Kronikk

Staten bør alliere seg med næringslivet for livet etter «lock down» | Elisabeth Holvik, Trond-Inge Kvernevik og Kjetil Korsnes

  • Elisabeth Holvik
  • Trond-Inge Kvernevik
  • Kjetil Korsnes

En pasient undersøkes for viruset på isolat på Haukeland universitetssjukehus tidligere i mars. Effektiv testing av tilsynelatende friske mennesker må bli alminnelig tilgjengelig, mener kronikkforfatterne. Marita Aarekol/BT

Vi trenger en plan for hvordan samfunnet gradvis kan normaliseres uten at viruset løper løpsk. Bygg testkapasitet nå.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Myndighetenes drastiske tiltak for å redusere spredningen av det nye koronaviruset ser ut til å hjelpe, men påfører næringslivet og staten enorme tap.

En vaksine er minst halvannet år frem i tid. Vi trenger en plan for hvordan samfunnet gradvis kan normaliseres uten at viruset løper løpsk. Til det kan vi trekke veksler på kompetansen innen biosikkerhet i næringslivet: Den kan settes i system og skaleres.

«Lock down» er kun et pusterom før neste fase.

Enn så lenge har sykehusene kapasitet til å tilby behandling til dem som rammes. Men en stor utfordring er at covid-19-viruset smitter fra personer uten sykdomstegn. Alle som er smittet, burde isoleres. I dag er ikke testkapasiteten tilstrekkelig til å fange dem opp.

Norge tester nå flere pr. innbygger enn Sør-Korea, Japan og våre skandinaviske naboland. Andelen positive tester har gått ned fra 8,3 prosent den 13. mars til 4,3 prosent den 23. mars.

Testkapasiteten har tilsynelatende økt hurtigere enn epidemien de siste par ukene. Men hva skjer når vi slipper opp på de strenge restriksjonene?

Smittespredere «under radaren»

Det vi har minst kontroll på, er mørketallene.

En analyse som ble publisert i tidsskriftet Nature Medicine for få dager siden, anslår at bare ca. 50 prosent av de smittede i Wuhan/Hubei fikk symptomer. I den Italienske landsbyen Vò ble alle innbyggerne testet. De fant at hele 70 prosent av de smittede var symptomfrie, men bidro til spredning.

Her står vi altså overfor en situasjon der antallet som kan spre smitte «under radaren», er minst like stort som antallet som får symptomer.

Elisabeth Holvik er sjeføkonom i Sparebank 1 Gruppen. Trond-Inge Kvernevik har vært forsker i populasjonsdynamikk og er styreleder i Onshore Technologies AS. Kjetil Korsnes er Ph.d. molekylær virologi og gründer innen fiskehelseteknologi.

En strategi for å teste eller isolere bare dem som har klare symptomer eller kjent eksponering for smitterisiko, tillater epidemien å leve to liv. Smittede som er symptomfrie, blir hverken testet eller satt i karantene. Vi må da i prinsippet anta at enhver er smittebærer inntil det motsatte er bevist.

Hvis utkvittering som frisk fortsatt skal kreve toukers karantener, blir dette en lang natts marsj mot dag. Fire ganger så mange sykehusansatte i karantene som antall bekreftet smittede i hele landet, viser hvor ineffektiv denne strategien er.

Les også

Da epidemien lammet byen, ble alle innbyggere testet. Så gikk byen i dvale. To uker senere fikk de et svar på hvordan viruset kan stoppes.

Forskning på tilsynelatende friske

Skal vi ha varig kontroll på en epidemi med ukjent antall symptomfrie smittespredere, må effektiv testing av tilsynelatende friske mennesker bli alminnelig tilgjengelig. Begreper som «innslusing» og «smittefri sone» må bli en del av vokabularet. Hvem vil være den smittebærende budbringeren som leverer pakker til et barn i risikogruppen?

Norske forskere etterlyser også med rette langt bredere datainnsamling. Denne epidemien, som vi visste ville komme idet en kinesisk millionby gikk i «lock down», har rammet Norge uten at innsamling av referansedata var satt i gang.

Forskerne trenger data fra et tilstrekkelig utvalg i ulike lag av befolkningen.

De får ikke kartlagt det geografiske spredningsmønsteret i detalj hvis 50–70 prosent av spredningen skjer av symptomfrie som ikke testes. De får ikke kartlagt inkubasjonstider godt nok, fordi de fleste allerede har symptomer når de blir testet første gang, og heller ikke får de målt andelen symptomfrie i forhold til dem som får symptomer. De trenger ikke teste over alt, men de må ha anledning til å dokumentere det vitenskapelig.

Testing som portvakt

Vi tror det først som sist må bygges et landsdekkende og kommersielt tilbud for testing. Så lenge dette viruset er i sirkulasjon, trenger vi et system som fungerer som en alltid årvåken portvakt.

