Kronikk

Språklig søppel er en trussel mot demokratiet | Kjell Magne Bondevik

  • Kjell Magne Bondevik
    Kjell Magne Bondevik
    tidligere statsminister og utenriksminister (KrF)

Dette er noen eksempler på hva én enkelt Oslo-mann har sendt i posten og postet på nettet det siste året. Han ble nylig dømt for trusler og rasisme. Sosiale medier har gjort terskelen for slike ytringer lavere, mener Kjell Magne Bondevik. Foto: Privat

Hva gjør vi?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi har fått en offentlig debatt, særlig i sosiale medier, med flere eksempler på trakassering, hatretorikk og trusler. Et språklig forfall, ja rett og slett «søppel». Kan dette true demokratiet?

Undersøkelser viser at mange politikere, både nasjonalt og lokalt, er utsatt for sjikane. Noen lokalpolitikere har trukket seg fordi de ikke orker dette.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik. Foto: Monica Strømdahl

«Sosiale medier» har gjort terskelen for slike ytringer lavere. Det er det ingen tvil om. Tidligere måtte man skrive sine ytringer som brev og postlegge det. Nå er det noen raske ord og et klikk, vipps, så er det sendt, ofte uten å tenke seg mye om.

Når man ikke ser den det gjelder i øynene, men bare kan «lire av seg» noe i en anonym avstand, ja da blir tydeligvis fristelsen til å sende grove meldinger for stor for noen.

Faresignal for demokratiet

En aggressivitet, trakassering og hatretorikk som jeg ikke trodde var mulig i vårt siviliserte samfunn, er blitt ganske utbredt.

For meg er dette et angrep på umistelige verdier som respekt og toleranse. Ja, mer enn det: Det har med språk og ytringskultur å gjøre.

Det kan skremme anstendige mennesker som vi trenger i samfunnsdebatten, fra å delta. Og det kan utvikle en svært uheldig språkbruk og negative holdninger blant unge mennesker.

Dette er også et faresignal for demokratiet. Demokrati forutsetter ikke bare frie og rettferdige valg og maktfordeling, men også en levende og fri offentlig debatt. Det vi nå til tider er vitne til, kan undergrave forutsetningen for vårt demokrati, nemlig en levende anstendig debatt og at alle som vil, kan engasjere seg i politisk arbeid.

Les også

Bård Vegar Solhjell: «Natur-Judas!» «Lås deg inn på mentalsykehus!» «Innavla!» Klimadebatten trenger hjelp.

Det er galt å krenke verbalt

For meg er dette et dypt verdispørsmål. Språk er en sentral del av vår kultur. Språk og debatt er også et uttrykk for hvordan vi omgås. For meg har det dypest sett med menneskeverden å gjøre: Alle mennesker har en ukrenkelig og lik verdi. Da blir det ikke galt bare å krenke fysisk, men også verbalt.

Selv lærte jeg hjemme som barn at jeg aldri skulle snakke stygt om andre. Om jeg alltid har greid å leve opp til dette, skal jeg ikke garantere. Men det har vært en viktig rettesnor for meg.

Kronikken fortsetter under faktaboksen.

Vi ser stadige eksempler på en forsøpling av vår språk- og ytringskultur. Hva gjør det med våre mellommenneskelige forhold, med vår kultur, ja med vårt samfunn? Hva gjør det med vårt demokrati?

Demokrati forutsetter at mennesker har tillit til hverandre. Er tilliten i ferd med å brytes ned?

Etter mange år i politikken har jeg erfart at det går an å være fykende uenig, men likevel ha tillit til og samarbeide med hverandre. Det var bra at stortingspresidenten minnet om dette i sin tale ved åpningen av stortingssesjonen.

Les også

António Guterres: Hat er i ferd med å bli normalen både i liberale demokratier og autoritære regimer

Misbruk av religion

Sterke religiøse forestillinger er noen ganger bakgrunn for hatske angrep, trusler og drap. Dette er et misbruk av religion. Alle store religioner har et budskap om fred og forsoning. Men enkeltutsagn tatt ut av sin sammenheng kan brukes til det motsatte.

