Kronikk

Arbeidsliv i den nye robothverdagen | Camilla Grana

Norsk og internasjonalt arbeidsliv står overfor et brutalt vendepunkt, lik det våre forfedre opplevde under den industrielle revolusjonen på 1800-tallet. Hva nå?

Norsk og internasjonalt arbeidsliv står overfor et brutalt vendepunkt, lik det våre forfedre opplevde under den industrielle revolusjonen på 1800-tallet, skriver Camilla Grana. Arne Nøst

  • Camilla Grana

Verdens største taxiselskap (Über) eier ingen kjøretøyer.

Verdens mest populære mediekanal (Facebook) eier intet innhold.

Verdens mest verdifulle handelsbedrift (Alibaba) eier ingen varer og inventar, mens verdens største «hotellkjede» (Airbnb) ikke eier en eneste eiendom.

Forhistorisk fremtidsteknologi er plutselig blitt en del av vår jobbhverdag.

Robotene kommer, og som i fiksjonen jakter de på verdensherredømme.

Enten kommer de for å redde planeten vår (”Transformers”), eller så er oppgaven å ødelegge den (”Terminators”).

Det er faktisk opp til oss selv å bestemme.

Les også intervjuet med NHO-direktør Kristin Skogen Lund:

Les også

- Høyre må snakke med Arbeiderpartiet, og så må de holde hverandre i hendene og hoppe ut i det sammen

Halvparten i fare

Få, om noen, yrkesgrupper er immune mot robotenes revolusjon i jobbhverdagen.

De neste to tiårene vil datamaskiner med enorm kapasitet snu opp ned på yrkeslivet, slik vi kjenner det i dag.

Kjempebølgen etterlater seg stadig færre oppgaver utført av mennesker, som gjøres billigere og bedre av datamaskiner og roboter.

200x250_Camilla_visittkort_2_framed__0x000000_140_doc6nrind5cqu84uzbhkds.jpg

En Oxfordstudie fra 2013 (Carl Benedict Frey og Michael A. Osborn) konkluderte med at 47 prosent av alle arbeidsplasser står i fare for å bli automatisert. Duoen beregnet sannsynligheter for at et yrke blir overtatt av datamaskiner.Blant de mest utrydningstruede yrkene pekte forskerne på de dårligste betalte, eller de med lavest kompetanse, så som butikkansatte, fotomodeller og maskinoperatører.

Kreative og skapende yrker vil ifølge forskerne stå best værfast mot den økende automatiseringen.

Men få yrkesgrupper vil være immune.

  • I januar kommer noen av verdens største teknologistjerner til Aftenpostens konferanse om teknologi og fremtidens arbeidsliv!

Billigere med robot

I Sverige har forskere konkludert med at 53 prosent av jobbene vil forsvinne.

Tallknuserne hos Boston Consulting Group spår at innen 2025 vil det være 16 prosent billigere å kjøpe en robot, enn å ansette et menneske. Og nylig advarte Bank of England at 80 millioner jobber i USA står i fare for å bli ”stjålet” av roboter de kommende tiårene.

Norsk og internasjonalt arbeidsliv står overfor et brutalt vendepunkt, lik det våre forfedre opplevde under den industrielle revolusjonen på 1800-tallet.

Norsk og internasjonalt arbeidsliv står overfor et brutalt vendepunkt, lik det våre forfedre opplevde under den industrielle revolusjonen på 1800-tallet.

Flere hundre tusen nordmenn har i dag yrker eller funksjoner som antagelig ikke finnes om 20 år.

Omtrent en halv million mennesker skifter jobb i Norge hvert år. Alt tyder på at det i årene fremover vil bli færre jobber å dele på, mens antall jobbskifter øker.

De arbeidstagerne som vil klare seg godt i kappløpet mot, eller samløpet med, robotene, er de som klarer å ta en høyere utdannelse, og som kvalifiserer seg for å jobbe sammen med teknologien.

Norge har en fordel

For selv om roboten som arbeidstager har en rekke fordeler (blir ikke lei seg eller sur, skaper ikke intriger, trenger ikke ferie, jobber raskere og er mer forutsigbar og kostnadseffektiv), er det heldigvis en rekke, menneskelige egenskaper som trolig aldri kan erstattes.

Jeg tror for eksempel ikke at forståelsen av norske regnskaps— og skatteregler kan automatiseres.

Ledende økonomer later heldigvis til å være enige om at sysselsettingen vil øke etter en kort tilbakegang som følge av innføring av ny teknologi.

I kappløpet som nå pågår i arbeidslivets økosystem, har norske arbeidstagere en stor fordel, som brorparten av våre globale kolleger misunner oss: Et fleksibelt arbeidsmarked, med høyt utdannet og svært kompetent arbeidskraft, som raskt finner nye jobber.

Ny teknologi krever også folk til å produsere, reparere og betjene den.

Med gode ordninger for dem som vil balansere jobb og privatliv, eller for dem som i en periode faller utenfor arbeidslivet. Vi har velfungerende ordninger for omskolering, og mange bedrifter har gode, interne støtteordninger for dem som vil investere i kompetanseutvikling.

Norske bedriftsledere og -eiere dyrker en god balanse mellom bedriftens behov for å omfavne tekniske nyvinninger, og arbeidstagere som søker økonomisk trygghet.

Alle disse elementene er en forutsetning for å takle effektiv omstilling, lik den det vil være behov for i årene som kommer.

Ikke frykt robotene

Norske arbeidstagere vil imidlertid ha behov for enda bedre treningsmuligheter, for å utvikle de kreative og sosiale intelligensen som – i alle fall foreløpig – er unik for mennesker.

Kunnskap om teknologi, realfag, kommunikasjon, samarbeid og analyse blir avgjørende for å utvikle flere ferdigheter og lettere tilpasses endringer.

Jo svakere utdanning og realkompetanse, dess færre muligheter i fremtidens arbeidsmarked, som i enda større grad vil gi fri flyt av kompetanse på tvers av grensene.

Ikke frykt robotene!

Bedriftene bruker produktivitetsforbedringer til å senke prisene og øke salget, noe som også fører til behov for mer arbeidskraft og innleie.

Ny teknologi krever også folk til å produsere, reparere og betjene den.

Det er altså tiden for å tenke utenfor boksen og bevege oss utenfor komfortsonen.

Det er tiden for å omfavne disse robotene, som menneskeheten er i ferd med å skape, og sammen skape en jobbhverdag der maskiner og mennesker kan eksistere sammen.

En robotassistert verden, der teknologien brukes for å forsterke våre menneskelige relasjoner.

Ikke frykt robotene!


Lese mer om teknologi og arbeidsliv?

Les også

Slik blir 15 år gamle Dagnys liv i 2040

Les også

Denne roboten kan lære å styre seg selv

Aftenpostens Joacim Lund:

Les også

Teknologien snur arbeidsmarkedet på hodet

Les også

Disse robotene kan redde liv der andre ikke kommer til

Få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger påFacebookogTwitter

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Arbeidsliv
  3. Teknologi

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    Nå er selv kinesiske fabrikkarbeidere blitt dyre og erstattes av roboter

  2. DEBATT

    Vi må ikke la toget gå fra oss

  3. KRONIKK

    Fra Zuckerbergs studenthybel til Uber-debatt. Vi står overfor en omfattende omstilling

  4. KRONIKK

    Teknologiens gave er velstand. Teknologiens pris er ulikhet.

  5. KOMMENTAR

    Nå er arbeidsledigheten rekordlav. Hvor blir det av robotkatastrofen?

  6. DIGITAL

    Kunstig intelligens kan skape flere jobber enn den stjeler