Kronikk

Slik kan man få vellykket retur av nigerianere | Skilbrei, Paasche og Plambech

  • May-Len Skilbrei, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo
  • Erlend Paasche, Institutt for fredsforskning (PRIO)
  • Sine Plambech, Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS)
En høy andel av de nigerianske asylsøkerne i Norge får avslag på opphold, og mange blir tvangsreturnert. Denne moren med barn ble sendt tilbake fra Norge til Nigeria i 2014.

Man må se utover norske landegrenser hvis man vil skape gode løsninger på utfordringen med å få returnert nigerianere uten lovlig opphold.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter fjorårets rekordhøye antall asylsøkere i Norge vil det også være et høyt antall avviste asylsøkere i årene som kommer. En god returpolitikk fordrer imidlertid vidsynte beslutningstagere.
Avviste asylsøkere er ifølge myndighetene utreisepliktige, men har investert tid, penger og krefter på å krysse landegrenser for å komme hit og motsetter seg ofte kravet om å reise tilbake til opprinnelseslandet.

Å sørge for at de returnerer til opprinnelseslandet, er like nødvendig for å opprettholde en rettferdig asylpolitikk som velfungerende rutiner for raskt å identifisere dem som trenger beskyttelse.

May-Len Skilbrei, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo

Evalueringsrapport om retur

På oppdrag fra Utlendingsdirektoratet har vi evaluert hvordan returpolitikken fungerer i praksis overfor nigerianere i Norge uten lovlig opphold. Dette er en særlig krevende gruppe.

For det første er det få som velger assistert retur, en ordning som sikrer praktisk og økonomisk hjelp i forbindelse med hjemreise. Mange blir i stedet tvangsreturnert av politiet – men ofte til det første landet i Europa der de ble registrert, og dermed en relativt kort reise unna Norge.

For det andre er det mange som oppholder seg utenfor mottaksapparatet eller simpelthen forsvinner fra mottak – noen allerede før asylintervjuet.

For det tredje er deler av det nigerianske miljøet involvert i kriminalitet. Kvinner er i mindretall i landgruppen, men de er tungt representert i statistikken over ofre for menneskehandel. Denne nasjonale gruppen illustrerer dermed godt noen av de komplekse utfordringene myndighetene står overfor når kravet om utreise faller for døve ører.

Les også

Dette er narkoselgernes favorittmottak

Bedre landkunnskap

Et viktig funn i vår og andres forskning er at man se utover norske landegrenser hvis man vil skape gode løsninger på dette feltet. Migrantene befinner seg riktignok på norsk territorium, men mange av utfordringene – og det vi ser som mulige løsninger – er ikke like lett å knytte til Norge. Noe handler om å tenke utenfor Norge.

Erlend Paasche, Institutt for fredsforskning (PRIO)

Norske sosialarbeidere og mottaksansatte vi har intervjuet, etterspør mer informasjon om de mulige utfordringene og mulighetene returnerte møter i Nigeria. De ønsker bedre landkunnskap for å gå i dialog med utreisepliktige. I dette inngår også et behov for mer kjennskap til konkrete fortellinger om mislykket og vellykket retur.

Blant nigerianere generelt, men blant antatte ofre for menneskehandel spesielt, går det mange transnasjonale rykter på tvers av landegrensene om konkrete returer som har gått veldig dårlig. For dem som informerer om mulig retur, er det vanskelig å vurdere sannhetsgehalten i historiene som verserer om suksessfulle og mislykkede returer.

Andre mulige løsninger handler om samarbeid med nigerianske aktører. International Organization for Migration (IOM) i Oslo, som utfører assistert retur på vegne av Utlendingsdirektoratet (UDI), kan systematisk og ikke bare unntaksvis sette forventede returmigranter i kontakt med IOM Nigeria via Skype eller lignende. Der har lokale ansatte bedre oversikt over livet etter retur og en strategisk interesse i at returmigranter har realistiske forventninger om hva slags støtte de kan få og hvordan.

Les også

Nigeria protesterer mot regjeringens asylpolitikk

Kursing i entreprenørskap

Videre vet vi at mange sliter med å få arbeid og opprette et foretak etter retur. Kursing i entreprenørskap kunne finne sted i Norge, men tilbys i samarbeid med nigerianske aktører for å sikre at det er optimalt tilpasset nigerianske forhold.

