Vi trenger ikke gi ekstremister 12 minutter av NRKs beste sendetid

Sian bør ties ihjel.

Hvordan møter vi høyreekstreme ytringer? Debatten er gammel, men har fått en ny runde i noen uker, etter mange Stopp islamiseringen av Norge (Sian)-markeringer og til dels voldelige motdemonstrasjoner. Det er opplagt at vold, og særlig det direkte angrepet på Sians frontfigur Lars Thorsen, både i seg selv er kriminelt og heller ikke bidrar positivt til kampen mot Sians ideer.

Snarere gir dette den bitte lille bevegelsen både den oppmerksomheten og det martyrstempelet de er ute etter. Jeg er enig med de mange muslimske organisasjonene som heller anbefaler å overse dem – altså ikke lage motdemonstrasjoner.

Motstanderne kan deles i to grupper

Jeg har i ulike roller, blant annet som tidligere aktiv i Fremskrittspartiet, stått i debatten om innvandring og etter hvert islam i mer enn 30 år. Jeg har ingen fasitsvar, men har etter hvert funnet det naturlig å dele motstanderne i to grupper. Den ene har det jeg vil betegne som rimelige og legitime bekymringer. Det kan dreie seg om kriminalitet, velferdsstatens utfordringer eller problematiske sider ved religiøs praksis som går ut over kvinner, barn, homofile eller ulike former for «avvik».

En stund ble det lagt for mye lokk på den debatten, ved at også legitime bekymringer ble stemplet som rasisme. Dette fortsatte altfor lenge i Sverige. Korridoren for «akseptable» meninger var der så smal at en eksplosjon til slutt måtte komme, i form av Sverigedemokraterna. Men i Norge har et stort og relativt moderat Fremskrittsparti medvirket til at de legitime bekymringene har hatt et utløp lenge. Ja, partiet hadde sågar justisministerposten i mange år. De gjentatte påstandene fra ytre høyre om sensur, fortielse og bagatellisering er urimelige.

Frykt og hat

Den andre gruppen innvandrings- og islammotstandere er først og fremst drevet av frykt og hat mot «de andre»: Mennesker som aldri var særlig opptatt av kvinners og homofiles rettigheter før dette, kunne brukes som en klubbe mot muslimer. Med den første gruppen er dialog både ønskelig og mulig. Men ikke med disse.

Den nye medievirkeligheten har ført til at mye av innvandringsmotstanden har trukket inn i egne ekkokamre på nettet. Det skaper en utfordring, for blant leserne av disse nettstedene finnes det folk fra begge de nevnte gruppene. Men i kommentarfeltene dominerer hatgruppen, som også har en del av skylden for at mange andre redaksjoner har lagt ned sine kommentarfelter.

Her har trollene imidlertid ganske fritt spillerom. Et ferskt eksempel er at det i Resetts forhåndsmodererte kommentarfelt 3. september lå ute en terrortrussel mot SV og Rødt i mer enn 11 timer, med en oppfølger om «mer Breivik?» Den ble først fjernet etter at Minerva henvendte seg til redaksjonen.

Har gitt opp kommentarfeltene

Når ekstremistene dominerer kommentarfeltene, blir det veldig krevende å forsøke dialog der. Lars Gule har lagt ned et betydelig arbeid på dette området, og ære være dem som fortsatt prøver, men jeg har gitt opp for mange år siden.

Sian er en ekstremt islamfiendtlig organisasjon og tilhører etter min vurdering dem man ikke kan ha noen meningsfull dialog med. Spørsmålet er om det også trengs konfrontasjon. Mitt svar er både ja og nei. Deres ideer og påstander må plukkes fra hverandre og tilbakevises, men jeg tror ikke dette skjer best ved å forsøke å overdøve dem i en demonstrasjon eller konfrontere dem ansikt til ansikt. Det er ikke Sian som er mottager av det budskapet vi vil sende, men den første gruppen jeg nevnte ovenfor. Da virker denne typen konfrontasjon mot sin hensikt.

Bør ikke inviteres til NRK

Jeg tror heller ikke at det fungerer å invitere ekstremister i studio for kritiske spørsmål, slik Fredrik Solvang gjorde i NRKs Debatten 3. september. Å ikke gi dem en så fremtredende plattform er ikke det samme som å forby organisasjonen og deres ytringer. Anine Kierulf ga i samme Debatten et glimrende forsvar for ytringsfriheten også for slike.

Men vi trenger altså ikke gi ekstremistene, som etter oppmøtet på demonstrasjonene å dømme består av et eller to dusin mennesker, 12 minutter av NRKs beste sendetid. Hensikten kan være avkledende konfrontasjon, men resultatet er like gjerne en normalisering av ekstremisme.

Les også

Hvorfor tillater politiet Sian å spre et hatefullt budskap? La meg forklare.

Måtte navngi «farlige muslimer»

Solvang gikk dessuten enda lenger – han presset Thorsen til å sette navn på dem som jobber for islamisme i Norge og derfor burde sendes ut av landet. Dette var Solvangs innsalg, og kjernen i hans intervju. Solvangs hensikt var trolig å konkretisere Sians politikk, vise at den ville gå ut over faktiske, levende mennesker, noe Thorsen var motvillig til.

Det Solvang fikk, var en kort liste over personer som er uønsket i Norge. Som Sylo Taraku bemerket på Twitter: «Man skal aldri la ekstremister lage lister på TV om «farlige muslimer» eller «farlige jøder». Det kan potensielt sette de aktuelle personene i fare.»

Så min konklusjon blir: La denne stakkarslige gjengen stå alene i gatene med megafonene sine. Overse dem. Inviter dem ikke i debatter eller i studio.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter