Kronikk

Spillegalskap over alle grenser

MARKEDET for pengespill liberaliseres, digitaliseres og globaliseres. Forbrukere får tilgang til stadig flere og til dels mer opplevelsesorienterte spill fra nasjonale og internasjonale tilbydere. Spillegalskapen er blitt underlagt et globalt system, skriver Anita Borch Forsker, stipendiat ved Statens institutt for forbruksforskning.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

GLOBAL SPILLINDUSTRI. Gjennom medier som Internett, mobiltelefon og digital-TV er tjenestene tilgjengelige til enhver tid og hvor enn man måtte befinne seg — på butikken, på bussen og hjemme i egen stue. Samtidig blir pengespillsmarkedet vanskeligere å kontrollere for nasjonale myndigheter, og noe av ansvaret for å regulere føres følgelig over på markedet og på forbrukerne. Er forbrukerne rustet til å ta et slikt ansvar? Hvordan kan markedet reguleres?

Pengespill og spilleproblemer.

Pengespill bygger på en enkel idé; flere mennesker legger penger i en felles pott og lar tilfeldigheter og i ulik grad kunnskap avgjøre hvem som skal få pengene. Noen pengespill er basert på ren tilfeldighet, som Lotto og Flax. Andre setter større krav til ferdigheter, som Langoddsen, V75 og poker. Det er en utbredt oppfatning at spill har eksistert til alle tider og er nedfelt i mennesker i form av et slags "spille-gen" som gjør oss predisponert for spill. Vi er "homo ludens" (det lekende menneske) av natur, heter det. Men forskning viser at spill og spillemisbruk varierer med historien og mellom ulike kulturer. I dag er fenomenene mest utbredt i Europa og deler av Nord-Amerika, Afrika og Syd-Asia. Nordmenn er blant dem som spiller mest. I 2004 spilte vi i gjennomsnitt for 8900 kroner hver. De aller fleste har ingen problemer med dette. Et lite mindretall havner imidlertid i uføre. Et nøkternt anslag tilsier at om lag 50 000 nordmenn har spilleproblemer. Internasjonale studier viser at forekomsten av problematisk spilleadferd ligger mellom én og tre prosent i de fleste land. I tillegg kommer andre involverte, som familie og barn, venner, arbeidskolleger og arbeidsgivere. Brorparten har problemer med spillekasinoer og gevinstautomater, men andelen som søker hjelp for nettspill og poker er økende. Sterkest rammet er menn, unge, lavinntektsgrupper og etniske minoriteter. Tilstanden beskrives ofte som en besettelse som kan minne om rusmisbruk, men mens rusmisbrukerne gjerne sovner inn etter en viss menge inntak, fortsetter spillemisbrukerne til lommeboken er tom. Da misbruket ikke setter spor, kan det lettere holdes skjult over tid. Konsekvensene kan være mange og til dels uopprettelige - bunnløs gjeld, familieoppløsning, kriminalitet og selvmord.

Årsaker.

Spillemisbruk er vanligvis forstått som en slags fornufts- eller viljesbrist hos den enkelte. Dette har sammenheng med at fenomenet historisk og kulturelt sett har vært plassert innenfor psykologiens fagfelt, på lik linje med andre former for avvikende adferd, som anoreksi, shopaholics, narkomani, Internett-avhengighet og lignende. I norsk sammenheng ser en ofte at "vrangforstillinger" er trukket frem som en forklarende faktor, idet det vises til at personer med spilleproblemer oftere enn andre tenderer mot å tro at de kan påvirke spilleresultatet. Etterhvert har også andre fagmiljøer fattet interesse for saken. Biologiske forklaringer er på fremmarsj, her, som på andre områder i samfunnet, men hittil har man funnet lite belegg for at spilleproblemer skyldes genetiske disposisjoner eller biokjemiske forstyrrelser i hjernen. Sosiologiske, antropologiske og økonomiske studier tyder på at spilleproblemer har strukturelle årsaker i den forstand at enkelte typer liv, kulturer og økonomiske systemer åpner mer for spill enn andre. Blant annet viser en rekke studier en sterk sammenheng mellom tilgjengelighet, forbruk og misbruk av pengespill. Nasjonal regulering av spillemarkedet, økonomiske konjunkturer og kulturelle ideer om maskulinitet og det gode liv er andre faktorer som påvirker problematisk spilleadferd. Nyere forskning peker på at årsakene ofte er sammensatte. Den enkeltes problemer er sjelden et resultat av én faktor, men en kombinasjon av flere - så vel psykologiske som sosiologiske, kulturelle og økonomiske. Slik sett synes de ulike fagmiljøene, teoriene og perspektivene å utfylle hverandre.

