de bruker. Deretter har feilen blitt gjentatt i senere tellinger. Det betyr i praksis at primærtilførselen av sol- og vindenergi underrapporteres med faktor 3–4 både i dag og i alle scenarioene for fremtiden.

Snart større enn atomenergi

I figuren nedenfor er IEAs tall for verdens energiforsyning i et av scenarioene for 2040 vist til venstre sammen med de samme tallene til høyre, men der bidraget fra sol- og vindenergi isteden er oppgitt som primærenergi og ikke feilaktig som foredlet energi slik IEA gjør. Nå er plutselig den fossile dominansen som mange av oljeselskapene og Karl Erik Schøtt-Pedersen «skryter av» blitt erstattet av en sterk dominans av sol- og vindenergi.

Med riktig statistikk blir det også klart at sol- og vindenergi snart er større enn atomenergi. Legger vi til at IEA neppe får rett i at den veksten vi har hatt i solenergi de siste 20 årene nå skal stoppe (altså at de fortsatt har undervurdert veksten i solenergi), begynner det plutselig å bli svært sannsynlig at fornybar energi i praksis blir sterkt dominerende i god tid før 2040 og vil legge et markant prispress på olje og alle andre energikilder.

Erik Sauar er teknologiinvestor og gründer innen solenergi og tidligere teknologidirektør i solenergiselskapet REC.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kloden vår - Klimaskolen
  2. Klima
  3. Solenergi
  4. Fornybar energi
  5. Energi
  6. Kull
  7. Olje og gass

Kloden vår - Klimaskolen

  1. VERDEN

    FN: Ekstremt vær har kostet verden 19.000 milliarder kroner

  2. VERDEN

    Forskere og politikere ble overrasket over klimamålet: – Selv om det er teknisk mulig, er det ekstremt usannsynlig

  3. KRONIKK

    Før eller siden forsvinner mistilliten til klimaforskerne, fordi naturen selv sier ifra | Bjørn H. Samset

  4. VERDEN

    Norske Silje Langhelle (39) følger orkanen Irmas herjinger fra hotellrommet i Miami

  5. VERDEN

    Norske klimaforskere mener monsterorkanene har en sammenheng med klimaendringene

  6. DEBATT

    Fem fredsprisvinnere ber Støre og Solberg om hjelp