Kronikk

Freden kom i 1945. Men for mange europeere lar friheten ennå vente på seg. | Sven G. Holtsmark og Lars Rowe

  • Sven G. Holtsmark
    Professor, Institutt for forsvarsstudier, Forsvarets høgskole
  • Lars Rowe
    Leder, Norges hjemmefrontmuseum

Fenrik Terje Rollem i nikkers til venstre, idet Norge overtar Akershus festning fra Tyskland ved major Nichterlein og hauptmann Hamel, 11. mai 1945. Prisen for vestlig frihet ble delvis betalt for med over 40 års ufrihet i øst, skriver kronikkforfatterne. Arkivfoto: Johannes Stage / NTB scanpix

I store deler av Europa ble den nazistiske terroren etterfulgt av nye former for undertrykkelse.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den 8. mai 1945 jublet nordmenn over at landet igjen var fritt. Nå, 75 år senere, markeres seieren over nazismen. Men like viktig som å feire vår egen frihet, er det å reflektere over andres ufrihet.

De to størrelsene, vår frihet og andres ufrihet, henger nemlig sammen.

Norge gikk inn i en velstands- og frihetsepoke uten historisk sidestykke. Men vår frihet kostet. Rundt 10.000 nordmenn betalte med sitt eget liv.

Det var likevel andre som betalte den største prisen under selve krigen, men også i tiårene som fulgte. I store deler av Europa ble den nazistiske terroren etterfulgt av nye former for undertrykkelse.

Etterkrigstidens verdensorden

At Tysklands nederlag kom våren 1945, var fremfor alt et resultat av at den tyske Ostheer, østhæren, var blitt tappet for ressurser i utmattende slag mot en stadig mer effektiv og velutrustet Røde Armé. Sovjetunionens ofre var enorme. Det tyske nederlaget kom på bekostning av trolig så mange som 27 millioner sovjetiske liv.

Sven G. Holtsmark er professor ved Institutt for forsvarsstudier. Lars Rowe er leder ved Norges Hjemmefrontmuseum.

Forhandlingene om etterkrigstidens verdensorden hadde våren 1945 allerede pågått lenge mellom de tre store allierte. Toppmøter i Teheran i desember 1943, nær Jalta i februar 1945 og i Potsdam sommeren samme år ble bestemmende for tiårene som fulgte.

Stalin satt med gode kort. Den Røde Armés militære dominans i Europa begrenset muligheten til å motsette seg hans krav. Det dreide seg blant annet om Polens grenser i øst og vest, ordningen i Tyskland og fordelingen av Sovjetunionens og vestmaktenes innflytelse i mindre europeiske stater.

Les også

Les også denne kronikken av Sven G. Holtsmark og Lars Rowe: 9. april 1940 – Hva var det som traff oss?

For Polen og de baltiske statene ble resultatet at kjernen i Stalins og Hitlers hestehandel fra 23. august 1939, ble videreført. Ellers så det hele lovende ut på papiret: Jalta-konferansen fastslo blant mye annet at de frigjorte landene etter krigen skulle sikres en demokratisk utvikling gjennom frie valg, også i den sovjetiske interessesfæren.

Avtalen om interessesfærer ble overholdt, men reell frihet ble bare noen forunt. Stalin hadde ikke til hensikt å la områdene opp mot sin vestgrense befolkes av frie stemmegivere i uforutsigbare demokratier.

Skillet mellom fred og frihet

Situasjonen i Polen illustrerer skillet mellom fred og frihet. I Norge opptrådte den militære motstandsbevegelsen som del av den allierte krigsmakten. Den 11. mai kunne fenrik Terje Rollem fra Hjemmestyrkene, i nikkers og selbustrømper, overta Akershus festning fra en tysk major.

Situasjonen var en ganske annen for polske motstandskjempere. I mars 1945 ble 16 av lederne for Armija Krajowa, AK, den største undergrunnshæren i det okkuperte Europa, arrestert av sovjetiske NKVD, ført til Moskva og plassert i Lubjanka-fengselet.

Tre fanger i Auschwitz snakker med soldater i Den røde armé rett etter frigjøringen. AP / NTB scanpix

Den påfølgende rettssaken fulgte mønsteret fra tidligere sovjetiske skueprosesser, med oppdiktede anklager og fremtvungne tilståelser. Dommen falt den 21. juni 1945, to uker etter at Milorg-ledelsen hadde tatt imot Kong Haakon på Honnør-brygga i Oslo. Lederen for AK, Leopold Okulicki, ble dømt til 10 års straffarbeid. Han døde i fangenskap året etter, under uklare omstendigheter.

