Verden i dag – mye bedre enn den ser ut | Stein Ringen

Det er lett å se verdens elendighet i det daglige nyhetsbildet. Men det gir mening å være engasjert fordi vi har erfaring for at menneskelig skaperevne og tiltak ofte bidrar til å gjøre tingene bedre.

Hver dag skyller verdens elendighet inn i våre stuer og hjem fra presse og kringkasting. Krig, sult, fattigdom, diktatur, forfølgelse, vanstyre. Det er slik verden er. Det er ikke pent der ute.

Men det er også en annen sannhet å se, og det er en sannhet om fremskritt.

Den første sannheten ser vi når vi spør om tingenes tilstand, om hvor vi står. Den andre sannheten ser vi når vi spør om bevegelsene, om de lange linjene, om hvor vi går. Dette er likeverdige sannheter.

Sannheten om fremskritt opphever ikke sannheten om elendighet – men heller ikke står sannheten om elendighet i veien for sannheten om fremskritt.

Fra 1960 til årtusenskiftet, på 40 korte år, ble verdens befolkning fordoblet, fra tre til seks milliarder mennesker. Det skulle egentlig ikke vært mulig, i alle fall ikke uten katastrofe. Men så usannsynlig det en gang kunne fremstå, kan vi i dag si at det, mot all logikk, gikk ganske bra.

Det ble ikke allmenn hungersnød

Det første vi skulle ha forventet, er at det ble matmangel og hungersnød. Det ble hungersnød – noen steder. Vi husker formodentlig katastrofen i Etiopia i 1983 til 1985. Men dette ble ikke normen.

I befolkningslæren har det vært vanlig å mene at rask befolkningsvekst ville måtte følges av hungersnød. Denne tesen omtales ofte som malthusianisme, etter briten Thomas Malthus på slutten av 1700-tallet. Teorien er at befolkninger har en tendens til å formere seg raskt mens matforsyningen i beste fall kan øke langsomt, med sult som uunngåelig resultat.

Både befolkning og levestandard økte

I løpet av befolkningseksplosjonen i siste århundre ble denne tesen avkreftet.

Ikke bare ble det rask befolkningsvekst, det skjedde også det enda mer utrolige at gjennomsnittlig levestandard i verden økte mens befolkningen vokste.

Ved årtusenskiftet var levestandarden for verdens seks milliarder mennesker bedre enn den hadde vært 40 år tidligere for verdens da tre milliarder. Dette er gjennomsnittet, og det har vært og er mange skjevheter i fordelingen.

Men bedringen i gjennomsnittet betyr likevel at verden hadde klart å holde mer enn tritt med befolkningsveksten i matforsyning.

Folks evne og tiltak, samt ny teknologi

Det er minst to forklaringer. Den ene er vanlige folks evne og tiltak. Matforsyningen økte fordi bønder verden over, stort sett småbrukere, klarte å øke egen produksjon. Dette skjedde fordi det var nødvendig. Det var ikke riktig, viste det seg, som den gamle læren ville ha det, at slikt fremskritt bare kunne komme langsomt.

I denne forklaringen ligger det en optimistisk undertone om vanlige folks tiltak og fornuft.

Den andre forklaringen er ny teknologi. I det øyeblikk verden trengte radikalt forbedret matforsyning, kom det som ble kalt den grønne revolusjon, særlig med nye hvetevarianter med høy ytelse og motstandsdyktighet mot sykdom.

I India og Pakistan ble hveteproduksjonen fordoblet på fem korte år, fra 1965 til 1970.

I denne forklaringen ligger det en optimistisk undertone om vitenskap og teknologisk nyvinning.

Her skal det skytes inn at vi ikke er ferdige med ettervirkningene av befolkningseksplosjonen. Vi har klart å øke levestandarden, men ikke uten belastninger på jordens bærekraft, som vi nå ser særlig i global oppvarming.

Det er derfor for tidlig å erklære seier. Men vi kan håpe at kombinasjonen av vanlige folks fornuft og teknologisk nyvinning vil klare også denne oppgaven. Det må det være håp om, selv om vi ennå ikke vet.

Ekstrem fattigdom snart utryddet

Så skal det også skytes inn at fremskrittet har fortsatt. I 1985 (etter Verdensbankens statistikk) levde noe over en tredjedel av verdens folk i det som regnes som ekstrem fattigdom.

I 2015 passerte verden en milepæl da andelen av befolkningen i ekstrem fattigdom falt til under 10 prosent. De to milliarder fattige i 1985 var i 2015 redusert til 700 millioner.

Det er fortsatt mange mennesker, men Verdensbanken mener at om mindre enn 20 år vil fattigdom i denne strenge mening være nær utryddet i verden. I skrivende stund er linjene i statistikken at tallet på mennesker som lever i ekstrem fattigdom reduseres med 250.000 pr. dag.

Vi er mindre utsatt for vold

Det andre vi skulle ha ventet, var mer av krig, vold og konflikt. Og slik kan det se ut til at det har gått når vi dag for dag ser krigens elendighet – i Syria, Jemen, Sør-Sudan og andre steder. Men det er ikke riktig.

Stikk i strid med det inntrykket vi får fra øyeblikket, og med det mange av oss intuitivt mener, er tendensen at vi mennesker i dag er mindre utsatt for vold enn tidligere.

I en viktig bok fra 2011, The Better Angles of Our Nature, viser den amerikanske psykologen Steven Pinker at omfanget av vold i verden har vært sterkt nedadgående, enten vi ser hundre år tilbake eller for eksempel fem hundre år.

Med detaljert analyse av store mengder data dokumenterer han tendenser stikk i strid med det vi intuitivt kan mene å se. Han romantiserer ikke verden.

