Kronikk

I forhold til masteroppgaven | Erika Ribu

  • Erika Ribu, forskningsassistent, Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo
Studier viser at forholdismen kan få alvorlige konsekvenser som økt stressnivå og konsentrasjonsvansker.

Vil du gi folk flest et harmonisk liv, ikke bruk i forhold til.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Egentlig skulle jeg skrive masteravhandling om hvordan norske aviser omtalte Det grønne skiftet. Men ettersom avisartiklene florerte av feil bruk av i forhold til, ble det umulig å forstå meningsinnholdet.

For eksempel meldte Bergens Tidende om «et krisemøte i forhold til utfordringer i olje- og gassbransjen», Nationen intervjuet Småkraftforeningen om «utviklingen i forhold til vindkraft og vannkraft i årene fremover» og Adresseavisen skrev at «Norge hadde et godt utgangspunkt i forhold til det grønne skiftet.»

I forskningsartikler skrev de om «kommunikasjonsprosesser i forhold til mediene.»

Jeg lærte på skolen at i forhold til helst kun skal brukes til sammenligning. Hva mente de så med et krisemøte sammenlignet med utfordringer?

Og kommunikasjonsprosesser sammenlignet med mediene? Dette ga ikke mening.

Tanken om at i forhold til skulle overta som preposisjon eller tekstbinding holdt meg våken om natten

Før tekstanalysen av Det grønne skiftet måtte jeg foreta en forholdsanalyse for å avkode det opprinnelige meningsinnholdet i tekstene.

Forholdsanalysen gikk ut på å tolke hvorvidt i forhold til opprinnelig var ment som en sammenligning (større enn, mindre enn), en preposisjon (av, for, på, med, om, til osv.) eller en tekstbinding (når det gjelder, med tanke på) jevnført med Språkrådets forholdsvis enkle regler.

Rammet av forholdismen

Etter å ha avkodet meningsinnholdet i avisartiklene, kunne jeg endelig konsentrere meg om tekstanalysen. Men forholdsanalysen hadde gjort noe med meg.

En forholdsalarm gikk hver gang jeg hørte eller leste i forhold til.

Tanken om at i forhold til skulle overta som preposisjon eller tekstbinding holdt meg våken om natten. Jeg googlet symptomene, og skjønte at jeg ikke var alene. Meningsløs over- og feilforbruk av i forhold til er så utbredt i Norge at den har fått et eget navn: forholdismen.

Klarspråk anbefaler at ved forholdisme-angrep bør en først og fremst informere feilbrukerne om riktig bruk. Jeg fulgte rådet og begynte å bevisstgjøre folk rundt meg, kjente og ukjente. Det bidro til mange interessante observasjoner og diskusjoner. Så mange engasjerte seg at jeg skjønte at her lå det noe.

En universitetslektor som brukte i forhold til feil i artikler og forelesninger, mente at det «ikke var hans oppgave å lære opp studentene i forhold til språk».

Det ble utgangspunktet for en studie der jeg kartla i hvilken grad ulike brukere i samfunnet forholder seg til forholdismen. Resultatene kunne deles opp i fire grupper etter hvor sterkt påvirket personene var og i hvilken grad de arbeidet for et forholdsfritt samfunn.

Fire forholdsgrupper

  1. Svært preget, direkte aksjon. Personene i denne gruppen var sterkest rammet. De opplevde hjertebank, stress, konsentrasjonsvansker og redusert livskvalitet som et resultat av forholdismen. Flere i gruppen beskrev situasjoner med høy forekomst av forholdisme som «uutholdelig» og at de ofte måtte forlate spennende foredrag fordi foredragsholdere «brukte i forhold til i annenhver setning». Denne gruppen brukte mest tid på aksjoner mot forholdisme. En i gruppen som arbeidet med formidling, hadde for eksempel ansatt en egen rådgiver som hjalp ham med å luke ut forholdsfeil fra bøker og foredrag.
  2. Sterkt preget, unnvikende aksjon. Gruppe 2 var sterkt preget, om enn noe mindre enn gruppe 1. Ingen nevnte reduksjon av livskvalitet, men mange opplevde nedstemthet og økt stressnivå i situasjoner med høy forholdisme-faktor. Til tross for et sterkt ønske om forbedring, unngikk personene direkte bevisstgjøring hos feilbrukere. En av informantene sa at «Jo, jeg lider av forholdismen, men jeg pirker ikke i andres språk. Det virker arrogant.»Nøytral, ingen aksjon.
  3. Nøytral, ingen aksjon. Gruppe 3 erkjente forholdismen, men anså den som uproblematisk og som en naturlig utvikling av språket. En informant sa at «det var slik med mange nye uttrykk. Hvis de brukes feil nok, blir de etter hvert riktige.» En universitetslektor som brukte i forhold til feil i artikler og forelesninger, mente at det «ikke var hans oppgave å lære opp studentene i forhold til språk».
  4. Indifferent, ingen aksjon. Gruppe 4 forsto ikke fenomenet. De brukte begrepet feil og bidro antagelig til økt spredning.

Forholdsvis bedring

Forholdismen får altså ulike konsekvenser. Noen får varige mén, mens andre lever i lykkelig uvitenhet. Heldigvis for de rammede får begrepet mye motgang.

Aksjoner og språkspalter er blitt igangsatt for å minske bruken. Og arbeidet har ifølge Nasjonalbibliotekets tekstkorpus og medietjenesten A-tekst hjulpet.

Tallene viser at vi bruker begrepet mindre enn før. Om vi bruker det riktig, sier tallene ingenting om, men som Bård Michalsen skrev i M24: «Hvis feilbruken av i forhold til er forholdsvis konstant, er det færre forholdsfeil i norske aviser i dag i forhold til tidligere.»

Dette kan høres ut som gode nyheter for alle som er opptatt av å kommunisere med et presist, nyansert og forståelig språk. Men vi lever i en tid med fake news. I min uoffisielle masteravhandling så jeg en annen virkelighet. Forholdismen hersker fremdeles, og den krever sitt av dem som ønsker å benytte begrepet på den opprinnelige (riktige) måten.

Forholdssikring

Noe er derimot sikkert. Vil du gi folk flest et harmonisk liv, ikke bruk i forhold til.

Vil du forsikre deg om at forholdismen avtar, ikke bruk i forhold til og ikke lid i stillhet.

Vil du at folk skal bruke tid på viktigere oppgaver enn forholdsanalyser, ikke bruk i forhold til. Vil du overleve i forholdismen, bruk humor.

Det er mulig at den skriftlige forholdismen avtar, men min forholdsalarm vitner om at den muntlige forholdismen dessverre er i fremmarsj.

Er du interessert i å lese mer i forhold til forholdismen?

  • Her er Wikipedias definisjon (med eksempler og henvisning til Aftenpostens Per Egil Hegge, som trolig er forholdismens far).
  • Forholdismen har sin egen nettside. Der kan du blant annet lese hvordan statsministerens nyttårstale vil lyde i 2025 dersom forholdismen løper løpsk.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Språk
  2. Stress