Kronikk

Barnet, angsten og maten | Finn Skårderud

  • Finn Skårderud
    Forfatter, psykiater og professor

Mat er både konkret og samtidig levde metaforer for følelser og forhold, skriver Finn Skårderud. Foto: Tor G. Stenersen

En familietragedie på en hytte i fjellet innledet det nye, norske året. Vi er sammen blitt gjort oppmerksomme på at også barn kan rammes av de alvorligste spiseforstyrrelsene.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Denne teksten er ikke en direkte kommentar til den aktuelle saken, men den springer selvfølgelig ut av den. Vi er blitt minnet om at spiseforstyrrelser kan ta liv, og at det kan være vanskelig å oppleve hjelp.

Anorexia nervosa er psykiatriens mest dødelige lidelse. En alvorlig spisevegring er noe av det vondeste som kan ramme en familie. Denne teksten er et forsøk på saklig informasjon om spiseforstyrrelser hos barn.

Byggesteiner for identitet

La meg begynne med selve begynnelsen. Et av barnets aller første møter med verden er mat, og det første møtet med maten er et bryst og et annet menneske. Munnen er den porten hvor lysten føles første gang. Mat, mor, omsorg og kjærlighet flyter over i hverandre. Å spise er også å svelge de første erfaringene av familien og forholdene rundt den.

Maten er alltid mer enn det som er på tallerkenen. Måtene vi spiser eller ikke spiser på er byggesteiner for identitet. Mat er både konkret og samtidig levde metaforer for følelser og forhold. Og dette kan flyte uklart over i hverandre, som at man kan forsøke å kontrollere vanskelige følelser gjennom å kontrollere appetitten; eller at rot i livet kan bli forsøkt ryddet i ved å søke matens renhet; eller at savn blir forsøkt dempet ved at man fyller seg til randen. Og humør styrer appetitt, enten det er fortvilelse eller forelskelse.

En psykisk lidelse

Hva er spiseforstyrrelser? Å ha en spiseforstyrrelse vil for mange bety å være overopptatt av kropp, vekt og utseende. Det handler altså om tanker og følelser, og derfor er dette psykiske lidelser. Dette er igjen knyttet til helsefarlig adferd, som å sulte seg, overspise, kaste opp, overdreven fysisk aktivitet, misbruk av medikamenter m.m. Hun eller han kan kjenne seg styrt av slike tanker og følelser.

Én side ved lidelsene er adferden, en vel så alvorlig kan være opplevelsen av å føle seg som besatt, og å være fanget i et trangt, tvangspreget regnestykkehelvete av kalorier, gram, kilo, centimeter osv. Atferden omkring mat betyr ikke bare kroppslige belastninger i seg selv, men også at disse i form av utmattelse og biologiske forstyrrelser kan forverre de psykiske symptomene.

Skam er sentralt

Det er en gjengs forståelse at adferden er uttrykk for mer grunnleggende vansker med selvfølelse og med å tåle, regulere og uttrykke følelser. Er man et svært trygt menneske, er det liten risiko for å utvikle alvorlige spiseforstyrrelser.

Én sentral følelse ved spiseforstyrrelser kan være skam. En annen kan være sinne. Det er gode faglige beskrivelser av hvordan sinne især hos jenter og kvinner kan oppleves som en uakseptabel følelse, og i stedet for at sinnet rettes ut i verden, blir det vendt innover, som misnøye med en selv og avsky for egen kropp.

Et barn mangler ofte de mentale redskapene til å møte livets utfordringer. I mangel av et språk som er godt nok vil barnets løsning være adferden. Kroppen og adferd blir språk for sinnet.

En rekke alvorlighetsgrader

Spiseforstyrrelser finnes i en rekke former og alvorlighetsgrader. Vi kjenner ikke den enkelte spiseforstyrrelsen før man kjenner den konkrete personen. Spiseforstyrrelser ble første gang gjort til en psykiatrisk diagnose i 1892, som anorexia nervosa, altså spisevegring. I 1894 ble det i det renommerte, medisinske tidsskriftet Lancet presentert en kasusbeskrivelse av barneanoreksi, en syv år gammel jente som nektet seg mat og var svært utmagret. Barneanoreksi, men det finnes etter hvert en del erfaringer og beskrivelser.

I bakgrunn, psykologi og adferd er det ved prepubertal anoreksi store likheter med slike tilstander hos unge og voksne. Men det er noen viktige forskjeller. Et barn før pubertet har en annen fettfordeling, og dette kan bety at avmagringen raskere kan bli medisinsk alvorlig. Når barna slik raskere forfaller somatisk, kan de også bli hardere psykologisk rammet. Anorektiske barn vil ofte også være deprimerte barn.

Et barn før pubertet har en annen fettfordeling, og dette kan bety at avmagringen raskere kan bli medisinsk alvorlig

Først i 1979 fikk vi diagnosen bulimia nervosa, som viser til kombinasjonen av overspising og renselse. Renselse vil i praksis stort sett bety selvindusert oppkast og mye fysisk aktivitet. Dette er tilstander vi i praksis ikke ser hos barn.

Vi vil derimot kunne møte barn som overspiser. Overvekt er da en praktisk konsekvens. Noen av de hardest rammede barn kan ha erfaringer med alvorlig omsorgssvikt eller overgrep. En flyktninggutt beskrev en gang for meg hvordan han hadde spist på seg et tykt lag av beskyttelse mot verdens farer.