I tråd med den samme logikken mener vi norske myndigheter bør inngå samarbeid med lokale ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) som har årevis av erfaring med retur og reintegrering i Nigeria, særlig i Edo-området der mange asylsøkere og ofre for menneskehandel kommer fra. Ansatte der vet bedre enn noen norsk byråkrat hvorfor terskelen for å returnere er så høy for mislykkede migranter som skal komme «hjem» til skuffede familier.

Sine Plambech, Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS)

Å fly slike NGO-ansatte til Norge med jevne mellomrom for å konsultere med irregulære på deres egen dialekt og premisser, tror vi vil være en god måte å handle transnasjonalt på.

Bedrede utbetalingsordninger

Noen av utfordringene vi identifiserte er rent praktiske og lette å gjøre noe med. Utbetalingen av pengestøtte i Nigeria fungerer dårlig og bør endres. Evalueringen dokumenterer at det kan ta flere uker å utbetale pengene returmigrantene er blitt lovet i Nigeria. I dagens ordning må nemlig først ID-papirer fremskaffes av langsomme lokale byråkrater, så må en bankkonto opprettes, og deretter må utbetalingen gjennom IOMs eget kontrollapparat.

Les også

- Norge setter migrasjonspolitikk høyere enn menneskerettigheter

Vi snakket med returmigranter som hadde slitt mye i denne venteperioden. En hadde bodd på gaten i Lagos fordi det tok så lang tid å få de pengene han hadde blitt lovet i Norge. Også her kan løsningen være transnasjonal. IOM Oslo kan heller tilby et forhåndsbetalt kredittkort ved avreise herfra, som kan aktiveres etter at flyet lander i Nigeria.

Rask og effektiv returstøtte

Sist, men ikke minst, har den norske ambassaden i Nigeria en rolle å spille. Den har så langt ikke aktivt engasjert seg i spørsmålet om migrasjon og retur som en side av relasjonen mellom Nigeria og Norge. Det er uheldig, fordi det gir særlig mening å jobbe preventivt med irregulær migrasjon til Norge i et land der returarbeid er så utpreget vanskelig.

Et første steg vil være å finansiere tiltak som kan redusere omfanget av menneskehandel og – smugling, og bidra til kompetanseheving. I tillegg til å motarbeide irregulær migrasjon kan ambassaden også fremme regulær migrasjon i Edo-området, for eksempel via åpne seminarer om visumregler for innreise til Norge.

Videre foreslår vi å etablere et utvekslingsstipend ved Universitet i Benin i Edo-området som en måte å bidra til lokal utvikling og redefinere migrasjonsnarrativet på. I tillegg mener vi ambassaden i langt større grad bør ta ansvaret for å sørge for at de særlig sårbare returmigrantene raskt og effektivt får den ekstra støtten de blir lovet.

Partnerskap over landegrensene

Sagt litt enkelt kan man si at en returpolitikk som utformes innenfor landegrensene, uten et bredere blikk på migrasjon som et transnasjonalt fenomen, er dømt til å mislykkes. En velfungerende innvandringskontroll i Norge krever perspektiver og partnerskap langt utenfor landegrensene. Den evalueringen av assistert retur til Nigeria som vi har gjennomført, er basert på feltarbeid både «her» og «der», i Norge og i Nigeria, og viser til konkrete måter dette kan gjøres på, og gir lærdommer for de neste årenes returpolitikk.

Når rapporten er lansert, vil den bli lagt ut på denne lenken:

http://www.jus.uio.no/ikrs/om/aktuelt/aktuelle-saker/2016/skilbrei-rapport-om-assistert-retur.html

Her kan du lese flere artikler om nigerianske asylsøkere:

Les også

  1. Fire asylbarn ble del av omstridt statistikk

  2. Politiet avlyttet 148.000 telefonsamtaler for å felle nigeriansk narkobande

  3. Halvparten av narkoselgerne hadde søkt asyl

Les mer om

  1. Nigeria
  2. Asylsøkere
  3. Asylpolitikk
  4. Migrasjon