Kronikk

Ytringsfriheten er ikke absolutt

  • Forf>skribent
  • <forf>shoaib M. Sultan <

Ytringsfrihet for svake grupper. Jeg føler meg krenket og såret av at Jyllands-Posten og Magazinet valgte å trykke de tolv karikaturtegningene. Ytringsfriheten er ikke absolutt. Den er skapt for å beskytte svake grupper i samfunnet. I dag opplever disse gruppene i stigende grad krenkende ytringer, skriver Shoaib M. Sultan.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

ET SKRITT TILBAKE. Oppstyret i etterkant av karikaturtegningene av muslimenes profet i den danske avisen Jyllands-Posten, som deretter ble trykket i den kristne avisen Magazinet i Norge, har skapt mye uro.Det er nå på tide at alle tar et skritt tilbake og vurderer situasjonen og det som har skjedd.Redaktøren i Magazinet, Vebjørn Selbekk, har helt fra begynnelsen av denne saken bedyret at han ikke ønsket å såre og krenke muslimene med disse tegningene, men å reise en prinsipiell debatt om ytringsfriheten. Jeg betviler ikke at dette er sant. Problemet er imidlertid at hans valg å trykke disse bildene har skapt den situasjonen vi har i dag, enten det var meningen eller ikke.

Ytringer sårer også.

Situasjonen kan sammenlignes med hvis man slår noen, og deretter forklarer at poenget ikke var å skade den andre, men å illustrere et poeng. Det kan hende at man snakker sant, men den forklaringen blir ganske tynn i lengden. Nå vil noen kanskje hevde at det er forskjell på en ytring og fysisk vold, og det er for så vidt sant.Problemet er imidlertid at ord og ytringer i enkelte sammenhenger kan være minst like sårende og skadelige som fysisk vold, noen ganger mer.Før jeg går videre, vil jeg gjerne også få markert et viktig standpunkt. Jeg føler meg krenket og såret av at Jyllands-Posten og Magazinet valgte å trykke de tolv karikaturtegningene. Jeg er uenig med Selbekk, men tar krystallklart avstand fra truslene mot ham. Jeg tar også avstand fra truslene mot tegnerne, og bombetruslene som er blitt ringt inn til

Jyllands-Posten.Jeg tar avstand fra all form for vold, og trusler om bruk av vold.

Organer for myndighetene.

Reaksjonene i den muslimske verden har vist en ting veldig klart. Forståelsen av den vestlige verden blant befolkningen i muslimske land er ofte like mangelfull som den er den andre veien. Når det kommer krav fra palestinere om at den norske regjering må beklage fordi Magazinet trykket disse tegningene, kan det skyldes at man tror at Magazinet, og andre aviser i Norge, er organer for myndighetene. Når Fremskrittspartiet forlanger at den palestinske regjering skal ta avstand fra og fordømme ytringer som palestinske demonstranter kommer med, er det like feil — og like beklagelig.Når dette attpåtil kommer i samme setning hvor man fordømmer palestinere for å ikke forstå at den norske regjering ikke har mulighet til å straffe Magazinet for ytringer avisen kommer med, får det hele et litt tragikomisk skjær.

Brenning av flagg.

Norske muslimer var like sjokkerte som andre nordmenn over å se det norske og det danske flagget i flammer under demonstrasjoner i Gaza. Islamsk Råd Norge skriver i en pressemelding: "Muslimer i Norge føler seg krenket to ganger i denne saken; først gjennom karikaturtegningene og deretter når det norske flagget ble brent."Men det er noe som er verdt å merke seg ved dette. På samme måte som trykking av disse tegningene var lovlig, men ikke nødvendigvis klokt, er også flaggbrenning noe som er beklagelig, men ikke nødvendigvis ulovlig.

Flaggbrenning er en ytring.

Jeg kjenner ikke palestinsk lovgivning godt nok til å kunne si noe, men med mindre flaggbrenning er eksplisitt ulovlig i et gitt land, er det faktisk også en ytring som kan påberope seg beskyttelse under ytringsfrihetens paraply. I USA har man hatt en lengre debatt rundt retten til å brenne flagget, og selv om det har vært flere forsøk på å forby flaggbrenning, har det så langt ikke ført frem.Boikotten av danske varer i blant annet Saudi-Arabia, er en annen reaksjon på trykkingen av disse tegningene. Heller ikke dette er uproblematisk, for det rammer uskyldige arbeidstagere i danske eksportbedrifter, men heller ikke dette er noe som man enkelt kan fordømme.

En forbrukerdrevet boikott.

