Kronikk

Hvor langt skal vi gå for å stoppe innvandring til Europa? | Rolandsen, Sandnes og Marsh

  • Øystein H. Rolandsen, seniorforsker, PRIO
  • Marie Sandnes, student
  • Nicolas Marsh, forsker, PRIO

Etter at militsgrupper engasjerte seg i å forhindre flyktninger fra å forlate Libya, er flyktningstrømmen til Italia kraftig redusert. Flyktningene på bildet havarerte utenfor den libyske kysten i sommer. Santi Palacios / TT / NTB Scanpix

EU og Italia bevilger penger til tiltak mot flyktningstrømmen. Militsgrupper i Libya er aktive i iverksettelsen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Politi, militære og militsgrupper i Libya holder flyktninger ute fra kontinentet. Rapporter setter dette i forbindelse med støtte fra EU og Italia. Pengene går igjennom flere ledd, men Europa må likevel stå til ansvar for konsekvensene av disse bevilgningene.

For å begrense antallet flyktninger fra Afrika, gjennomfører EU og flere medlemsstater en politikk som i praksis flytter grensekontrollen fra Europa til det nordafrikanske fastlandet. Dette startet med tiltak ved de europeiske landegrensene og fortsatte utover i Middelhavet med blant annet den militære «Operation Sophia».

Øystein H. Rolandsen, seniorforsker PRIO Julie Lunde Lillesæter

I dag ser vi at myndighetsrommet flyttes til Nord-Afrikas kyst, og spesielt til Libya. Dette gjøres med støtte til den libyske kystvakten, styrking av grensekontroll i sør og det som offisielt kalles alternative sysselsettingstiltak for menneskesmuglere, men som i virkeligheten kan være betaling til militsgrupper for å hindre flyktninger fra å komme til Europa.

Les også

Libya presser bort skip som plukker opp båtflyktninger

Milits stopper flyktninger fra Libya

Italias innenriksminister, Marco Minniti, møtte tidligere i år lokale ledere og ordførere i de 14 største byene i Libya. De ble enige om tiltak for å stoppe flyktningstrømmen til Italia. Libyerne har oppfylt sin del av avtalen. Antallet flyktninger som kom til Italia via Libya var 70 prosent lavere i juli og august i år, sammenlignet med de samme månedene i fjor.

Marie Sandnes, student

Hjelpearbeidere i den libyske havnebyen Sabratha rapporterer at nedgangen i hovedsak skyldes en gruppe som kalles Dabbashi som hindrer flyktningene fra å forlate byen. Denne gruppen består av politi, bevæpnede sivile og militære. Dette bekreftes av flyktningene i Sabratha, og av de få blant dem som har klart å komme frem til Italia.

Selv om det ikke er en dokumentert forbindelse til militsgruppene, er det trygt å anta at deres innsats er en følge av villet politikk fra Italia og EU. Dette regnes som såpass stuerent at selv om Minniti benekter at pengene går til militsgruppene, skryter han av resultatene.

To forskere som nylig skrev en kronikk i Washington Post forklarer imidlertid at betalingen kanaliseres via regjeringen i Tripoli. Midlene tas fra større støtteutbetalinger fra EU og bevilgninger fra Italia. Resultatene til tross, disse tiltakene er etisk problematiske og de er trolig ikke bærekraftige på sikt.

Vold og overgrep i leirene

Nicolas Marsh, forsker PRIO Julie Lunde Lillesæter

For det første: Hjelpearbeidere forteller at militsgruppene står bak overgrep på titusener av flyktninger som nå blir holdt tilbake i leirer i Libya. De melder at vold, voldtekt, og annen mishandling finner sted jevnlig. Grunnet maktkamp mellom militsgruppene de siste ukene er det også rapportert om at antall dødsfall stiger raskt, og at mange av de døde er sivile. Slikt maktmisbruk, og det faktum at tusenvis av flyktninger blir holdt i fangeleirer, er noe EU og myndighetene i europeiske land må ta ansvar for og rydde opp i.

