Kronikk

Ingen kontrollerer ESA, som skal kontrollere den norske matproduksjonen | Lennart Johanson

  • Lennart Johanson
    Lennart Johanson
    Veterinær

Dette gir unødige kostnader for norsk matproduksjon og norsk matforvaltning.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mattilsynet kontrollerer norsk matproduksjon, som her, der det undersøkes om planter er blitt smittet av sykdom eller utsatt for insekter som kan gi planteskader. Foto: Illustrasjonsfoto: Mattilsynet

Mattilsynet kontrollerer norsk matproduksjon. EØS-avtalens overvåkingsorgan (ESA) kontrollerer Mattilsynet. Men ingen vurderer ESAs kontroll av den norske matproduksjonskjeden. ESAs kontroll er ikke kvalitetssikret og tilsvarer ikke Europakommisjonens kontroll i EU-land. Det gir unødige kostnader for norsk matproduksjon og norsk matforvaltning.

Lennart Johanson er pensjonert veterinær og har arbeidet seks år som nasjonal ekspert i Europakommisjonen på mattrygghets- og veterinærområdet og tre år ved EØS-avtalens tilsynsorgan.

Ingen kvalitetssikring

På EU-siden gjennomfører Den Europeiske Revisjonsretten (ECA – European Court of Auditors) kontroller i EU, lignende det Riksrevisjonen gjør i Norge. ECAs rapporter gir viktig korreksjon til Europakommisjonens arbeid, inklusive på matproduksjonsområdet. På EFTA-siden er det ingen kvalitetssikring, fordi et slikt kontrollorgan glimrer med sitt fravær.

ECA gjennomførte nylig tilsyn med økologiske produkter i Europa, inklusive i Norge. Som ledd i kvalitetssikringen ble ESA invitert til å delta ved inspeksjonen i Norge, men ESA takket nei.

ESA kan bringe saker inn for EFTA-domstolen, noe som vil bidra til å kvalitetssikre ESA. Men ingen funn ved ESA-inspeksjoner på mattrygghets- og veterinærområdet har endt opp som sak ved EFTA-domstolen.

Etter inspeksjoner i Norge legger ESA press på Norge for å gjøre endringer, selv om ESAs krav ikke tilsvarer krav gitt til EU-land. ESA sender purrebrev med korte svarfrister, samtidig som ESA gir seg selv svært lange frister. Etter pålegg fra ESA sendte Norge i 2014 beredskapsplaner for svinepest til godkjenning. Fem år senere har ESA fortsatt ikke vurdert de norske planene.

Innenfor og utenfor EØS-avtalen

EU-regelverket skiller mellom medlemsland og tredjeland. Det finnes ingen mellomting. Norge er som et EU-medlemsland på områder som omfattes av EØS-avtalen, men et tredjeland på områder utenfor avtalen. ESA fører tilsyn med områder innenfor EØS-avtalen.

Det er Europakommisjonens tilsynsorgan som skal kontrollere Norge på områder hvor Norge er et tredjeland, eksempelvis på plantehelseområdet. Dette skjer ikke.

Resultatet er en streng kontroll av Norge på områder innenfor EØS-avtalen, mens viktige områder utenfor avtalen ignoreres. Problemene forsterkes av at EUs regelverk har utviklet seg til å bli totalpakker som omfatter regelverk både innenfor og utenfor EØS-avtalen. Det er vanskelig for ESA å kontrollere den norske matproduksjonskjeden uten at Europakommisjonen samtidig kontrollerer de parallelle områdene utenfor EØS-avtalen.

Les også

Det ligger fortsatt en bombe under EØS-avtalen. Det var gaven LO-sjefene hadde med til bursdagsfeiring i Brussel.

ESAs kontroll er ikke risikobasert

Norsk matforvaltning er risikobasert. Viktigste områder skal prioriteres først. Det samme gjelder for Europakommisjonens planlegging av kontroll av mattrygghet, dyrehelse og plantehelse. ESAs kontroll med den norske matproduksjonskjeden er ikke risikobasert, kun regelstyrt. Resultatet er lange lister med detaljerte krav som fører til at Norge plutselig må endre ressursbruken. Rekorden er 25 detaljerte ESA-krav etter én inspeksjon, mange av dem av dilettantisk natur.

ESAs mangel på risikobasert planlegging av sin kontroll, fører til at Mattilsynets ressurser ikke brukes slik Stortinget forutsetter. Dette gir økte kostnader både for norsk matproduksjonsnæring og forvaltning.

