Kronikk

Nei, kroppspress er ikke bare en kvinnesak. Og nå er jeg forbanna. | Halvor Johansson

  • Halvor Johansson

Foto: Borgen, Ørn

Å kamuflere en undertøysreklame som en «holdningskampanje» reduserer ikke kroppspresset.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Dette er femte kronikk i serien Komikerkronikkene. Hver uke i sommer vil norske standupkomikere gå fra scene til kronikkplass. Det blir skarp samfunnskritikk og flere overraskende tema.

_Først ut: Dag Sørås. Uke 2: Christer Torjussen. Uke 3: Sofie Frøysaa. Uke 4: Jonis Josef. Denne uken: Halvor Johansson. Uke 6: Bjørn-Henning Ødegaard. Uke 7: Trine Lise Olsen. Siste: [Zahid Ali.


En sommermorgen i Oslo fikk jeg et raserianfall. Av en reklamekampanje. For kvinner. Om kropp.

Change Lingerie, en dansk undertøyskjede med butikker i hele verden, hadde lansert sin nyeste reklamekampanje på nett,Sisterhood by Change.

En kampanje frontet i Norge av mer eller mindre kjente bloggere godt innenfor det vi kan kalle det moderne skjønnhetsidealet.

Jeg så først en video av Marna Haugen, tidligere frøken Norge, nå kjent som komikerfrue, stå i bare BH-en og fortelle at innimellom spiser hun sunt, innimellom gir hun F.

Deretter så jeg en video av Ane Gyllstrøm, også en veldreid kvinne, som sto halvnaken og fortalte at også hun blir påvirket av andre veldreide jentekropper på Instagram, men hun kan fortsatt finne på å ligge i sengen og se på Netflix med en mikromiddag.

Så ble det oppfordret fra skjønnhetsbloggerne, og jeg siterer løst: «Jenter, det er på tide å ta tilbake kroppen din. It’s time for a change. Vi trenger ikke gå i fakkeltog eller starte fyrverkeri. Men vi kan skape et fellesskap, spre budskapet og fortelle at den kroppen du er født i, er mer enn bra nok.»

Sisterhood. Ta kroppen tilbake.

Store ord fra noen som tross alt er ute etter å selge undertøy.

Menn tier om kroppspresset

I en annen video ble det sagt at en 40 år gammel kropp som nylig har født barn «bør hylles, ikke skjules!». Helt enig, men ellers på nettsiden til Change var det kun syltynne, italienske ungpiker, som sikkert ser på det å gå sakte forbi en gelateria som å skeie ut.

Det kan være lett å glemme at dette er en reklamekampanje. Men det er det, forkledd som holdningskampanje.

Det er ikke bare Change som opererer på denne måten. Slike reklamekampanjer forkledd som noe annet, er overalt og vi må passe oss for det. Reklamer hvor vi er de nyttige idiotene.

Vi tar bilder av oss selv i solen og deler på Instagram, fordi Tine meierier lurer på hvor du sitter når du drikker Is-te. Vi «liker» og «deler» når Rema 1000 på Lambertseter har funnet en Pokémon på parkeringsplassen.

Men i Change-kampanjen kan du faktisk se konturene av en real møkkakampanje. Et falskt flagg-seilas der flotte modelljenter forteller kvinnen i gaten hva hun skal føle om kroppen sin.

Det blir som om Kristian Kjelling skal dulte meg i skulderen og si «Du skal være fornøyd med Michelinmann-kroppen din, Halvor.» Jeg hadde gitt ham imaginær juling.

Det er sjelden jeg blir så sint over noe jeg antok var en kvinnesak. Jeg har ikke gått i 8. mars-tog og sjelden tatt stilling til feministiske saker, som på en måte er en arvesynd for den moderne mann.

Jeg har valgt å overse holdningskampanjer der folk kler av seg for å si «kropp er topp.» Jeg har tenkt det er masete, og at det ikke angår meg. Det er en kvinnesak, er det ikke det?

Foto: Borgen, Ørn

Hos NRK Ytring i høst malte Harald Eia et vakkert bilde av Gamle Hellas. Der gikk ikke mennene rundt og sutret over at kroppen til den berømte diskoskaster-statuen var umulig å oppnå. Det var det ikke rom for, og det er først i vår tid at ideal er blitt til press, skriver han.

Det var da voldsomt så peiling Eia hadde på hva folk tenkte i gamle Hellas, tenkte jeg.

Jeg mener at menn også kjenner på presset, men det er kanskje slik at vi oftere tier. Aftenpostens Ingeborg Senneset skriver for eksempeli en kommentar til Eia at det kan bli en dobbel lidelse: Å måtte lide – og tie.

