Domstolskommisjonen: Vi trenger større rettskretser | Yngve Svendsen
Det er en utfordring at så mange tingretter har små og sårbare fagmiljøer. Større rettskretser gir bedre rettssikkerhet.
Den vanlige nordmann er sjelden i en rettssal. Når en sak først står for domstolen, dreier det seg gjerne om viktige menneskelige eller økonomiske verdier for dem det gjelder. Da er det helt sentralt at domstolene behandler og avgjør saken med høy kvalitet, innen rimelig tid og med rimelige kostnader. Det er viktig å sikre at hele landets befolkning, uansett bosted, har tilgang til gode domstolstjenester.
Domstolskommisjonen la 1. oktober frem et forslag til endret domstolsstruktur. Vår hovedanbefaling er å styrke rettssikkerheten, sikre fortsatt høy tillit til domstolene og bedre ressursutnyttelsen ved å utvide tingrettenes og jordskifterettenes rettskretser. Dermed etableres større og mer fleksible organisasjoner med sterke fagmiljøer. For å sikre tilgjengelighet anbefaler kommisjonen at det i områder med spredt befolkning og store avstander, er avdelinger på flere steder i rettskretsen.
Ny kommisjon skal sikre dommernes uavhengighet
For mange små domstoler
Alle saker starter i førsteinstans, og de aller fleste saker avgjøres der. Tingrettene og jordskifterettene utgjør derfor bærebjelken i rettssystemet.
Norge har i dag 60 tingretter og 34 jordskifteretter. Mer enn halvparten av tingrettene har tre eller færre embetsdommere, og nesten halvparten av jordskifterettene har ett eller to dømmende årsverk. Nærmere hundre selvstendige domstoler som i svært begrenset grad trekker på hverandres kompetanse, kapasitet og ledelse, utgjør et svakt fundament for å møte fremtiden.
Generelt er trenden i Europa færre og større domstoler. I Finland, hvor både befolkningsstørrelse og areal er sammenlignbart med tilsvarende i Norge, er det bare 20 tingretter. I Sverige er det mer enn dobbelt så mange innbyggere pr. domstol som hos oss.
Rettssikkerhet gjennom kvalitet
Sakene for domstolene blir mer tidkrevende og komplekse. Det stilles nye krav til dommerne. Analyser gjennomført i regi av Domstolskommisjonen indikerer at det er kvalitetsforskjeller i tingrettene. Det er en utfordring at så mange tingretter har små og sårbare fagmiljøer. I mange domstoler er det ikke mulig å utvikle et sterkt fagmiljø. Det er også små muligheter for å integrere kompetanseutvikling i virksomheten eller for å utvikle faglig spisskompetanse innen sentrale rettsområder.
Kommisjonen har mottatt mange innspill. Hovedinntrykket at det internt i domstolene er et ønske om større fagmiljøer med mer kompetanseutvikling.
I domstoler med liten bemanning er det også en fare for at det oppstår bindinger mellom aktørene i retten. Det kan svekke tilliten til at saker behandles nøytralt og objektivt. I tillegg kan det skape praktiske problemer med inhabilitet.
Regjeringen samler barnesakene
Domstolens avgjørelser i barnevernssaker og tvister mellom foreldre har stor betydning for barns fremtid. Regjeringen har allerede, etter anbefaling fra Særdomstolsutvalget, besluttet å samle slike saker i noen større tingretter for å styrke kompetansen om barnefaglige spørsmål.
Alle tingrettene i Norge bør ha et tilstrekkelig stort barnefaglig miljø til å behandle barnesaker. Dommerfullmektiger, normalt med få års yrkeserfaring, avgjør i flere domstoler saker med særlige sårbare parter. Det er prinsipielt uheldig og i strid med anbefalte retningslinjer.
Befolkningen endres
Kommisjonen har gjennomført undersøkelser av tingrettenes produktivitet. Selv om enkelte små domstoler er svært produktive, er det generelle bildet at de minste tingrettene har lavest produktivitet. Dette skyldes sannsynligvis at de får inn for få saker. Den demografiske utviklingen, med urbanisering og aldring, vil forsterke denne tendensen.
Generelt er det store variasjoner i saksbehandlingstid mellom tingrettene. Med større organisasjoner kan man utjevne arbeidsbelastningen mellom dommerne og saksbehandlingstiden mellom domstolene. Ledig kapasitet kan utnyttes til det beste for brukerne.
Domstolene skal være tilgjengelige
Domstolene skal være tilgjengelige for innbyggere og næringsliv. Terskelen for å gå til sak påvirkes av en rekke forhold, som sakskostnader, juridisk utilgjengelig språk, kulturelle barrierer og mangel på universelt utformede og sikre lokaler. Geografisk nærhet har også betydning.
Kommisjonen har lagt vesentlig vekt på hensynet til reisetid for brukerne. I den anbefalte strukturen vil 95 prosent av befolkningen ha mindre enn to timers reisevei til nærmeste tingrett.
Moderne og sikre rettssaler
Norske domstoler er de eneste i Europa som ikke tar opp det som sies under rettssakene. Det er et rettssikkerhetsproblem. Samtidig gir det lite mening å investere i kostbart digitalt utstyr når vi har nesten 400 rettssaler, og mange av disse står tomme i mer enn halve åpningstiden.
En ny struktur
Kommisjonens flertall på 14 medlemmer anbefaler en struktur med 22 tingretter med tilsammen 30 rettssteder og 13 jordskifteretter samlokalisert med tingrettene på 20 rettssteder. Flertallet anbefaler videre at Indre Finnmark tingrett videreføres som en egen domstol, og at den utvikles til en ressursdomstol for samiske saker. Mindretallet på to ønsker å samle både tingrettene og jordskifterettene i en struktur som tilsvarer lagmannsrettene, med seks regionale domstoler.
Kommisjonen anbefaler å opprettholde dagens seks lagmannsretter og lokaliseringen av disse, samtidig som rettskretsen for Borgarting gjøres noe mindre.
Rettssikkerhet er sentralt i ethvert demokrati. Både for partene som møter i retten, og for samfunnet som helhet, er det avgjørende å sikre høy kvalitet i domstolene. En domstolsstruktur med større rettskretser legger til rette for dette.
- Les også:
