Kronikk

Beundret, hatet og mistenkeliggjort. Hvem er den kinesiske «flaggermuskvinnen»? | Harald Bøckman

Hun har vært helt sentral i å lede arbeidet med å identifisere og analysere det nye koronaviruset, men er også blitt omstridt i Kina. Dette er historien om Shi Zhengli.

De fleste patogenene fra hesteskoflaggermusene som Shi Zhengli og hennes forskerteam analyserte, var harmløse, men noen dusin viste seg å høre til samme gruppe som sarsviruset. Michael Pennay

  • Harald Bøckman
    Tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø, Universtitet i Oslo

En vårdag i 2004 dro den unge virusforskeren Shi Zhengli til huler nær byen Nanning i den sørkinesiske provinsen Guangxi sammen med en internasjonal gruppe forskere for å utforske flaggermuskolonier. Noen år tidligere hadde Shi vendt tilbake til Kina med en doktorgrad fra universitetet Montpellier 2 i Sør-Frankrike.

Der de nå befant seg, finner man store karstformasjoner av kalkstein som ofte vaskes ut og danner store hulrom og dryppsteinsformasjoner, noe turister som har besøkt det kjente turiststedet Lijiang i samme provins, vil kjenne til.

Harald Bøckman er sinolog (Kina-ekspert) og tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universtitet i Oslo. Jørgen Lohne

Helt siden studiedagene hadde Shi (hennes etternavn) vært knyttet til Wuhans virologiske institutt. Det ble opprettet i 1956 og sorterer under Kinas vitenskapsakademi, og driver med grunnforskning innenfor virologi (virus og de sykdommene de forårsaker). Virksomheten omfatter også klinisk relatert virologi og forskning på nye sykdommer.

Instituttet har det høyest rangerte laboratoriet av sitt slag i Kina, et såkalt P4-laboratorium, som står for det høyeste nivået av biosikkerhet. Det innebærer at de arbeider med patogener (sykdomsfremkallende faktorer) som kan være lett overførbare og forårsake alvorlige eller dødelige sykdommer som det ofte ikke finnes vaksine mot.

Shi har gått gradene til at hun i dag er nestleder for hele instituttet og sjef for et av laboratoriene der som er sertifisert til klasse P3. Instituttet har samarbeidet bredt internasjonalt, særlig med amerikanske forskningsinstitusjoner, og har fått både franske og amerikanske midler til sin virksomhet.

Sør-Kinas flaggermushuler

Forskningsgruppen som la ut på hulevandring i 2004, hadde sin bakgrunn i at Kina og rundt 30 land i verden to år tidligere, var blitt rammet av en epidemi av ukjent opphav. Den var blitt døpt sars av internasjonale helsemyndigheter, en forkortelse for «Severe Acute Respiratory Syndrome».

Med andre ord en akutt og alvorlig luftveisinfeksjon. Før den kom under kontroll, var vel 8000 smittet og nesten 800 døde, de fleste i Kina.

Sars var det til da alvorligste virusutbruddet i det 21. århundret. Men det hadde vært lignende virusutbrudd tidligere, som Hendra i Australia i 1994 og Nipah i Malaysia i 1998. Det var blitt konstatert at både Hendra og Nipah skyldtes virus som opprinnelig kom fra fruktspisende flaggermus via henholdsvis hest og gris som mellomverter.

Fruktflaggermus til slags på et marked i Brazzaville, Kongo, fotografert i 2005. Jiro Ose / Reuters / NTB scanpix

I januar 2003 var det blitt konstatert at de første utbruddene av sars hadde rammet folk i Guangdong-provinsen i Sør-Kina som arbeidet matbransjen, fra engrosledd til restaurantkjøkken.

Handlingsvegring og tilsløring fra kinesiske byråkrater og politikere både lokalt og sentralt gjorde at epidemien fikk spre seg fritt utover våren – også til utlandet – men forskere begynte straks jakten på det nye virusets opphav.

Man rettet først blikket mot dyreavl, som svin og høns. Men forsøk med å injisere slike dyr med smitte fra mennesker som var angrepet av sars, ga ingen utslag.

Matmarkeder for ville dyr finnes mange steder i verden, blant annet her i Indonesia hvor helsemyndighetene konfiskerte flaggermus i mars. Mark Baker/AP/NTB scanpix

En forskergruppe med deltagere hovedsakelig fra University of Hongkong satte derfor i gang en større undersøkelse av et utvalg ville dyr som var populære i den rikholdige kantonesiske matkulturen. I fire såkalte sibetkatter (av familien viverridae, som på norsk har fått det lite tiltalende navnet snikekatter), hvis nærmeste slektninger er mungoer, fikk de napp.

Sibetkatt er blant annet hovedingrediens i en eksklusiv, kantonesisk matrett kalt «Drage, tiger og føniks». Man hadde med andre ord belegg for at viruset kunne være overført til mennesker via sibetkatter.

Resultatløs innsats, men så ...

Men hvem var de opprinnelige bærerne av sars-koronaviruset, som brukte sibetkatter som mellomverter på sin videre ferd ut i menneskenes verden?

Det skulle vise seg at det ikke var bare enkelt for forskergruppen å få god tilgang til flaggermus. Rutinen var å spenne opp nett foran inngangen før kveldstid og ta blodprøver, spyttprøver og avføringsprøver på de flaggermusene de klarte å fange. Neste morgen ville de gå tilbake og samle inn urin og avføring fra nattens festligheter.

Vel tilbake i laboratoriene fortsatte jakten på genetisk materiale som kunne knyttes til sars, men alle prøver var negative. Som Shi Zhengli kommenterte til et portrettintervju i tidsskriftet Scientific American den 11. mars i år: «Åtte måneders hardt arbeid så ut til å ha vært forgjeves. Det kunne se ut som om koronavirus ikke likte kinesiske flaggermus.»

Shi Zhengli har måttet tåle å få klistret mange negative merkelapper til sitt navn. Wuhans virologiske institutt

Shi og hennes team var i ferd med å gi opp. Så fikk de tilbud fra en forskergruppe i et annet laboratorium om å låne et diagnosesett for å teste ut antistoffer som sarspasienter var blitt bærere av.

Siden skuffelsen over måneders arbeid var stor, hadde de ikke store forhåpninger til utprøving av den nye metoden. Desto større ble gleden da det viste seg at tre typer hesteskoflaggermus, (kalt krysantemumhode-flaggermus, zhonghua jutoufu på kinesisk), i det innsamlede materialet, viste seg å inneholde antistoffer mot sarsviruset.

Forskerne forsto at en eventuell koronavirusinfeksjon hos flaggermus kan være både flyktig og sesongavhengig, men at antistoffreaksjoner kunne variere mer i tid, fra noen uker til flere år.

Furong-hulen i South China Karst World Heritage Site er en av de kjente grottene med karstformasjoner i Sør-Kina. Brookqi/Wikimedia Commons

Diagnosesettet ga verdifulle indikatorer om hvilke genomsekvenser hos virusene som var aktuelle, og dette brukte teamet til å avgrense aktuelle lokaliteter og typer av flaggermus. Det skulle bli mange og lange turer gjennom Sør-Kinas komplekse topografi før de til slutt bestemte seg for å fokusere på en hule utenfor byen Kunming, provinshovedstaden i den sørvestlige provinsen Yunnan.

Det ble starten et fem år langt prosjekt, fra 2011 til 2015, med å ta prøver til forskjellige årstider.

Gjennombruddet

Resultatet ble over all forventning.

Virusjegerne oppdaget flere hundre forskjellige koronaviruser som fremviste stor genetisk variasjon. Yunnan-grotten viste seg å inneholde en sann, genetisk skattkiste av flaggermusvirus.

Uttrykket «skattkiste» er kanskje ikke helt passende, for tette kolonier av flaggermus gjør at det lett kan oppstå nye og farlige patogener. Ifølge Shi var imidlertid de fleste av patogenene fra hesteskoflaggermusene som de analyserte harmløse, men noen dusin viste seg å høre til samme gruppe som sarsviruset.

Hesteskoflaggermus i Borneo, 2014. Mike Prince

Det skulle gå mange år med laboratorieutprøving før de endelig, i 2017, oppdaget en virustype hos en art hesteskoflaggermus kalt Rhinolophus sinicus, hvis genomsekvens var 97 prosent identisk med den som var blitt funnet på sibetkatter i Guangdong.

Etter ti års leting hadde man endelig funnet et naturlig reservoar for det viruset som hadde forårsaket sarsepidemien. Men det var bare begynnelsen.

Det nye virusutbruddet

På årets nest siste dag i fjor, den 30. desember, befant Shi og noen av hennes kolleger seg på en fagkonferanse i Shanghai. Derfra ble de kalt tilbake til Wuhans virologiske institutt i all hast, fordi man mente man kunne stå overfor en ny og alvorlig sarslignende epidemi.

Til Scientific American sier hun at da hun satt på toget på vei tilbake fra Shanghai til Wuhan, funderte hun på om byens helsemyndigheter var på villspor. «Jeg hadde aldri ventet meg at noe slikt kunne skje i Wuhan – i Sentral-Kina!»

Men hvis det skulle vise seg at et koronavirus var årsaken, var hennes neste tanke enda mer bekymret: Kunne det ha kommet fra deres eget laboratorium?

Det kunne først virke som hell i uhell om man sto overfor et større virusutbrudd i samme by som Kinas mest avanserte forskningsinstitutt på virus, var lokalisert. Men kanskje det forholdt seg omvendt?

Krevende uker

Samme dag hadde instituttet fått oversendt prøver fra byens folkehelseinstitutt. Det var noe som kunne være en ny type koronavirus, og kom fra to pasienter som var blitt innlagt med en utypisk form for lungebetennelse. De følgende ukene ble, ifølge Shi selv, de mest hektiske og krevende i hennes og hennes kollegaers karriere. Men 16 års erfaring gjorde at de var godt forberedt.

Det kom raskt inn prøver fra flere pasienter, og første runde av analyser viste at de fleste av dem inneholdt genetiske sekvenser som man visste forekom i alle koronaviruser.

I Wuhan, der koronaviruset først ble oppdaget, ble hele byen satt i isolasjon 23. januar. Chinatopix, AP / NTB scanpix

Prøver ble sendt til andre laboratorier for å få full sekvensering av genomene. Samtidig gikk hun gjennom sitt eget laboratoriums journaler fra de siste årene for å se om det var tegn til feilhåndtering av det materialet som var blitt anvendt i eksperimenter, spesielt måten de hadde kvittet seg med slikt materiale på.

Det viste seg at ingen av de virussekvensene i det materialet som var testet tidligere fra Yunnan, var likt det nye materialet de sto overfor nå.

Gjennombrudd og pålagt taushet

Etter tre dager med intenst arbeid, allerede den 2. januar, kunne Shi og hennes kolleger fastslå at landet sto overfor en ny type virus. Men de fikk streng beskjed fra instituttets ledelse om ikke å spre informasjon videre.

Lokale myndigheter i Wuhan visste om smittefaren. Likevel ble 40.000 familier invitert til nyttårsbankett 18. januar, der de delte mat på et enormt koldtbord. Skjermdump fra kinesisk TV

Et forskningsinstitutt i Shanghai som hadde en full sekvensering av genomet klart den 10. januar, fikk også munnkurv, og ble satt under administrasjon. Den 14. januar gikk det kinesiske ministeriet for vitenskap og teknologi ut med et direktiv om å bedre virushåndtering og styrke sikkerheten ved landets biologiske laboratorier.

Men folk i Wuhan ble ikke informert, selv om viruset begynte å spre seg nesten like raskt som ryktene i sosiale medier.