Det er bra at Regjeringen har lansert handlingsplaner mot trakassering av jøder og vurderer det samme for muslimer i Norge.

FN har en lang historie for bekjempelse av hatretorikk, som var forløper for folkemord i for eksempel Rwanda, Bosnia og Kambodsja. FNs generalsekretær Antonia Guetteres har lansert en handlingsplan mot hatretorikk. Han ønsker også å utvikle en handlingsplan for beskyttelse av hellige steder og bygg.

Vi har sett at ledere i flere land har initiert ødeleggelse av hellige steder for å skape følelser og reaksjoner hos troende av ulike religioner for å gi næring til voldelige konflikter.

Oslo-senteret var for noen år siden med i et internasjonalt prosjekt som nettopp hadde som formål å motarbeide et slikt fenomen. Hva gjør vi?

Les også

Didrik Søderlind: De vil at du skal holde kjeft. De vil at det skal bli ubehagelig å være kritisk.

Sensur og lovverk ikke løsningen

Først noen ord om hva vi ikke kan gjøre:

Vi løser ikke problemet med nye lover, reguleringer, sensur eller politi. Det er i praksis umulig på grunn av de sosiale medienes karakter. Og det har med ytringsfrihet å gjøre. De siste 12–14 årene er ytrings- og pressefriheten innsnevret i flere land, også i Europa (Russland, Polen og Ungarn).

Grenseoverskridelser og misbruk av ytringsfriheten kan friste til å innføre bestemmelser som rammer reelle politiske ytringer.

I Norge har vi allerede Straffelovens paragraf 185. Den retter seg ikke bare mot rasistiske ytringer, men også mot forhånende, ringeaktende og diskriminerende utsagn basert på etnisitet, hudfarge, homofil orientering, religion og nedsatt funksjonsevne. Trusler, oppfordring til vold, personforfølgelse, rikets sikkerhet og privatlivets fred er dekket av andre paragrafer.

Denne lovgivningen må brukes med forstand. I dagens situasjon vil det være uklokt å fjerne disse bestemmelsene, det kan gi inntrykk av at det er «fritt frem».

Les også

Flemming Rose: Til alle som tror at rasismeparagrafer og hatprat-lover er nødvendige for å bekjempe hat og beskytte minoriteter

Skolen aller viktigste arena

Først og fremst trenger vi en bred mobilisering for en bedre ytringskultur. Tidligere i år lanserte en rekke organisasjoner en nettoffensiv kalt «Rusken på nett». Det er for tidlig å vite om den gir virkning.

Kommunenes interesseorganisasjon lanserte en rapport og et opprop for å bekjempe hat og trusler mot folkevalgte. Men ellers tror jeg at skolen, som er den eneste obligatoriske arena for alle nordmenn, er aller viktigst. Barn og unge kjenner de sosiale medier bedre enn de fleste. De har forutsetninger for å utvikle en bevisst og kritisk holdning til bruken av dem.

Vi har alle et ansvar for en anstendig språk- og debattkultur. Det dreier seg om menneskeverd, respekt, kultur og vårt demokrati.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Netthets
  2. Ytringsfrihet
  3. Samfunnsdebatt

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Presenterer ny handlingsplan: Rasisme er fortsatt et problem

  2. POLITIKK

    Frp vil skrote rasismeparagrafen

  3. KRONIKK

    Samehets: ufarlig grums eller en trussel mot demokratiet?

  4. KRONIKK

    Schibsted-topper: Sosiale nettverk må gjøres medansvarlige for spredning av løgnkampanjer og hets

  5. NORGE

    Statsministeren tror unge er mer åpne enn eldre for muslimer: – Håpet ligger i tid og normalisering

  6. DEBATT

    Ytringsfrihetsdebatten er på vei ned i et gjørmebad av følelser, prinsipper, politikk og raseri