Riving av Y-blokken: Sikkerhetshensyn eller bare minste motstands vei? | Henrik Torkveen
Er det virkelig en slik nasjon vi vil være?
Regjeringens omdiskuterte vedtak om å rive Y-blokken er i stor grad begrunnet i sikkerhet. Spørsmålet om sikkerhet danner også grunnlaget for Plan- og bygningsetatens tillatelse til å rive den nordre armen av Y-blokken over Ring 1.
Med dette modige vedtaket har Plan og bygningsetaten inngått et kompromiss som vil ivareta sikkerhetsspørsmålet, samtidig som at deler av Y-blokken, ikke minst Picassos kunst, vil kunne bevares.
Likevel er det snakk om et drastisk inngrep på ett av etterkrigstidens mest betydningsfulle og omtalte kulturminner. Derfor er det nødvendig å bore dypere i sikkerhetsargumentet og teste hvor godt fundamentert det egentlig er.
Sikkerhet i regjeringskvartalet
Sikkerhet har, naturligvis, vært et sentralt tema gjennom hele arbeidet med nytt regjeringskvartal. Ukontrollert biltrafikk kan ikke komme for nær bygninger som skal inneholde departementsfunksjoner. Y-blokken ble tidlig utpekt som et problem, ettersom trafikken på Ring 1 passerer like under den nordre armen.
Selve sikkerhetsutredningen av nytt regjeringskvartal er, forståelig nok, unntatt offentlighet, så det er vanskelig å etterprøve den. Sikkerhetsvurderingen av Y-blokken, slik den er presentert i offentlige dokumenter, inneholder imidlertid noen åpenbare svakheter.
For å styrke sikkerheten, er det besluttet at Ring 1 skal senkes og overbygges. Til tross for dette, argumenterer regjeringen med at Y-blokken ikke kan bevares, og dette av to grunner.
For det første må Y-blokken rives for å kunne gjennomføre senkningen av Ring 1. For det andre vil senkningen av Ring 1 uansett ikke redde Y-blokken, ettersom ingen bygninger med departementsfunksjoner i det nye regjeringskvartalet kan ligge over eller svært nær en tunnel.
Gir rivetillatelse til halve Y-blokken. Picasso-fløyen får foreløpig stå.
Y-blokken og Ring 1
Den første grunnen til å rive Y-blokken kan ikke sies å være godt utredet eller begrunnet i løpet av planprosessen. Stortingsmeldingen om nytt regjeringskvartal hevder for eksempel at «Y-blokken er fundamentert på lokket over Ring 1». Dette er både upresist og misvisende.
Y-blokken hviler på bærende betongsøyler som er fundamentert i bakken under. Søylene er ikke fundamentert på lokket over Ring 1.
Nedløpet til dagens Hammersborgtunnel går mellom noen av betongsøylene som holder Y-blokken oppe. Er det virkelig ikke mulig å bygge videre på dette prinsippet og forlenge denne nedsenkningen? Mulighetsrommet burde i det minste ha vært undersøkt og gjort rede for.
Statsbygg kaller det «byreparasjon». Vi kaller det «vandalisme». Gi oss et verdig regjeringskvartal!
Y-blokken og sikkerhet
Den andre grunnen til å rive Y-blokken går som sagt ut på at viktige regjeringsbygninger ikke kan ligge over en tunnel. Det finnes imidlertid flere eksempler på bygninger tilknyttet regjering og statsmakt som befinner seg over tunneler, uten at dette er ansett som et problem. Vi kan blant annet nevne Stortinget (over tunnelen til T-banen) og Forsvarsdepartementet (over Operatunnelen).
I tillegg til disse ligger en annen bygning i dagens regjeringskvartal, R5 i Akersgata 59, delvis over Ring 1. Riktignok legges det nå opp til at R5 på sikt skal fases ut som departementskontor, og at det etter hvert skal benyttes til støttefunksjoner som ikke krever like stor sikkerhet.
I planbeskrivelsen til nytt regjeringskvartal fra 2017 ble det imidlertid ikke definitivt utelukket at R5 kunne brukes som departement, dog uten at Ring 1 ble tatt opp som et sikkerhetsproblem. R5 brukes jo også i dag fremdeles om departementskontor.
Er ikke sikkerhetsbehovet det samme i dag som det vil være i fremtiden?
Kommentar av Halvor Hegtun: Si ja til Ellen de Vibes halve «Y»
Hvorfor rive?
Hvorfor er da Y-bokken så problematisk?
Før planprosessen med nytt regjeringskvartal startet, uttalte Statens vegvesen i Teknisk Ukeblad den 16. februar 2012 at det skal være mulig å sikre bygningene over Ring 1, selv om sikringen så klart blir lettere hvis bygningene rives. Hvorfor er dette helt umulig nå?
Hvis det virkelig ikke lar seg gjøre å sikre Y-blokken tilstrekkelig nok til at den kan brukes som departementskontor, hvorfor har man ikke vurdert å benytte også Y-blokken, helt eller delvis, til å huse støttefunksjoner, slik som man har gjort med R5?
Disse spørsmålene opplever nok de fleste av oss som kjemper for Y-blokken at vi ikke har fått tilstrekkelig svar på. Følelsen flere sitter igjen med, er at det hele dreier seg om et rent økonomisk spørsmål og en manglende vilje til å velge noe annet en minste motstands vei.
Er det virkelig en slik nasjon vi vil være? En nasjon som river kulturminner av nasjonal og internasjonal verdi for å gjøre det enklest mulig?
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