Det er sant at det er en verden av vold. Men tendensen er likevel til det bedre.

Vi mennesker er mindre utsatt for vold som resultat av krig, tortur og kriminalitet. Det er mindre vold mot barn og mot kvinner, mindre vold mot etniske og seksuelle minoriteter og mindre vold mot dyr.

Bedre rettsbeskyttelse for barn

Hvorfor blir menneskeheten mindre voldelig? Noe av forklaringen er at vi har bedre støtteapparat rundt oss som hjelper oss til å ha tillit til andre og trygghet for at vi kan samarbeide med andre uten risiko for å bli svindlet.

Dette støtteapparatet er mangfoldig. Noe av det består av bedre lovverk og rettsbeskyttelse. En viktig utvikling her, for å nevne ett eksempel, er i barns rettigheter. Her har vi ganske nylig hatt det som i virkeligheten er en rettslig revolusjon, i prinsippet om «barnets beste».

Dette er nå et anerkjent prinsipp i lovverket i mange land og i FNs viktige konvensjon fra 1990 om barnets rettigheter. Etter dette prinsippet har foreldre (og andre med omsorg for barn) plikt til å gjøre valg ut fra det som er til barnets beste.

Tidligere rettsoppfatning var at foreldre hadde rett til å gjøre valg på barnas vegne. Nå er det barna som har rett, mens foreldrene har plikt.

Dette har blant annet vært medvirkende til å gi barn bedre beskyttelse mot vold i familien.

Økt respekt for kvinner og kvinners verdier

Støtteapparatet består også av bedre normer. En av de historiske bevegelsene Pinker finner, er det han kaller «feminisering» – økt respekt for kvinner og for kvinners interesser og verdier.

• Interessert i å lese mer om samme tema? Ti tegn på at verden går fremover

Dette er en annen revolusjon, sikkert ikke avsluttet, men revolusjon like mye. Kvinner er mindre utsatt for vold. De er også mer aktet og mer med i styre og stell. Dette bidrar til å gjøre verden mer feminint samarbeidsvillig og mindre maskulint konfliktorientert.

Mindre risiko for krig

Som mellom mennesker, så også mellom nasjoner. Se 100 år tilbake, til utbruddet av første verdenskrig. Ved hundreårsmarkeringen kom det en flom av nye bøker som igjen forsøkte å forklare hvordan denne meningsløse krigen kunne bryte ut. Noe som går igjen i disse analysene er misforståelse.

Ved inngangen til det 20. århundre var Europa et kaotisk kontinent av nasjoner uten organisert samkvem.

De forholdt seg til hverandre gjennom et virvar av traktater, men uten møtesteder hvor de kunne diskutere problemer og utveksle informasjon om interesser og intensjoner. De forsto ikke hverandre og misforsto hverandres situasjon og handlinger – og så førte det ene til det andre og det ble krig, storkrig.

Vi fikk multinasjonale møteplasser

Først etter nok en storkrig, andre verdenskrig, klarte nasjonene å etablere et fungerende system av multinasjonale møteplasser hvor de kunne komme sammen, utveksle informasjon og samarbeide.

Verden er ikke lenger kaotisk, men på mangfoldige vis organisert.

Vi har de internasjonale organisasjonene, først og fremst i FN-systemet. Vi har et vell av ikke-statlige organisasjoner som Røde Kors, Amnesty, Transparency International, PEN-klubbene og mange flere.

Vi har et nytt system av internasjonal lov og rett som står over nasjonene, med internasjonale domstoler med makt til å sanksjonere nasjonale myndigheter og deres ledere personlig. Og vi har mer demokrati. Ved årtusenskiftet var 140 av verdens ca. 190 land demokratiske med fungerende flerpartivalg.

Flere av verdens folk lever i regimer med frihet og rettssikkerhet.

Dette byggverket er et støtteapparat som fungerer. Hvor vanskelig det kan være å se fra dag til dag, er risikoen for krig nå mindre enn den har vært. Frem til 1945 var det i århundrer nærmest kontinuerlig krig i Europa. Siden da har kontinentet vært neste uten krig.

Det gir mening å være engasjert

Det er lett å se verdens elendighet i det daglige nyhetsbildet. Det er vanskeligere å se fremskrittet som beror på de lange linjers utsyn. Men fremskrittet er stort, i folks levekår og trygghet, og er like sant som sannheten om elendighet.

Jeg tror det betyr mye at vi moderne borgere, som bryr oss om tilstandene i verden, kan gjøre det innenfor en større ramme av håp.

Det er tungt å bære den kunnskapen vi har om menneskenes mange belastninger uten uvitenhetens beskyttelse. Den kunnskapen skal vi bære og vi skal forsøke å bruke den til handling for det bedre.

Vi skal være engasjerte og opprørte, men vi skal ikke fortvile.

Det er mulig i vår verden å gjøre det bedre, og det er mye å glede seg over. Det gir mening å være engasjert fordi vi har erfaring for at menneskelig skaperevne og tiltak ofte bidrar til å gjøre tingene bedre.

Det var Martin Luther King som sa at historiens bue er lang, men den bøyer seg mot rettferdighet. Og slik er det. Det er ikke pent der ute, men det er, skritt for skritt, mindre stygt enn det har vært.

Kronikken er basert på en tale professor Stein Ringen holdt i Øyer kirke 17. mai i år. Ringen blogger om demokrati på ThatsDemocracy.com

• Lese mer? Stein Ringen har nylig utgitt en bok om Kina kalt «Det perfekte diktatur». I den forbindelse skrev han også kronikken Xi har flyttet Kina i totalitær retning.

Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.