Les også

«Migrantene behandles ikke som mennesker. De håndteres som ren handelsvare.»

For det andre: Nyhetsbyrået Reuters forteller at mange av dem som nå har fått ansvar for å stoppe flyktningene i Sabratha, er forhenværende menneskesmuglere. Det vil si at de har sluttet med smugling i bytte mot finansielle ytelser. Dette gir militsgrupper et overtak overfor dem som bevilger pengene: Militslederne bestemmer selv prisen for at de skal la være å smugle flyktninger. Dette er i praksis en form for pengeutpressing og kan neppe være en etisk eller bærekraftig ordning for å hindre flyktninger adgang til Europa.

Støtten kan forlenge borgerkrigen

For det tredje: EUs økonomiske støtte til slike militante grupper har trolig innvirkning på maktbalansen i Libya og den pågående konflikten. Etter Gaddafis fall i 2011 oppsto et maktvakuum. Libya er nå preget av stridigheter mellom konkurrerende militære fraksjoner. Vitner forteller at militsgruppen i Sabratha har brukt den finansielle støtten til innkjøp av militært utstyr. Støtten til libyske grupper kan derfor både intensivere og forlenge borgerkrigen.

Hvis rapportene om EU og Italias samarbeid med ulike væpnede libyske aktører er korrekte, er dette i strid med Norges prinsipper for en human flyktningpolitikk.

For det fjerde: Dette er et eksempel på hvor uheldig det kan være å bruke militære midler for å løse humanitære utfordringer. Utvidelsen av Europas myndighetsrom til Nord-Afrika kan bety langvarige forpliktelser overfor samarbeidspartnerne.

Det er svært problematisk å alliere seg med parter i en pågående konflikt, hvis den eneste betingelsen fra Italia og EU er at disse fraksjonene er i stand til å hindre flyktninger å nå Europa. Vil, for eksempel, EU og Italia bli presset til å tilby militær støtte nå når Dabbashi Brigade er blitt angrepet av den militante rivalgruppen Operation Rooms i Sabratha? Vi trenger en redegjørelse for i hvilken grad europeiske land er villige til å gå inn i Afrikas voldelige konflikter for å fremme snevre interesser.

Norge må si tydelig fra

Til slutt må en spørre seg hva som er Norges rolle i dette? Hvis rapportene om EU og Italias samarbeid med ulike væpnede libyske aktører er korrekte, er dette i strid med Norges prinsipper for en human flyktningpolitikk. Norske myndigheter bør derfor gå inn for å få klarhet i denne saken og følge opp det som måtte komme frem av brudd på disse prinsippene.

Selv om Norge ikke er medlem av EU, bygger mye av Norges innvandringspolitikk på EUs normer. I tillegg samarbeider Norge med EUs organer innen migrasjonsfeltet. Norge bidrar blant annet finansielt til Frontex, som har ansvar for og kontroll over EUs yttergrenser. Frontex er en av aktørene som offisielt støtter Italias aktive kamp for å stoppe flyktningstrømmen. Norske politikere og diplomater må ta opp disse spørsmålene i samarbeidsorganene og i samtaler med representanter for EU og Italias regjering. Vi må si tydelig ifra om at dette er en grense vi ikke er villige til å krysse, og at vi forventer at våre naboer og nærmeste allierte inntar samme holdning.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa
  2. Frontex
  3. Libya
  4. EU
  5. Grensekontroll
  6. Italia
  7. Vold

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Tre dager etter at denne ministeren besøkte Libya, stanset migrasjonen til Europa nesten opp. Siden har den vært lav.

  2. POLITIKK

    SV vil ha svar fra Søreide om norsk støtte til Libyas kystvakt

  3. VERDEN

    Krisemøte i FNs sikkerhetsråd om Libya-bombing

  4. VERDEN

    FN-rapport slår alarm om migrant-voldtekter i Libya

  5. VERDEN

    Mange innesperrede flyktninger og migranter drept i luftangrep i Libya

  6. VERDEN

    Utsultet, mishandlet og bombet – slik endte over 50 mennesker sin reise til Europa i Libya