Kan endringer i immunforsvaret være årsak til senfølger etter covid-19?

I immunforsvarets kamp mot viruset kan det bomme og skade organer i kroppen, forklarer forskerne.

Vi har sett flere tegn til utvikling av cellealdring etter gjennomgått covid-19.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

Tuva Børresdatter Dahl, Tove Lekva, Maria Belland Olsen og Ida Gregersen er forskere ved Institutt for indremedisinsk forskning og Akuttklinikken, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet. Tom Rosenvinge er i arbeidsutvalget for interessegruppen LHL covid-19.

Ifølge WHO er det registrert over 600 millioner tilfeller av covid-19 siden pandemien startet. Covid-19 er fortsatt en stor del av vår hverdag, ikke minst fordi mange nå opplever senfølger etter gjennomgått sykdom.

På engelsk og i norsk dagligtale kalles dette «long covid». Begrepet er mye brukt, men det er fortsatt uklart hva long covid egentlig er, og hvilke mekanismer som ligger bak symptomene.

I vår forskning studerer vi immunforsvarets rolle for å forstå denne tilstanden bedre. Én ting som peker seg ut, er at aktivering av immuncellene under covid-19 kan se ut til å øke «aldringsprosessen» i immuncellene, og at dette er relatert til long covid.

Hva er opphavet til long covid-symptomene?

Virus bruker kroppens egne proteiner på overflaten av cellene til å komme inn i kroppen, på samme måte som en nøkkel i nøkkelhullet åpner en dør. Ulike typer virus bruker ulike typer overflateproteiner. Derfor vil de infisere ulike typer celler, avhengig av overflateproteinene de trenger.

Sars-cov-2, som forårsaker covid-19, bruker overflateproteiner som finnes i mange ulike celletyper og organer i kroppen. Kanskje er dette noe av forklaringen på det brede spekteret av covid-19-symptomer.

Etter virusinfeksjonen rekrutteres immunforsvaret til det infiserte organet, hvor det vil bekjempe viruset. Mens mengde virus er viktig for om du blir infisert og hvilke symptomer du får i starten, tyder forskning på at det er hvordan kroppens immunsystem koordinerer immunresponsen, som er utslagsgivende for om du blir alvorlig syk.

Man kan sammenligne immunsystemets kamp mot virus som en fotballkamp. Det optimale er godt samarbeid mellom spillerne slik at man treffer mål. Men noen ganger bommer spillerne på mål. Kanskje treffer og skader de en tilskuer. I immunforsvarets kamp mot viruset kan det bomme og skade organer i kroppen. I tråd med dette ser vi at medikamenter som påvirker eller demper immunforsvaret, har gunstig effekt hos de mest alvorlig syke.

Vi tror at immuncellene kan medvirke til symptomene ved long covid

På samme måte som at feil immunrespons er årsaken til alvorlig covid-19, tror vi at immuncellene kan medvirke til symptomene ved long covid.

Én teori er at den kraftige immunresponsen i starten av infeksjonen resulterte i organskade, og at det er dette som gir vedvarende symptomer. Men det at mange med lett covid-sykdom også utvikler long covid, taler mot dette som eneste forklaringsmodell.

En annen teori er at personer som utvikler long covid, har en forlenget immunrespons, altså en immunrespons som vedvarer selv etter at viruset er fjernet og den akutte covid-infeksjonen er borte.

Er long covid én eller flere sykdommer?

Som ved covid-19 er det også ved long covid stor variasjon i type symptomer. Én forklaring kan være at viruset, som nevnt over, kan infisere mange ulike organer. Dermed kan det gi organspesifikke symptomer.

Det er for eksempel vanlig å ha symptomer fra lungene, slik som kortpustethet og hoste. Det vil da kunne defineres som én gruppe long covid-symptomer.

Andre opplever symptomer fra hodet. Det kan dreie seg om hjernetåke, konsentrasjonsvansker og svekket hukommelse, som da vil kunne defineres som en annen gruppe long covid-symptomer.

Long covid er derfor ikke én sykdom, men en sekkebetegnelse for flere grupper med symptomer.

Det er rapportert opp mot 200 ulike symptomer som er koblet til long covid. Hvilke av disse som faktisk er senfølger av covid-19, er viktig å avklare. En stor utfordring er at mange av symptomene long covid-pasienter opplever, ikke er spesifikke for long covid. De kan være vanlige symptomer som også rammer befolkningen som ikke har hatt covid-19. Dette gjør det vanskelig å skille long covid fra andre tilstander.

Flere og flere studier viser nå at risikoen for symptomer som hjernetåke, svekket hukommelse, fatigue, hjertebank, kortpustethet og hoste er økt etter covid-19, sammenlignet med etter andre infeksjonssykdommer. Vi tror forskning på opphav til symptomer og hvilke mekanismer som ligger bak, vil være avgjørende for å forstå long covid bedre.

Nøkkelen ligger kanskje i immunforsvaret

Helt siden starten av pandemien har vi samlet inn blodprøver fra sykehuspasienter med covid-19 for å finne mer ut av mekanismene. Vi har kunnet studere immuncellene og sirkulerende signalstoffer hos pasienter både under og etter gjennomgått covid-19. På den måten kan vi forstå sammenhengen mellom immunforsvarets respons og utvikling av eventuelle long covid-symptomer bedre.

Vi har, som flere, sett at sykehuspasienter med covid-19 har økt aktivering av immunforsvaret. Dette er assosiert med alvorlighetsgrad og risiko for død hos pasientene. Denne økte aktiveringen av immunceller vet vi kan føre til skade på andre celler enn de infiserte.

Overaktivering av immuncellene vil også føre til at deres eget arvemateriale (DNA) blir utsatt for skade. Kroppen har et stort apparat for å reparere skadet DNA, kalt DNA-reparasjon. Vi har sett at DNA-reparasjonsapparatet er mer aktivert i immuncellene til covid-19-pasienter, sammenlignet med friske og med pasienter som har hatt andre infeksjoner, som influensa (Olsen M.B. et al., Journal of Inflammation Research, 2022, In press).

Vi har sett flere tegn til utvikling av cellealdring etter gjennomgått covid-19

Én av konsekvensene ved aktivering av DNA-reparasjonsapparatet, spesielt hvis den er langvarig, er at det kan føre til en akselererende aldring av cellen. En immuncelle som er eldet, vil ikke samarbeide like godt med sine lagspillere. Den vil kunne bidra til en langvarig, lavgradig immunaktivering og betennelse.

Vi har sett flere tegn til utvikling av cellealdring etter gjennomgått covid-19. Og i en av våre studier fant vi at cellealdring var assosiert med skade og svekket lungefunksjon tre måneder etter sykdom (Lekva, T., et al., Infect Dis (Lond), 2022. 54 (12): s. 918-923.)

Vår forskning kan derfor tyde på at aktivering av immuncellene i akuttfasen hos noen fører til en akselerert cellealdring, og at denne prosessen kan være en medvirkende faktor for utvikling av long covid-symptomer.

Vi tror mye av nøkkelen til å forstå long covid ligger i immunforsvaret. Men for å kunne identifisere pasienter i risikogruppen og best mulig hjelpe disse pasientene med forebygging og behandling, trenger vi mer forskning på hvilke mekanismer som ligger bak.