Mens norske motstandsledere fikk fremtredende roller i norsk samfunnsliv, ble den polske motstandsbevegelsen effektivt utradert som politisk kraft i det fremtidige Polen. Den polske freden ga ingen frihet.

40 års ufrihet i øst

Staliniseringen i Sentral- og Øst-Europa startet umiddelbart etter Den røde armés innmarsj. Land etter land ble brakt under Moskvas kontroll. Prosessen ble fullbyrdet vinteren 1948 da Klement Gottwald kom til makten i Tsjekkoslovakia.

Om regjeringsskiftet skjedde formelt korrekt, ble det raskt klart at de tsjekkoslovakiske kommunistene ikke hadde til hensikt å bruke sin makt på lovlig vis. Landet ble et «folkedemokrati». Sovjetiske økonomiske og politiske spilleregler ble innført uten hensyn til lokale forhold.

Winston Churchill ankommer Jaltakonferansen februar 1945. Arkivfoto: Reuters / NTB scanpix

De vestlige lederne forsto neppe hva de gikk med på i Teheran, Jalta og Potsdam. Men allerede i mars 1946 fastslo Winston Churchill at et «jernteppe» hadde senket seg over Europa. Alliansen med én totalitær stat i kampen mot en annen ble kostbar: En del av prisen for seieren og dermed for vestlig, og norsk, frihet ble betalt med over 40 års ufrihet i den østlige delen av kontinentet.

Også den kalde krigen som fulgte, vokste ut av verdenskrigen. Freden holdt i Europa, men konflikten mellom øst og vest medførte uoverskuelige menneskelige lidelser andre steder i verden.

Land og områder ble brikker i det storpolitiske spillet, og begge sider og deres lokale allierte begikk uhyrlige overgrep. Også vestlige intervensjoner fikk voldsomme konsekvenser for sivilbefolkningen, med Vietnam som vel det mest katastrofale, men langt fra eneste, eksempelet.

Les også

For 75 år siden endte holocaust. Fortsatt er over én million ofre ukjente.

Idealer kun på papiret

Flaggheisingen på Akershus festning 8. mai 1945 innvarslet en langvarig periode med frihetsfylt fred for Norge og en privilegert gruppe land i Vest-Europa.

Befolkningen fikk realisere sitt potensial innenfor en rettsstat. De liberale prinsippene ble nedfelt i internasjonale konvensjoner som stadfestet grunnleggende rettigheter for frie individer. For store deler av verdens befolkning forble disse idealene rene papirbestemmelser.

I Sentral- og Øst-Europa fikk den norske fredseuforien sine motstykker først fra 1989 og fremover. Berlinmurens fall og gledesscenene ved Brandenburger Tor kan ses som en forsinket feiring av avslutningen av andre verdenskrig i Europa. Hendelsene markerte samtidig begynnelsen på slutten for det sovjetiske totalitære prosjektet.

Les også

Stalin skjøt sine motstandere. Putin drukner dem i papirarbeid.

Urovekkende politisk utvikling

Befolkningen i det tidligere DDR har senere bygget et sterkt demokrati sammen med sine landsmenn i vest. Ikke alle tidligere østblokkland har maktet dette.

Optimismen fra 1990-årene er mange steder avløst av usikkerhet og en urovekkende politisk utvikling. I land som Polen og Ungarn ser vi autoritære herskere som bryter rettsstatens spilleregler og støtter opp under forakten for grupper som skiller seg ut fra flertallet.

Demokratiske ledere var avhengige av alliansen med den totalitære sovjetstaten for å bekjempe nazismen. Samarbeidet ble belønnet med seier. Men ettervirkningene av den langvarige sovjetiske dominansen i øst er fremdeles tydelige.

Freden kom i 1945, men friheten lar ennå vente på seg for mange europeere.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Andre verdenskrig
  2. Demokrati
  3. Kommunisme
  4. Berlinmuren

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    9. april 1940: Hva var det som traff oss? | Sven G. Holtsmark og Lars Rowe

  2. KRONIKK

    Putins historiefortolkning av andre verdenskrig har en slagside

  3. KOMMENTAR

    I en gate på Torshov viste fredens stygge ansikt seg

  4. DEBATT

    Åtte lærdommer for årets 8. mai fra en fange som overlevde krigen

  5. VERDEN

    EU unnlot å takke armeen som frigjorde Auschwitz. Russland sendte et voldsomt svar.

  6. KRONIKK

    Frihet og liv er ett