ESAs kontroll har gått ut på dato

ESA ansetter kun veterinærer for å kontrollere matproduksjonskjeden, selv om området omhandler mye mer enn det veterinærfaglige. Eksempelvis kontrollerer ikke ESA forhold knyttet til plantevernmidler og godkjenning av medisiner. En gjennomgang av ESA-inspeksjoner i Norge viser stor overvekt av veterinære tema. Man kan spørre om ESAs planlagte hygieneinspeksjoner i Norge høsten 2019 er valgt ut fra inspektørenes personlige interesser?

Resultatet er en streng kontroll av Norge på områder innenfor EØS-avtalen, mens viktige områder utenfor avtalen ignoreres.

ESA bør ikke domineres av nordmenn som kontrollerer seg selv, men problemet er at ESA ikke klarer å rekruttere personell med kjennskap til norsk matforvaltning. ESA er kun attraktiv for islendinger og personer fra EU-land som ikke får jobb i Europakommisjonen. Erfaring viser at Google Translate er et dårlig redskap for å erstatte inngående kjennskap til norsk matforvaltning.

Les også

Den største trusselen mot EØS er rød | Øystein K. Langberg

ESA og beslutningssystemet

Som følge av to-pilarsystemet tar både Europakommisjonen og ESA viktige beslutninger ved «komitologi-prosedyrer». På EU-siden deltar de 28 medlemslandene i vurderingene før beslutninger tas. På EFTA-siden er det kun Norge, Island og Liechtenstein som vurderer sakene.

Størrelsesforskjellen gjør at vurderingene blir dårligere på EFTA-siden. Dette forsterkes av at ett av de tre landene med stemmerett, er landet som fremmer forslaget. Det er også paradoksalt at Liechtenstein ikke er et EØS-land mht. de fleste matproduksjonsreglene.

Eksempelvis mottok ESA et kontroversielt forslag fra Island om nasjonale regler på matmerkeområdet. Europakommisjonen ble aldri orientert om at den islandske tolkningen av EØS-regelverket avvek sterkt fra EUs vurderinger av parallelle saker. Dette til tross for at forslaget til islandske regler også var ment å gjelde for EU-land som sendte produkter til Island.

Samarbeid mellom ESA og EU

Videre er det norsk EØS-politikk å sitte stille i båten av frykt for å utfordre EØS-avtalen. Men det kan ikke representere noen trussel mot EØS-avtalen om Norge blir en pådriver for gjennomgang av ESAs rutiner for planlegging, gjennomføring og oppfølging av kontroll på mat- og veterinærområdet.

EØS-avtalen har bestemmelser om ESAs kontroll av matproduksjonskjeden. Men EØS-avtalen åpner også for tilpassede kjøreregler mellom ESA og Europakommisjonens tilsynsorgan. Ingen har til nå vurdert hvor langt denne strikken kan og bør tøyes.

ESA må slutte å lage egne kontrollprogram for matproduksjonskjeden som avviker fra programmene til Europakommisjonens tilsynsorgan. EUs årlige risikobaserte program omfatter alle EU-land og tredjeland, men ikke Norge og Island.

For å sikre lik behandling må kontrollprogrammene for Norge og Island inkluderes i de årlige programmene som publiseres av Europakommisjonen.

Man bør videre hente inspirasjon fra transportområdet hvor EU-kommisjonen i noen tilfeller leder inspeksjoner i Norge og Island. ESAs deltagelse vil da ha til hensikt å sikre at EØS-avtalen respekteres.

Endrede samarbeidsformer mellom ESA og Europakommisjonen mht. kontroll av matproduksjonsområdet vil gi en vinn-vinn situasjon hvor kunnskapshull hos ESA-inspektører kan dekkes av Europakommisjonen.

Fremtidig kontroll i Norge må både omfatte områder hvor Norge er EØS-medlem og områder hvor Norge er et tredjeland.

Dette vil sikre at alle relevante forhold blir kontrollert ved én og samme inspeksjon, og at Norge behandles på samme måte som andre land.

Kronikkforfatteren har arbeidet seks år som nasjonal ekspert i Europakommisjonen på mattrygghets- og veterinærområdet og tre år ved EØS-avtalens tilsynsorgan.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Mattilsynet
  2. ESA
  3. EØS
  4. Europakommisjonen
  5. Dyrehelse
  6. Planter