Kronikk

Klimavennlig forbruksfest, går det an?

  • Marie Kleve
    Journalist og forfatter

Finansminister Jan Tore Sanner (H) spådde at vi neste år vil få tidenes kjøpefest. Det vil bli tidenes blåmandag for klimaet, skriver Marie Kleve. Foto: Jil Yngland/NTB

Det ble presentert som en god nyhet for norske arbeidsplasser, men burde egentlig vært til å grine av.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Finansminister Jan Tore Sanner spår tidenes forbruksfest neste år, sto det på forsiden av Aftenposten i forrige uke, dagen etter at statsbudsjettet ble lagt frem. Det ble presentert som en god nyhet for norske arbeidsplasser, men burde egentlig vært til å grine av. Hvis Sanners spådom slår til, kan det bli tidenes blåmandag for klimaet. Med mindre du og jeg bestemmer oss for å handle litt smartere.

Du har sikkert hørt det før. Forbruk er pr. definisjon miljøbelastende, ettersom alt som blir produsert, belaster miljø og klima. Det kan dreie seg om klimagassutslipp fra energi og transport, kjemikalier som forgifter naturen, utarming av matjord og vannforbruk i tørkeutsatte områder, forsøpling og avfallshåndtering. Industrien får ofte skylden for mange av disse miljøproblemene, men når vi kjøper og bruker produktene og tjenestene, blir det vårt ansvar også.

Bekymret i lang tid

Slik konkluderte jeg i fjor, da jeg satte meg fore å finne ut hvilke konkrete tiltak min egen familie kunne bidra med for å løse de enorme problemene kloden står overfor. Familieprosjektet resulterte i boken Grønnere familie. Da jeg begynte å jobbe med den, hadde jeg vært bekymret i lang tid, og bekymringen slo over i frustrasjon over spinkle forslag og florlette løfter fra dem som burde tatt størst ansvar for å løse flokene. Jeg er fortsatt frustrert.

Som Klassekampen skrev samme dag som Aftenposten slo opp kjøpefesten, legger det nye statsbudsjettet opp til å bomme kraftig på de norske klimamålene. Det viser at klimakrisen er for alvorlig til å kunne overlates til politikerne alene.

Marie Kleve, journalist og forfatter av boken Grønnere familie (Kagge forlag) Foto: Privat

En av hovedkonklusjonene jeg kom frem til i boken min, etter å ha konsultert en lang rekke forskere og eksperter, er at vi forbrukere har mer makt enn vi tror. Selv små endringer i hverdagsrutiner og handlemønstre kan få nokså store konsekvenser både for miljø og klimagassutslipp på sikt – ikke minst fordi vi kan påvirke folk rundt oss til å gjøre det samme. Og noe av det aller mest effektive vi kan gjøre for å leve litt mer klima- og miljøvennlig, er å bremse forbruket.

Fråtsefest rundt neste sving

Derfor er det trist når Finansdepartementet spår at hver familie kommer til å bruke 50.000 kroner mer neste år – og at forbruket ikke bare vil veie opp for den shoppingbremsen som pandemien har forårsaket i år, men til og med gå forbi det nivået vi lå på i fjor. Som om året på vann og brød uunngåelig fører til fråtsefest rundt neste sving.

Norge er allerede på forbrukstoppen. I 2018 var Luxembourg det eneste landet i Europa med høyere forbruk pr. innbygger enn Norge, ifølge Eurostat. Og selv om veksten har stagnert under andre kriser også – som børskrakket i 1987 og finanskrisen i 2008 – har vårt private forbruk økt med hele 176 prosent fra 1980 til 2018, justert for prisstigning, viser tall fra SSB.

Daværende finansminister Kristin Halvorsen (SV) i 2008. Foto: Jan Tomas Espedal/NTB

Veien til velstand

Det er kanskje dårlig gjort å kalle det fråtsing. Forbruksfesten var en gladsak i Aftenposten fordi Norge trenger shoppingen. Det kom også tydelig frem i 2008, da daværende finansminister Kristin Halvorsen oppfordret oss til å shoppe for fellesskapet. Frem til da hadde partiet hun var leder av, pleid å argumentere for å redusere forbruket, ikke øke det.

Men færre kunder i butikkene kan føre til høyere arbeidsledighet, noe som igjen betyr færre skattebetalere og mindre penger til offentlige tjenester. Vi har lært at økonomisk vekst er veien til velstand for alle, og det rimer dårlig med kutt i forbruket. Så hva skal vi gjøre?

Kjøp tjenester, ikke ting

Et økonomisk system som er avhengig av miljøfiendtlig overforbruk, kan umulig være bærekraftig i lengden. Det finnes andre løsninger, og én av dem dukket faktisk opp et stykke ned i Aftenpostens artikkel. Det er nemlig ikke slik at all shopping skaper like mange arbeidsplasser. Skal du shoppe for norske arbeidsplasser, bør du handle produkter som er produsert innenlands. Eller enda bedre: Kjøpe tjenester i stedet for produkter.

Dette ligner til forveksling på rådene jeg fikk da jeg spurte forskere hvordan jeg kunne handle til det beste for miljøet. Lokalt fremfor langveisfarende, tjenester fremfor varer, og kvalitet fremfor kvantitet, var svarene som gikk igjen.

Norskproduserte varer kan bety færre transportutslipp og strengere regler for hva som er tillatt av miljøgifter og annet herk. Enda bedre er det å kjøpe tjenester i stedet for fysiske ting: Slik kan du blant annet spare råvarer og produksjonsutslipp.

Kjøp norsk, oppfordrer kronikkforfatteren. Foto: Geir Otto Johansen/NTB

Velg smart

Kjøp litt færre nye ting. Prøv om du kan låne, leie eller kjøpe brukt i stedet, så har du kanskje råd til å velge litt dyrere, men også mer holdbare ting når du virkelig trenger noe. Og hvis du for eksempel bruker penger på å reparere tingene dine i stedet for å kjøpe nye, er det vinn-vinn for alle parter – også for samfunnshjulene.

Å leve nøysomt for miljøets skyld er ikke helt det samme som å leve nøysomt av hensyn til egen økonomi. Har du dårlig råd, er du kanskje tvunget til å se på pris fremfor holdbarhet, selv om det siste kan tenkes å lønne seg over tid. Men de av oss som har valgmuligheter, har alt å vinne på å velge smart. Å danse blindt inn i kjøpefesten kan kanskje løse noen problemer på kort sikt, men på lang sikt blir vi alle tapere.

  1. Les også

    Neste år blir det kø på kjøpesenteret

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Bærekraft
  2. Klima og miljø
  3. Shopping
  4. Forbruker
  5. Holdbarhet

Relevante artikler

  1. ØKONOMI

    I år har nordmenn spart som aldri før. Sanner spår historisk forbruksfest neste år.

  2. KRONIKK

    Sommervarmen er blitt for ubehagelig. Og det vil bli verre i tiårene som kommer.

  3. KRONIKK

    Veggene kan både lukke og åpne for omverdenen rundt oss

  4. KRONIKK

    Hva skyldes den lave kvinneandelen i kunsten? Her er de vanligste mytene.

  5. KRONIKK

    Spøkelsesfiske er en spesielt farlig form for plastforurensning

  6. KRONIKK

    Dette er vinnerne og taperne av EUs nye migrasjonspakt