Nasjonal regulering.

I Europa og deler av USA, Australia og Asia har utviklingen på pengespillmarkedet blåst liv i en stadig tilbakevendende debatt om pengespill, spillemisbruk og markedsregulering. Mens en kommersiell fløy, dominert av spillnæringen, vektlegger spillenes økonomiske bidrag, hevder en kritisk fløy, dominert av religiøse ledere, akademiske forskere og representanter fra behandlingsapparatet, at de sosiale, moralske og etiske betenkelighetene ved spill overstiger økonomiske gevinster. På sitt mest ekstreme taler de førstnevnte for fri konkurranse, de sistnevnte for forbud. De fleste land har lagt seg på en mellomløsning der spillemarkedet reguleres ved hjelp av skatter, avgifter, lover og regler. Enkelte stater, blant annet Norge, Sverige og Finland, er i tillegg inne på eiersiden. Felles for dem alle er at de i disse dager bestreber seg på å balansere pengespillenes positive og negative sider på en måte som tjener nasjonens beste. I en liberal, digital og global verden er dette problematisk. Ikke bare kan nasjonale tiltak stride mot internasjonale bestemmelser. Tiltakene kan også vise seg å få utilsiktede konsekvenser. For sterke restriksjoner på det nasjonale markedet kan føre til at forbrukere går over til å spille spill fra utenlandske tilbydere på Internett, eller det vil åpne markedet for illegale spill. I verste fall kan nasjonale myndigheter lede kapital ut av landet, samtidig som de beholder de sosiale utgiftene knyttet til spillemisbruk.

Globalt samarbeid?

Nylig lanserte norske myndigheter en handlingsplan som skulle ta sikte på å forebygge og redusere skadevirkninger av pengespill. Tatt i betraktning at vi lever i en global verden hvor effekten av et lands tiltak avhenger av effekten av andre lands tiltak, er det påtagelig at internasjonalt samarbeid på politisk nivå ikke inngår i planen. Grunnlaget for et slikt samarbeid burde imidlertid være til stede, dels fordi spilleproblemer er forårsaket av faktorer som vanskelig kan reguleres nasjonalt, herunder tilgjengelighet av digitale og illegale spill, dels fordi de fleste nasjoner vil ha økonomiske og sosiale interesser i å utvikle spilleregler som sikrer at andre land ikke liberaliserer mer enn dem. Internasjonalt samarbeid kan lønne seg, men den viktigste grunnen for å handle ut over Norges grenser er muligens moralsk. Da pengespill er et globalt, almenneskelig problem, er det kanskje vår plikt - som medmennesker - å tenke ut over nasjonale interesser?

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Jul skal det bli. Ja, i år skal vi ha det koselig. Nei, det skal ikke bli som i fjor. Så smeller det.

  2. KRONIKK

    Farvel til den liberale idealdebatten

  3. KRONIKK

    Nederlands frykt for Eurabia | Ketil Raknes

  4. KRONIKK

    Gjennom å behandle norsk kultur som et ikke-tema, kan vi komme i den situasjon vi ser i Sverige | Asle Toje

  5. KRONIKK

    Et liberalt demokrati kan ikke nekte besøkende politikere å drive valgkamp | Thomas Hylland Eriksen

  6. KRONIKK

    Farvel til demokratiet, eller starten på slutten av Erdogans styre? | Cemal Knudsen Yucel