Kronikk

Hva skjer når 16-åringer får lov til å stemme?

  • Guro Ødegård, forskningsleder NOVA Høgskolen i Oslo og Akershus
  • Johannes Bergh, forsker, Institutt for samfunnsforskning
  • Jo Saglie, forsker, Institutt for samfunnsforskning
  • Marte Winsvold, forsker, Institutt for samfunnsforskning
Vi ser et generelt behov for å styrke demokratikompetansen hos unge med den hensikt å kvalifisere og mobilisere dem til å delta i ulike demokratiske kanaler – uavhengig av sosial, økonomisk og kulturell bakgrunn, skriver artikkelforfatterne. Her fra skolevalget i 2015 på Oslo Handelsgymnas.

Vi har sett en politisk generasjonskløft etter presidentvalget i USA og Brexit. Virkeligheten er en helt annen i Norge.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Valget av Donald J. Trump som president i USA og britenes valg av «Brexit» ved folkeavstemningen i juni, har avslørt en politisk generasjonskløft i begge landene. Den unge generasjonen av «millennials» har andre politiske preferanser enn voksne og eldre velgere: Hvis millenniumsgenerasjonen bestemte ville vi i dag hatt «Bremain» og en påtroppende president Clinton. Er denne generasjonskløften et generelt fenomen som også gjør seg gjeldende i Norge?

Les også

Unge stemte mot Brexit fordi de er naive, uerfarne og «indoktrinerte» | Helge Lurås

Våre data og analyser fra forsøkene med stemmerett for 16-åringer ved kommunevalgene i 2011 og 2015 gir en unik innsikt i norske ungdommers syn på politikk. Vi finner en helt annen virkelighet: De unges partipreferanser skiller seg nesten ikke fra foreldregenerasjonens. Skillelinjene finner vi først og fremst når vi ser på hvilke grupper av unge som bruker stemmeretten.

Motstand mot stemmerettsreform

En mye omdiskutert løsning for å styrke unge menneskers innflytelse, er å redusere stemmerettsalderen til 16 år. Østerrike har allerede gitt allmenn stemmerett til sine 16-åringer og Estland har vedtatt samme aldersgrense, men kun ved lokalvalg.

I San Francisco stemte ikke borgerne bare på Trump eller Clinton, de tok samtidig stilling til et forslag om hvorvidt 16-åringer skulle gis stemmerett ved lokalvalg. Som ventet ble forslaget forkastet, men med et overraskende knapt flertall: 53 prosent nei og 47 prosent ja.

Stemmerettsutvidelser blir sjelden applaudert, heller ikke i Norge. Det var motstand i befolkningen da stemmeretten ble justert ned fra 20 til 18 år, og det er i dag motstand mot å justere den ytterligere ned til 16 år. De eldre er mer skeptiske enn de unge.

I de nylig gjennomførte folkeavstemningene om kommunesammenslåing, fikk likevel 16-åringer stemme i 167 av de 215 kommunene som gjennomførte avstemning. I denne saken ønsket altså de fleste kommunestyrer å inkludere yngre borgere i en viktig avgjørelse for fremtiden.

Men hva ville skjedd dersom norske 16-åringer fikk lov å stemme ved ordinære politiske valg? Etter to forsøk med stemmerett for 16-åringer i 20 kommuner ved kommunevalgene i 2011 og 2015, vet vi noe om dette.

Gir flere unge politikere

Å gi 16-åringer stemmerett vil være udramatisk både for valgdeltagelsen og for valgresultatet. Den mest konkrete effekten av forsøkene er at det ble valgt inn flere unge kommunestyrepolitikere i forsøkskommunene. Det skyldes dels at velgerne gir personstemmer til unge kandidater, og dels partienes prioriteringer. Kanskje har også oppmerksomheten om ungdom og politikk økt de unges motivasjon for å stille til valg.

Dersom en stemmerettsreform vedtas, kan vi derfor regne med å se en politisk maktforskyvning mellom generasjoner i lokalpolitikken. De innvalgte unge politikerne opplever jevnt over å ha reell innflytelse, men opplevelsen svekkes dersom de opplever å få rollen som «ungdomsalibi».