Boikottaksjonen i Saudi-Arabia er, slik jeg har skjønt det, forbrukerdrevet. Den er spredd gjennom SMS og e-post, og dermed kan faktisk EU og Danmark lite gjøre med saken. Man kan tross alt ikke tvinge folk til å kjøpe en gitt vare. Boikotten stammer fra folkedypet, ikke fra regjeringshold.Blant de saudiske aksjonistene eksisterer det en forståelse av hvordan land i den vestlige verden fungerer, i motsetning til Gaza. Man vet at regjeringen kan lite gjøre overfor mediene, men man ønsker gjennom aksjonene å overbringe alvoret i saken. Det har de lykkes med.

Regjeringens beklagelse.

De har fått lite ros, men den norske regjering har fulgt en klok og vis linje i denne saken. Norske muslimer setter pris på at Regjeringen forstår at tegningene sårer muslimer, og at man beklager dette. At Regjeringen hverken kan eller vil beklage at en avis i Norge gjør bruk av ytringsfriheten, og ikke gjør bruk av sunn fornuft, er fullt forståelig.Dette er veldig ulikt danskene. Både den danske statsministeren, Anders Fogh Rasmussen, og sjefredaktøren i Jyllands-Posten, Carsten Juste, opptrådte med en ekstrem arroganse i begynnelsen av denne saken. Da ambassadører fra ti islamske land ba om et møte med Danmarks statsminister, sa han blankt nei. Den danske statsministeren mente han ikke hadde noe å snakke med dem om.

Dansk unnskyldning.

Nå løper statsministeren etter arabiske medier i en "sjarmoffensiv" rettet mot de arabiske landene. I et fjernsynsintervju med en arabisk kanal har statsministeren endatil bedt om unnskyldning. Dette skjedde etter at dansk industri begynte å merke følgene av den arabiske boikotten.Heller ikke sjefredaktøren i Jyllands-Posten syntes det var noe å beklage overfor muslimene før dansk industri begynte å bli skadelidende. Ytringsfrihetens grenser, kan man konstatere, ble bestemt ut fra kapitalistiske hensyn. Hadde danskene gått ut tidlig i oppbyggingen av konflikten, ville de kunne sitte med æren i behold i dag, med de samme standpunktene de endte med på slutten.Nå er det imidlertid liten tvil om at det var kapitalhensyn og ikke noe annet som tvang disse to til retrett. Etterspillet levner begge disse to herrene meget lite ære.

Absolutt ytringsfrihet?

Den absolutte ytringsfrihet har vært løftet frem som et ideal i denne debatten. Er virkelig ytringsfriheten så absolutt, kan man spørre seg.Svaret er: Nei, det er den ikke. Man behøver ikke å gå inn på saker som berører nasjonal sikkerhet før en møter ytringsfrihetens grenser. Rasistiske og ærekrenkende ytringer kan bringes inn for rettsapparatet. Heller ikke pornografi unnslipper en viss sensur i Norge i dag, selv om grensene for hva som er lovlig stadig flyttes. Ytringsfriheten må i disse tilfellene da skyves tilbake for andre deler av lovgivningen.

Ny blasfemilovgivning.

Hva skal man da gjøre for å takle slike temaer fremover? Å la folk bruke sin sunne fornuft og "gode smak" slik blant andre utenriksminister Jonas Gahr Støre tar til orde for, høres ut som en god begynnelse. Det kan også være på sin plass å vurdere forslaget til advokat Abid Q. Raja om en ny blasfemilovgivning, eller forslaget til professor Eivind Smith om en utvidelse av rasismeparagrafen.For det virker helt klart at krenkende ytringer i dag i sterkere grad blir rettet mot svake grupper i samfunnet, og at disse verbale angrepene mot svake grupper ikke fremmer et bedre samfunn. Det er faktisk rettighetene til disse svake gruppene som ytringsfriheten i utgangspunktet er ment å beskytte.

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Kina krever unnskyldning fra Jyllands-Posten

  2. KOMMENTAR
    Publisert:

    Statsminister Erna Solberg og Ap-leder Jonas Gahr Støre trenger ikke ytringsfriheten. Det preger deres holdning til den

  3. VERDEN
    Publisert:

    Jordansk karikaturtegner drept utenfor domstol

  4. VERDEN
    Publisert:

    Kinesiske myndigheter vil ha dansk statue fjernet

  5. KULTUR
    Publisert:

    Amerikansk professor: – Knarviks karikaturer er hatefulle ytringer, men bør ikke straffes

  6. KRONIKK
    Publisert:

    Etterlyst: et konsekvent forsvar for ytringsfriheten