Kronikk

Ny helseminister, nye muligheter?

  • Jan Ivar Røssberg
    Overlege og professor ved Universitetet i Oslo
  • Jørgen G. Bramness
    Professor, UiT - Norges arktiske universitet
Ingvild Kjerkol (Ap) er nyutnevnt helse- og omsorgsminister. Hun har vært stortingsrepresentant siden 2013, og vært medlem av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget siden 2015.

Vi trenger en helseminister som genuint kjemper for feltet rus- og psykisk helse.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De siste åtte årene har vært preget av store ord og stadige gjentagelser om sterk satsning på rus- og psykisk helsefeltet. Til tross for dette har vi hatt en regjering som ikke har klart å bedre behandlingen for personer med psykiske lidelser og rusmiddelproblemer.

Vi har større forhåpninger til den nye helseministeren.

Vi har hatt en minister som aldri klarte å oppfylle sin egen «gylne regel»: at rus og psykisk helse skal øke mer enn de andre helseområdene. En minister som har tvilt på fagfolks kompetanse og intensjoner, og som har ignorert viktig forskning og innført tiltak uten evidens på bekostning av godt dokumenterte metoder.

Vi håper Ingvild Kjerkol (Ap) tar tak i utfordringene som rus- og avhengighet og psykisk helse står overfor.

Skrive ut raskest mulig

Sykehusbehandling er dyr behandling. Skal man spare, er det fristende å kutte antall senger. Også innen rus- og avhengighet og psykisk helse.

De siste 20 årene er antall senger i psykisk helsevern halvert. På tvers av klare faglige råd. Vi må hindre videre nedbygging. Vi kan havne i amerikanske tilstander, der mange med alvorlige psykiske lidelser sitter i fengsel eller lever på gaten.

Færre sengeplasser har gitt dramatisk kortere liggetid. Høres ut som en fordel, men kort behandling er sjelden optimal behandling. God behandling av avhengighet eller psykiske problemer tar tid. Ofte lang tid. Vi skal ikke bare dempe symptomer.

Tilfriskning krever relasjon, stabilitet og rom for endring. God behandling hindrer tilbakefall og forebygger reinnleggelser. Alt dette forsvinner når det som gjelder er å skrive ut pasienten raskest mulig.

Pasientens helsetjeneste

«Pasientens helsetjeneste» har vært den blå regjeringens motto. At pasienter har fått en sterkere stemme, er viktig for utviklingen av både gode helsetjenester og god behandling.

Men brukerstemmene er ikke alltid representative. I slike tilfeller har fagfolk, med utdannelse og erfaring, en viktig rolle for å sikre at tiltak som igangsettes, gavner hele spekteret av pasienter, også dem som ikke har noen stemme.

Mange behandlere har opplevd at «pasientens helsetjeneste» er blitt satt opp som en motsetning mot deres ønsker og intensjoner. De opplever at det er blitt satt spørsmålstegn ved deres brennende engasjement.

Vi vet at alle gode behandlere har pasienten i fokus. «Pasientens helsetjeneste» har vært og er vårt felles mål, noe vi jobber sammen om å få til. Vi har mye klinisk og forskningsmessig kunnskap om hvordan vi skal skape pasientens helsetjeneste.

Slik kunnskap må oppsøkes og verdsettes. Når behandlere får anledning til å arbeide med det de er utdannet til på en optimal måte, er pasientene også mer fornøyde med behandlingen.

Effektiv behandling

En av de største utfordringene i våre fagfelt er at vi stadig ser politisk vedtatt behandling som ikke virker.

Den forrige regjeringen innførte flere behandlingsmetoder som mangler dokumentasjon.

Med de sparsommelige midlene fagfeltene fortsatt kommer til å motta, må vi bruke pengene på behandling som er effektiv. Likevel påla den tidligere helseministeren helseforetakene å innføre behandlinger med liten eller ingen dokumentasjon. Ofte på bekostning av tiltak som er godt undersøkte.

Bent Høie (H) overrekker tommestokk og nøkkel til sin etterfølger som helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

I rus- og psykisk helsefeltet har vi en rekke godt undersøkte behandlingstilnærminger som reduserer plagsomme symptomer, bedrer funksjonsevnen og bedrer livskvaliteten for den som er rammet. Mange av disse godt dokumenterte metodene blir ikke tatt i bruk.

Dette skyldes sparsomme bevilgninger til feltene. I en tidshorisont som er lengre enn de årlige budsjettene, vil det å ta i bruk effektive metoder spart samfunnet for store utgifter. Og det ville spart personene som er rammet og deres nærmeste for mye lidelse.

Tvilsomme tiltak

Fritt behandlingsvalg er ikke i seg selv en privatisering av helsevesenet, men har åpnet for private kommersielle aktører. Mange ideelle organisasjoner gjør et godt og fortjenstfullt arbeid til beste for pasientene, men under den blå regjeringen så vi en oppblomstring av tvilsomme tiltak.

Tilbud som reklamerer med flotte ord som recoverybaserte, humanistiske og medisinfrie tjenester. Det som høres optimalt ut, er dessverre ofte nokså tomme ord. Ofte jobber man langt fra det som anbefales i retningslinjer.

Dokumentasjon på pasientkvalitet og effekt mangler. Vi som jobber i feltet, vet at mange av pasientene blir returnert til det offentlige helsevesenet når de honnørordbaserte tiltakene feilet.

Fastlegen

De fleste som har psykiske lidelser og rusmiddelproblemer, behandles i førstelinjetjenesten. En fastlegekrise i Norge gir også krise for pasientene med psykiske lidelser og rusmiddellidelser. Mange har rettmessig varslet krisen i fastlegeordningen over mange år.

Men også her har forrige regjering konsekvent oversett problemet. Det har vært opportunt å la mer og mer av oppgaven tas hånd om av private helseaktører.

Psykiske lidelser og rusmiddellidelser koster samfunnet store summer.

Hvor ofte har vi ikke hørt forrige helseminister si «vi skal styrke fastlegeordningen», med viten om at det er nok en runde med byråkratisering og oppgaver som tilfaller allerede overarbeide allmennleger, som snart ser seg om etter noe annet å gjøre. Da forsvinner dessverre også førstelinjeforsvaret mot problemer med psyken eller rusen.

Mer enn ord

Psykiske lidelser og rusmiddellidelser koster samfunnet store summer i form av tapt livskvalitet, tapte leveår, behandlingskostnader og produksjonstap. Det står også for mellom 10 og 20 prosent av verdens helsebelastning. Dette er mer enn kreft og hjerte- og karsykdommer til sammen.

Rusmiddellidelser og psykiske lidelser er blant de sykdommene som påfører personene og pårørende størst tap av funksjon og livskvalitet. Den gjennomsnittlige levealderen er redusert med 15–20 år sammenlignet med resten av befolkningen.

Det finnes mange gode kunnskapsbaserte metoder for personer med rus- og psykiske lidelser. Disse må tas i bruk.

Vi trenger en helseminister som genuint kjemper for feltet, bevilger nok penger til å gi god behandling og som lytter til både fagfolk og pasienter. Da kan vi sammen skape en best mulig helsetjeneste for pasientene.


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Helse
  2. Rus
  3. Psykisk helse