I dag er det utviklet testteknologi for påvisning av ebolavirus hos pasienter i Afrika, og nylig har Oxford-forskere vist at denne teknologien også fungerer på koronavirus. Det er ingen grunn til at vi ikke skal kunne utruste vår primærhelsetjeneste med slik ny teknologi for testing under pågående epidemier eller pandemier.

Det er åpenbart at mange bedrifter og privatpersoner vil betale for testing. Bønder og lakseoppdrettere gjør det hver dag. Problemet er at den tjenesten foreløpig ikke tilbys!

Sykehusene kommer ikke til å prioritere tilsyn med symptomfrie mennesker. Da er det på tide å mobilisere både næringslivet og offentlige institusjoner man ikke normalt forbinder med folkehelsespørsmål.

Les også

Misvisende spredningskurve. Store mørketall. Hva stemmer om spredning av koronavirus i Norge?

Passer vi laksen bedre enn folket?

Kontrasten mellom beredskapen for smittevern for personen i gaten og hvordan vi følger opp norsk laks, er slående.

Sjømatnæringen forholder seg hver dag til strenge sikkerhetskrav. Oppdrettere overvåker virus daglig, med testing, vaksiner og ved å hindre spredning fra kjent smittet fisk. Du kommer ikke inn på et smoltanlegg i Norge uten å passere gjennom sluser, desinfeksjon av hendene og påkledning av smitteverntøy.

De praktiserer en biosikkerhet som for norske sykehjem er krisetiltak.

Regelmessig sender oppdrettere prøver til laboratorier for å lete etter virus som PD og ILA hos laks. Bønder sender prøver for BRSV og bovint koronavirus.

Tilstanden i virussykdommer hos laks er til enhver tid oppdatert på nettjenesten Barenswatch. Til sammenligning kunne man på Helsedirektoratets side over covid-19-smittede inntil for noen dager siden lese at tjenesten var under etablering.

Mobilisering er mulig

Laboratoriene drives i vesentlig grad av private selskaper. De benytter tilsvarende metoder som brukes for å identifisere covid-19. Flere av dem er akkrediterte for håndtering av smittefare for mennesker.

Vi har en fremragende industri innen landbruk, fiskeri, havbruk og næringsmidler, og et internasjonalt anerkjent forsknings- og forvaltningsapparat som i årevis har samarbeidet med dem.

Denne glimrende kompetansen på biosikkerhet utenfor helsesektoren kan mobiliseres i en mer nyansert «fase to» av denne dugnaden.

Kartlegg ressursene og kompetansen, tilfør ressurser og sett dem i sving.

På Færøyene snudde de seg rundt og tok på rekordtid i bruk kapasiteten i næringsmiddelindustrien. Knapt noen har testet flere pr. innbygger enn Færøyene. De har vist i praksis at mobilisering av ressurser utenfor det man ordinært betrakter som del av beredskapen for folkehelse, både er mulig og kan skje fort!

Bred allianse for testkapasitet

På den ene eller andre måten kommer vi til å bli tvunget til å drive AS Norge videre til vaksinen er kommet. To år er lang tid.

Helsesektoren vil ha hendene fulle med å tilby diagnostikk for behandling. Da bør staten alliere seg med næringslivet for å tilby diagnostikk for resten av befolkningen.

Vi vet ikke hvor mange private og offentlige laboratorier som har relevant kapasitet, men mange har det, og flere kan styrkes og etableres. Mangler noen av laboratoriene enkelte akkrediteringer, bør dette raskt finansieres som del av krisepakker. Tilsvarende gis finansiering til oppbemanning, utvikling og utrulling.

Nasjonal beredskap for biosikkerhet

Regjeringen bør hurtig skaffe oversikt over ressurser i næringslivet som kan gjøre testing tilgjengelig på lokalplan. Aktørene bør innse potensialet dette representerer, signalisere at de vil delta, hva som skal til, og hvilken samlet kapasitet de i så fall kan tilby.

Inntil ny teknologi for pasientnær testing blir mer utviklet, må vi som samfunn ta i bruk all den testkapasitet som finnes rundt om i landets store og små laboratorier. Strengt tatt burde dette partnerskapet ha ligget klart i en nasjonal beredskapsplan for biosikkerhet.

Bygg denne brede alliansen for testkapasitet nå, så er vi mer frempå neste gang et virus banker på døren vår.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Koronaviruset
  3. Laks
  4. Symptomer
  5. Virus
  6. Næringsliv
  7. Debatt

Koronaviruset

  1. NORGE

    Nakstad svarer: Dra på høstferie med god samvittighet

  2. NORGE

    Dette er landets fremste smittejegere. De har hjulpet kommunene med 52 utbrudd på syv uker.

  3. NORGE

    Forskerne oppdager stadig flere varianter av viruset. Hva betyr det?

  4. VERDEN

    Ny dansk koronastudie viser overraskende tall

  5. KOMMENTAR

    Smitten øker. Myndighetene mumler om en app. Igjen.

  6. NORGE

    Utviklingen i Oslo bekymrer helsemyndighetene