Den selektive spiseren

Det finnes flere andre former for forstyrret spiseatferd hos barn. En ikke ukjent figur er den selektive spiseren. Barnet begrenser seg til svært få typer mat, gjerne rike på karbohydrater og spesielle merker. Slik adferd vekker bekymring hos foreldre, barnehage og skole, men dette er et større sosialt enn medisinsk problem så lenge vekten og veksten er normale. Det er fristende å si at dette er mer frustrerende for omgivelsene enn at det er farlig. Disse barna er ofte lite motiverte for å utvide repertoaret. Barnet som er sært i matveiene, vil ofte gi etter for gruppepress i tenårene. Eller noen av dem blir også voksne som spiser sært.

Bekymringene skal være større når det er vektnedgang eller manglende forventet normal vekst. Anoreksi er altså definert som overopptatt av kropp, vekt og utseende, og vi ser vanligvis preferanser for fettfattig og energifattig mat i kombinasjon med mye trening og fysisk uro.

Les portrettet Aftenposten hadde med Skårderud i august 2014:

Les også

Aldri ro

Men vi ser også tilstander av spisevegring hos barn uten en slik opptatthet av det magre, tynne og trente. Slike former for restriktiv spising har på engelsk fått samlebetegnelsen Food avoidance emotional disorder, FAED. Flere fenomener kan rommes i en slik diagnostisk kategori. Noen barn kan vegre seg for maten etter vanskelige livshendelser eller i krevende familiesituasjoner.

I noen familiesammenhenger kan matnekten bli et strategisk våpen for barnet, mer eller mindre bevisst

Jeg har opplevd barn som har hatt måneder med vegring etter å ha sett fjernsyn fra krigssituasjoner. I noen familiesammenhenger kan matnekten bli et strategisk våpen for barnet, mer eller mindre bevisst. Det er makt i slik adferd. Da vil vi ofte se at de i visse sammenhenger spiser bra nok, mens de andre ganger lukker munnen. I familiekonflikter kan barnet bli symptombæreren for samspillsvansker, og kanskje den som holder de voksne samlet.

Sammensatt bilde

Andre tilstander kan være fobiske reaksjoner hos barn. De kan engste seg for å svelge, for å spise fordi de da frykter å kaste opp eller for å gå på toalettet. Andre barn kan ha en primær tvangslidelse med tvangstanker og – handlinger omkring renhet. Dette kan slå ut i frykt for å spise uren og usunn mat.

Bildet er altså sammensatt. Spisevansker, og da særlig spisevegring hos barn, rammer familien hardt. Foreldres opplevelse av å ikke kunne ernære sitt eget barn, kan bli et slag i selvfølelsen. De kan selv uttrykke fortvilelse, frykt, tristhet, sinne og avmakt. Barnet merker dette, kan kjenne skyld og skam, og de onde sirklene er i gang. Følelser smitter, og smerte er subjektive fenomener. Tidvis kan det se ut som om det er en far, mor eller søster som lider mer enn det syke barnet.

Foreldres opplevelse av å ikke kunne ernære sitt eget barn, kan bli et slag i selvfølelsen

Frustrasjonen kan bli enda større når man som ved klassisk anoreksi møter et barn som selv ikke innser at det har et problem, men snarere tenker at det har en løsning. Barnet kan mene at opptatthet av tynnhet, renhet og sunnhet er en styrke og ikke en sykdom. Spiseforstyrrelser vil ofte både forvirre og provosere fordi alvorlig syke personer kan mangle motivasjonen for å bli frisk.

Når man som fagpersoner møter slike barn og deres familier, er det viktig å forstå at det er krise. I kriser vil fornuftige foreldre kunne opptre ufornuftig, og de trenger respekt, forståelse, støtte, trøst og kyndig veiledning. Og fagkompetanse er ikke bare kunnskap om forskjellige former for forstyrret spising, men også kompetanse til å møte familiene og ikke minst de barna som slett ikke er interessert i slike møter.


Si din mening og få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Ulrikke Falch:

Les også

Spiseforstyrrelsen var bare min kamp. Som pårørende må du sitte på sidelinjen med din egen kamp - om din datters liv.

19 år gammel gutt skriver:

Les også

13-åringen fra Bærum kunne vært min egen søster

Les også

- Det er svært sjelden barn får anoreksi, sier psykiater Finn Skårderud, ekspert på spiseforstyrrelser.

Journalist Ingeborg Senneset kommenterer:

  1. Les også

    Valdres-saken trenger – dessverre – ikke å være så spesiell. Den har likevel fått oppmerksomhet som en drapssak.

  2. Les også

    Nyhetsredaktør Håkon Borud: Derfor er vi ekstra varsomme når vi skriver om 13-åringens dødsfall

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Infrarød sauna, mengder av kosttilskudd og faste. Grensen mellom helse og uhelse er meget uklar.

  2. KULTUR

    Finn Skårderud: «Sykdom som rammer oss kan også være et fristed»

  3. DEBATT

    Anoreksi, bulimi eller overspisingslidelse: Spiseforstyrrelser må tas på alvor under pandemien

  4. DEBATT

    Er spisevegring så sinnssykt at den syke skal miste sin samtykkekompetanse?

  5. SPREK

    Elin Heitmann (26) slet med overtrening og bulimi i ti år. Nå vil hun hjelpe andre

  6. KULTUR

    Finn Skårderud: Kroppene våre beleires av nye normer: harde muskler, mager kost, blekede tenner, thigh gap og bikini bridge.