Våtmarkeder som dette har vært utgangspunktet for epidemier i Kina tidligere, blant annet Sars-utbruddet i 2003. Bildet er fra markedet i Guangzhou, sør i Kina. Arkivbilde: Kristoffer Rønneberg

I mellomtiden hadde byens myndigheter stengt det mye omtalte sjømatmarkedet, der mange av de første pasientene hadde arbeidet. Men den sedvanlige blandingen av byråkratisk vegring og politisk informasjonskontroll som hadde preget sarsutbruddet, skjedde også denne gangen.

Skadelig sendrektighet

Først den 20. januar gikk landets myndigheter ut og erklærte at Kina sto overfor en ny epidemi. Tre dager senere ble Wuhan og områdene rundt avstengt av fra omverdenen. Da var de første smittetilfellene allerede registrert i land som Thailand, Japan og USA.

Det faktum at utbruddet fikk gå sin gang uten at folk ble informert, gjorde at frykt, frustrasjon og sinne satte seg dypt blant folk.

Mangel på saklig og tidsmessig informasjon ga grunnlag for alle mulige spekulasjoner i sosiale medier. En teori som fikk mye vind i seilene, gikk ut på at utbruddet skyldtes en lekkasje fra byens virologiske institutt. Det gjorde at Shi gikk ut på sin WeChat-konto, den kinesiske versjon av Google, og erklærte at hun garanterte med sitt liv at utbruddet ikke var relatert til hennes laboratorium.

Men folk ble ikke beroliget, og hun har måttet tåle å få klistret mange negative merkelapper til sitt navn.

«Klapp igjen smella»

Først den 23. januar fikk Shi og hennes team tillatelse til å legge ut resultatene av deres analyse av det nye koronaviruset på BioRxiv, hvor biologer fritt kan presentere foreløpige resultater av sin forskning og dele det med kolleger verden over.

Teamet konkluderte med at det nye koronaviruset hadde en genetisk struktur som var nesten 80 prosent lik sarsviruset, og at det var 96 prosent lik et av de mange virusene de hadde ekstrahert fra hesteskoflaggermus og som hadde fått betegnelsen RaTG13.

Flaggermus forlater hulen sin i Wat Khao Chong Phran i Ratchaburi, Thailand, 13. mars. Juarawee Kittisilpa / Reuters/ NTB scanpix

Shi fortsatte å gå hardt i rette med det hun oppfatter som spuriøse påstander fra kinesiske nettbrukere.

I begynnelsen av februar la hun ut følgende kommentar på sin WeChat-konto: «Det nye 2019-koronaviruset er naturen som straffer menneskeheten fordi vi holder oss med usiviliserte vaner.»

Og så føyde hun til, i ganske så uakademiske ordelag, at kinesiske mediespekulanter og en gruppe indiske forskere som hadde hevdet at det nye koronaviruset var påfallende likt hivviruset og at det derfor trolig var menneskeskapt, bare kunne klappe igjen smella.

Storpolitikk og forskning

Slik pandemien har utviklet seg, må man bare forvente at det til stadighet vil bli rettet søkelys mot Wuhans institutt for virologi. Sist ute var USAs president Donald Trump og utenriksminister Mike Pompeo, som mer enn antydet at kineserne måtte ha noe å skjule.

Oppfatningene rundt sikkerhet og drift av laboratoriet blant internasjonale toppforskere innen feltet går imidlertid klart imot hentydninger om at de kinesiske forskerne slapp fanden løs eller er i ferd med å konstruere et monster.

President Donald Trump holder daglige presseorienteringer om koronakrisen. Her viser han forskjellen på en vattpinne som kan brukes til testing (venstre hånd) og en mer vanlig til dagligdags bruk. Patrick Semansky/ AP/NTB scanpix

Det nye, høyteknologiske BSL-4 laboratoriet sto ferdigbygd i 2015 etter en noe turbulent forhistorie på hele ti år, og ble ikke formelt innviet før for to år siden.

Laboratoriet fungerer som et såkalt referanselaboratorium i regi av Verdens helseorganisasjon, sammen med tilsvarende laboratorier verden over. Det ble konstruert av et fransk bioindustrielt firma som en del av en samarbeidsavtale mellom Kina og Frankrike, og endte opp med en prislapp på rundt 400 millioner norske kroner.

