Kronikk

Fastlegeordningen er i ferd med å knele

  • Kjell-Olav B. Svendsen
    Kjell-Olav B. Svendsen
    Fastlege
Kronikkforfatteren er alvorlig bekymret for fastlegeordningen, som han mener er bra både for pasientene og helsevesenet.

Forstår ikke politikerne alvoret? Hvorfor er det ikke et tema i valgkampen?

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fastlegeordningen ble innført i 2001 og skulle sikre hver og en av oss sin egen faste lege. En lege som følger deg opp og sikrer kontinuitet i din behandling.

Jeg har jobbet som allmennlege i over 35 år. Jeg er ikke i tvil om at fastlegeordningen er bra for norsk helsevesen og våre pasienter. Jeg elsker jobben min som fastlege.

Alvorlig bekymret

Nå er jeg alvorlig bekymret. Fastlegeordningen er i ferd med å knele, med sviktende rekruttering og stadig flere oppgaver til oss fastleger. Dette går utover pasientene. De fortjener en god og forutsigbar fastlegeordning og en tilgjengelig fastlege når de trenger det.

Jeg lurer på om politikerne forstår hva vi fastleger egentlig gjør, vår rolle i koronapandemien, hvilke oppgaver vi bør prioritere, hva vi ikke bør gjøre, og ikke minst hvilke tiltak som er helt nødvendige for å bevare og styrke ordningen de aller fleste pasienter faktisk er svært fornøyde med.

Fastlegene er som oftest den første pasienten møter i helsetjenesten. Fastlegene har ansvaret for legevakt, legetjenester ved helsestasjoner, sykehjem og flere samfunnsmedisinske oppgaver, som blant annet smittevern.

Etter innføringen av fastlegeordningen har fastlegens arbeidsbelastning bare økt. Helseforetaksreformen i 2002 og samhandlingsreformen i 2012 medførte at en rekke oppgaver ble overført fra sykehusene til kommunene. Presset på fastlegene ble betydelig, og det har bare fortsatt.

Fastlegekrisen vi nå står i, er ventet. Det har ikke manglet på varsler.

Fastlegene har fått flere plikter

Den medisinske utvikling har gitt bedret diagnostikk og bedrede behandlingsmuligheter. Pasienter som før døde av sin sykdom, kan i dag behandles og leve gode liv. Sykehusene blir stadig mer spesialiserte, og stadig flere pasienter med sammensatte lidelser behandles og ivaretas av fastlegen og i kommunen.

Dette er en ønsket utvikling. Men fastlegene og kommunene er ikke styrket i samme takt som overføringen av ansvaret for mer komplekse pasienter og flere oppgaver.

I tillegg til dette har fastlegene fått stadig nye myndighetspålagte plikter, med krav om legeerklæringer til samarbeidspartnere som Nav, hjemmebaserte tjenester, barnevern, skole og utdanning, søknad om hjelpemidler, TT-kort, førerkort og annet.

Unødvendige oppgaver må fjernes

Videre kommer det i økende grad ønsker om legeerklæringer/medisinsk dokumentasjon fra en rekke private aktører. Forsikringsselskaper, treningsinstitutter, reiselivsbransjen og andre krever legeerklæring fra fastlegen for alt fra treningsfritak og utsettelse/avlysninger av reiser.

Tilbydere av private helseforsikringer krever at den forsikrede må ha henvisning fra fastlegen før de kan få utredning og behandling gjennom sin helseforsikring.

Og det stopper ikke der. Pasientene må ha legeerklæring fra fastlegen for å tegne privat helseforsikring. For oss fastleger er flere av disse oppgavene ikke bare tidkrevende, men også etisk utfordrende med deling av sensitive pasientopplysninger.

Alt dette medfører unødvendig økt arbeidsbelastning og fortrenger viktige kjerneoppgaver. Fastlegene skal selvfølgelig prioritere viktige legeerklæringer til Nav, barnevernet og andre. Men helsemyndighetene må nå rydde opp, fjerne undøvendige oppgaver og foreta en faglig gjennomgang av dagens misbruk av legeerklæringer.

Fastlegeordningen er grunnmuren i vårt helsevesen. Den må reddes, og det haster.

Kjerneoppgavene må prioriteres

Fastlegen skal forebygge, utrede, behandle og følge opp pasientene. Fastlegen har en «portvokterfunksjon» overfor spesialisthelsetjenesten og sykehusene, og er også en koordinator av helsetjenester. Fastlegene bør være navet i koordineringen av pasientens helsetjeneste.

Fastlegene møter alle typer pasienter med alt fra lettere infeksjoner, skader, mildere psykiske lidelser, samlivsproblemer og arbeidskonflikter til mer alvorlige fysiske og psykiske sykdommer og rusproblemer. Over 90 prosent av alle henvendelser håndterer fastlegene selv.

En varslet krise

Fastlegekrisen vi nå står i, er ventet. Det har ikke manglet på varsler. Tiltak har vært etterlyst igjen og igjen fra fastleger og Legeforeningen. Heller ikke «Trønderoppgjøret», et nasjonalt fastlegeopprør som startet for flere år siden, har gitt resultater.

Den politiske diskusjonen handler primært om sykehusene og deres organisering, plassering og ressurser. Først sommeren 2020 lanserte regjeringen en «Handlingsplan for allmennlegetjenesten 2020-24». Den har som mål å ruste opp allmennlegetjenesten. Det er gode takter, men det kommer altfor sent og er for lite konkret.

Jeg har møtt mange medisinstudenter og turnusleger som synes allmennmedisin er interessant. En evaluering av fastlegeordningen fra 2019 viser at kun 6 prosent av medisinstudentene tror de vil bli fastlege. Arbeidsforholdene skremmer dem bort.

Fastlegene har, i samarbeid med helsetjenestene i kommunene, hatt betydelig ansvar under pandemien. Vi har tatt hånd om de syke, begrenset antall innleggelser, fulgt opp dem som har vært innlagt, bemannet feberklinikkene, prioritert risikopasienter for vaksiner, bidratt med vaksinering og andre smittevernoppgaver.

Under pandemien har politisk ledelse, helsebyråkratiet og hele helsetjenesten gjort en meget god jobb. Fastlegenes betydelige innsats har også vært avgjørende for at pandemien er håndtert godt i Norge.

Tiltak må gjøres nå

Det er fortsatt mulig å redde fastlegeordningen, men da må helt nødvendige tiltak iverksettes umiddelbart.

  • Det må startes en betydelig innsats for rekruttering og etableres utdanningsstillinger for fastleger (ALIS) i hele landet, slik det har vært for sykehusleger (LIS leger) i mange år.
  • Utdanningskandidater (ALIS) bør tilbys fast lønn. Fastlegene i ulike kommuner bør selv avgjøre hva som ønskes av næringsdrift eller fastlønn.
  • Det må bli færre pasienter på fastlegelisten og mer tid til pasientene, koordinering og samhandling. Dette er ikke realistisk før det er rekruttert og utdannet flere fastleger.
  • En rekke av dagens unødvendige oppgaver må fjernes, og rammebetingelsene for fastlegene må bedres.

Et politisk ansvar

Fastlegeordningen er grunnmuren i vårt helsevesen. Den må reddes, og det haster.

Forskning viser at fastlegeordningen gir bedre helse og behandling for pasientene, mer likeverdige tilbud og lavere helsekostnader. Det er våre politikeres ansvar å redde fastlegeordningen, en utfordring jeg håper og forventer at de tar.

Les også

  1. Fastlegeordningen er et ideologisk havari | Sverre Støren

  2. Jeg opplever at pasienter «bestiller» sykmeldinger. Systemet blir utnyttet.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Fastlegene