Jeg hater #sommerkroppen

Alle snakker om kropp. Jeg vil helst unngå det. Jeg har vært tykk så lenge jeg kan huske, og folk kan få seg til å si det utroligste til andre mennesker. Det er ikke nødvendigvis mobbing, men et resultat av presset.

Senest forrige uke ble jeg kalt «et tonn med hat.» Sånt har skjedd før, det kommer til å skje igjen, og det er vondt.

Jeg kjøper ikke kule klær. Jeg kjøper det som passer. Når Carlings skriver «jeans for alle», så er det mer hån enn innsalg.

Når Carlings skriver «jeans for alle», så er det mer hån enn innsalg

Jeg hater #Sommerkroppen. Jeg har aldri hatt det, ikke engang på Mallorca i 97 da jeg gjemte meg bak en diger, oppblåsbar krokodille. Det kan jeg ikke lenger, og heldigvis handler ikke dette om meg.

Hvis du lurer på hvorfor en mann har så sterke følelser rundt dette med kroppspress, så er det fordi jeg hater det, og fordi det definitivt har en plass i menns liv også. Det finnes det mange eksempler på, som da Aftenposten inviterte syv unge gutter til blant annet å skrive om det, som motvekt til TV 2-serien Sykt perfekt, som fulgte syv jenter.

Tilbake til Change. Vi var mange som følte for å si hva vi mente i kommentarfeltet under kampanjen på Facebook. Jeg skal ikke gjengi alt, men Change svarte blant annet dette på kritikken: «Må man ha et stygt ansikt, en stor mage og uren hud for å få kjenne på kroppspresset?»

Mitt spørsmål er da: Hvordan ser et stygt ansikt ut? Er ikke budskapet alle er vakre?

Det var her det sprakk for meg, som det gjorde for islendingene etter Panama papers-avsløringene og de møtte opp med plakater som simpelthen sa «Helvítis fokking fokk.»

Til knes i cherrytomater

Indirekte innrømmer Change i kommentarfeltet under kampanjen at de valgte vakre kvinner som selger, fordi også «skjønnhetsbloggere kjenner på kroppspresset.» Du verden, gjør de? Cry me a river!

Det er vel strengt tatt selvpåført når jobben består av å legge ut bilder av seg selv, akkompagnert av en intetsigende tekst om selvfølgeligheter.

Change kaller modellene sine for opinionsledere, og bedyrer at de er valgt ut på bakgrunn av sin stemme og ikke utseende. Særlig.

Kampanjen har vært omtalt i Aftenposten tidligere, og Change forsvarer seg selvsagt med standardsvaret: «Vi er fornøyd med å ha skapt debatt.»

Det er to bransjer som bruker den logikken: PR- og terrorbransjen. De er fornøyd så lenge det blir bråk.

Det er mulig Change ikke føler de har tråkket i salaten, men de står til knes i lollo-salat og cherrytomat. Men de har rett i én ting. Alle kan ha et dårlig selvbilde. Men dette er klokkeren dobbeltmoral.

Det er mulig Change ikke føler de har tråkket i salaten, men de står til knes i lollo-salat og cherrytomat

Så min oppfordring til Change er: Kutt ut modellene. De har ingen positiv effekt på jenters selvbilde! Bruk heller jentene fra hashtagen deres på Instagram.

De jentene er ekte, har ikke fått en krone for bildene de legger ut og viktigst av alt, de er Changes' egne kunder!

De har hengepupper og melkespreng som ligner vulkanutbrudd av laktose, og de er jenter med grusomt stygge tribal-tatoveringer på pupper, rumpe og lår.

Det er vakkert.

Følg Aftenposten meninger påFacebook ogTwitter

Les svaret fra Change: Du skal få flere kvinnekropper!


Dette er femte kronikk i serien Komikerkronikkene.

Først ut: Dag Sørås. Uke 2: Christer Torjussen. Uke 3: Sofie Frøysaa. Uke 4: Jonis Josef.


Mer om kampanjen:

  • Kampanje mot kroppspress får kritikk: - De trigger den dårlige selvtilliten din
  • Carina reagerte på Change-kampanjen, så hun laget sin egen

Les mer om

  1. Kroppspress
  2. Kropp
  3. Reklame
  4. Kvinner
  5. Komikerkronikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Change svarer Halvor Johansson: Du skal få flere kvinnekropper!

  2. KRONIKK

    Kjære sønn, ikke bli en dritt | Bjørn-Henning Ødegaard

  3. KRONIKK

    Hei, Hareide! Var det ikke sånn at Jesus har kjærlighet for alle? | Sofie Frøysaa

  4. KRONIKK

    Når noen har problemer med alkohol, må noen tørre å si ifra | Christer Torjussen

  5. KRONIKK

    En privatlivfetisjists bekjennelser | Dag Sørås

  6. KRONIKK

    Fordommer har jeg forsonet meg med. Det jeg er redd for, er frykt. | Jonis Josef