Arbeidere iført beskyttelsesutstyr fanger en salamander som hadde sluppet ut fra Huanan-markedet i Wuhan 27. januar. Det har vært antatt at koronaviruset spredte seg fra ville dyr som var til salgs på dette markedet. Chinatopix/ AP / NTB scanpix

Avtalen med Frankrike gikk ut på at franske forskere skulle få forske side om side med kinesiske forskere, men det ble sabotert av kinesiske myndigheter etter at den franske teknologien var installert. I stedet fikk mange av staben opplæring ved tilsvarende laboratorier i Lyon, Frankrike og Galveston, Texas.

Shi Zhengli hadde frem til innvielsen av det nye laboratoriet ledet arbeidet ved et av instituttets andre laboratorier, som har vært i virksomhet siden 2012 og som er sertifisert som BSL-3, noe som innebærer at det har tilstrekkelig med sikkerhetsinstallasjoner for sarsforskning.

«Flaggermuskvinnen»

Det arbeidet Shi Zhengli har ledet ved Wuhans virologiske institutt, har resultert i en av de største databasene om flaggermusrelaterte virus i verden.

Hun har en CV som kan ta pusten fra en som medforfatter i mer enn 120 akademiske artikler, spredt ut blant verdens beste fagtidsskrifter. I tillegg er hun redaktør for viktige kinesiske fagtidsskrifter innenfor sitt felt. Kinesiske ærespriser er det blitt mange av, og det har også vanket en fransk medalje. I 2019 ble hun valgt inn som medlem i Det amerikanske akademiet for mikrobiologi.

Men fremdeles er tonen blant kolleger åpenbart uformell: Der skal hun gå under navnet «flaggermuskvinnen», tydeligvis ment som en hedersbetegnelse etter hennes seksten år i ubekvemt selskap med flaggermus.

Shi får også gode skussmål både som forsker og person, fra kolleger hun har samarbeidet med internasjonalt over lang tid.

Det vil skje igjen. Men hvordan?

«Flaggermuskvinnen» og hennes kolleger har gjort mye for å spre informasjon om farene ved menneskenes fremferd og levemåte. I mars 2019 publiserte hun og tre kolleger en pedagogisk anlagt oversiktsartikkel om koronavirus fra flaggermus i Kina i det åpne, internasjonale tidsskriftet Viruses. Tittelen er Bat Coronaviruses in China, og de kommer med en klar advarsel:

Siden sarslignende utbrudd har sin opprinnelse hos flaggermus, er det en økende sannsynlighet for at det vil skje igjen.

Derfor, sier de, « ... blir undersøkelser av koronavirus i flaggermus av avgjørende betydning for å avdekke tidlige varseltegn, som i sin tur vil minimere ringvirkningen av slike fremtidige utbrudd i Kina».

Ikke akkurat noen tildekking av problemet, som hun er blitt beskyldt for, men som de som skalter og valter, gjentatte ganger har stått for.

En ting er sikkert: Shi Zhengli og hennes kolleger har ikke kommet lett til de vitenskapelige konklusjonene sine. Men ifølge henne, funderer de fremdeles på hvordan det opprinnelige sarsviruset reiste fra Yunnan til Guangdong for 18 år siden. For ikke å snakke om hvordan dets etterkommer kom til Wuhan – 1500 kilometer fra hulene i Yunnan.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Virus
  4. Sars

Koronaviruset

  1. VERDEN

    Lørdag morgen åpnes engelske barer. Nødetatene er i beredskap.

  2. VERDEN

    Ikke en norsk turist i sikte. Nå har svenskene regnet på hvor mye de taper.

  3. VERDEN

    Deler av Melbourne i lockdown etter sexanklager mot ansatte ved karantenehotell

  4. NORGE

    Direkteblogg om korona

  5. NORGE

    Da folk stimlet sammen for to uker siden, ba helsedirektøren folk skjerpe seg. Nå viser FHI-rapport konsekvensene.

  6. NORGE

    Regjeringen endrer innreiseregler og tester svenske helsearbeidere