Les også

Politikk angår ikke deg, sier du?

Valgdeltagelse

Unge velgere stemmer i langt mindre grad enn eldre velgere; særlig er deltagelsen lav blant velgere tidlig i 20-årene. Blant 16- og 17-åringene er imidlertid valgdeltagelsen overraskende høy. Deltagelsesnivået ligger bare litt under nivået for alle velgere samlet, men langt over deltagelsesnivået til unge velgere i alderen 19–25 år.

I tråd med den amerikanske statsviteren Mark Franklin mener vi at hvilken livsfase en befinner seg i har stor betydning for deltagelsesnivået. Det å bo hjemme, gå på videregående skole og tilhøre et sosialt nettverk i hjemkommunen, øker sannsynligheten for å stemme.

Stemmevane

Franklin mener videre at dersom unge bruker stemmeretten ved første mulige anledning, vil stemmegivning bli en vane – og valgdeltagelsen på sikt øke. Våre tall gir imidlertid ingen indikasjoner på at det å få stemmerett som 16-åring har noe å si for deltagelsen ved senere valg, i alle fall ikke på kort sikt.

Motstanden mot en stemmerettsreform begrunnes ofte med skepsis til 16-åringers modenhet til å foreta selvstendige og informerte valg. Kunnskapsnivå er vanligvis ikke et kriterium for å inneha stemmerett i liberale demokratier, men unge har faktisk mindre kunnskap om, og er mindre interessert i, politikk enn voksne.

Selv om den politiske interessen viser seg å øke med økende alder, er det viktig å styrke demokratiskoleringen slik at de unge opplever å ha den nødvendige kunnskapen for å bruke stemmeretten. Dette er særlig viktig for å redusere sosial ulikhet i valgdeltagelse blant unge.

Les også

Norsk ungdom vil liberalisere bioteknologi-politikken

Sosial ulikhet

To grupper blant 16- og 17-åringene skiller seg ut med spesielt lav valgdeltagelse: Unge med innvandrerbakgrunn og unge som går på yrkesfag. Disse bruker stemmeretten i langt mindre grad enn majoritetsungdom som har valgt allmennfaglig studieretning. Forskjellen i deltagelse er på over 20 prosentpoeng.

Tilsvarende sosiale ulikheter er tidligere dokumentert hos voksne velgere, men vår studie viser at slike mønster altså finner fotfeste allerede i tidligere ungdomsår. Hvis det bare er de ressurssterke gruppene som deltar og blir hørt, kan konsekvensene i verste fall være en svekkelse av det representative demokratiets legitimitet.

Ungdomsmakt

Stemmeretten er demokratisk. En stemme teller like mye uavhengig av om den kommer fra en 16- eller 50-åring.

Gis 16-åringer stemmerett, vil det innebære en utvidelse av elektoratet med 130.000 nye velgere. De vil utgjøre en reell maktfaktor. Å redusere stemmerettsalderen vil i seg selv ikke minske sosial ulikhet, men våre funn bør motivere myndigheter – nasjonalt og lokalt – til å styrke innsatsen for demokratiopplæring. Evalueringen viser at et godt samarbeid mellom kommunen og skolen øker sjansene for å gi unge relevant og målrettet kunnskap om politikk og demokrati.

Vi ser derfor et generelt behov for å styrke demokratikompetansen hos unge med den hensikt å kvalifisere og mobilisere dem til å delta i ulike demokratiske kanaler – uavhengig av sosial, økonomisk og kulturell bakgrunn.

Om stemmeretten utvides, bør imidlertid begrunnelsen ikke være læring, men et reelt ønske om å øke 16-åringers makt og innflytelse i samfunnet.


Les også

  1. Fraværsgrensen beviser at 16-åringer bør få stemmerett | Sharleen Dydland

  2. Bør 16-åringer få stemmerett?

  3. Regjeringen prøver igjen stemmerett for 16-åringer

Les mer om

  1. Ungdom
  2. Demokrati
  3. Generasjon
  4. Politikk