Kronikk

Hadde han oppskriften på et rettferdig samfunn?

John Rawls’ rettferdighetsteori kom som et friskt pust inn i mange akademiske miljøer.

John Rawls er et stort navn på amerikanske universiteter, men ikke så godt kjent i Norge. Hans rettferdighetsteori vil bli stående som et av det 20. århundres viktigste filosofiske arbeider, skriver kronikkforfatteren.
  • Gunnar Magnus
    Gunnar Magnus
    Ph.D. i filosofi, Stanford University
Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Mange filosofer og politiske tenkere – fra Platon til Marx – har hatt sin visjon om hvordan et rettferdig samfunn bør utformes. Et viktig bidrag i nyere tid er gitt av den amerikanske filosofen John Rawls.

21. februar er det 100 år siden han ble født. Rawls er et stort navn på amerikanske universiteter, men ikke så godt kjent i Norge. Hans viktigste bidrag ble presentert i den omfangsrike boken A Theory of Justice, som utkom i 1971.

Han er dels kjent for sin metode, dels for de prinsipper han kommer frem til. Hvis man følger disse prinsippene, mener Rawls, vil man etablere et rettferdig samfunn.

Rawls bygger på de såkalte kontraktteoriene i filosofien. De postulerer at menneskene opprinnelig levde i en «originaltilstand» der alle lå i krig med alle, men at de så kom sammen for å opprette et organisert samfunn.

Der godtok de å rette seg etter direktivene fra en sentral myndighet, mot at denne myndighet til gjengjeld skapte ro og orden og beskyttet samfunnet mot inntrengere.

Slike beretninger var ikke ment å være historisk korrekte. De fungerte snarere som en tankemodell for å forestille seg hva folk ville avtale seg imellom dersom de skulle etablere et samfunn fra grunnen av.

«Uvitenhetsslør»

Rawls tar denne tankemodellen et skritt videre. Også han forestiller seg at folk kommer sammen i en slags originaltilstand der de skal vedta prinsipper for et rettferdig samfunn. Men Rawls går svært drastisk til verks.

Når man «går inn i» originaltilstanden, trer man også inn bak et «uvitenhetsslør». Man skal ikke ha noen kunnskap om hvem man selv er, hva slags evner og egenskaper man har, hva man jobber med, eller hva slags makt, innflytelse og formue man råder over.

Man skal heller ikke ha kunnskap om faktiske forhold ved det samfunn man lever i, bare om generelle sammenhenger som finnes i ethvert samfunn.

Ved å legge slike restriksjoner på informasjonen, vil Rawls sikre at de prinsippene som velges, ikke er preget av partiskhet.

Rawls mener at alle som «trer inn i» originaltilstanden, vil velge de samme to prinsipper:

Lik frihet, økonomisk ulikhet

1) Enhver person har rett til det mest utstrakte system av grunnleggende friheter som er forenlig med lik frihet for alle.

2) Sosiale og økonomiske ulikheter må

a) være til størst fordel for de dårligst stilte, samt i pakt med et prinsipp for rettferdig sparing.

b) være tilordnet stillinger og posisjoner som enhver person kan inneha, ut fra prinsippet om like muligheter for alle.

Litt kortere sagt mener altså Rawls at personene i originaltilstanden vil velge lik frihet for alle, men ikke nødvendigvis lik fordeling av inntekt, formue og makt. Fordelingen av slike goder må imidlertid være til gunst for dem som står lavest på rangstigen.

Dette er bare et grunnriss av hovedtankene i Rawls’ bok. Han utdyper dem på en rekke måter som det vil føre for langt å gå inn på.

Manna fra himmelen

Både Rawls’ metode og hans prinsipper er møtt med så vel lovprisning som kritikk.

En av hans skarpeste kritikere er en annen amerikansk filosof, tidligere kollega av Rawls på Harvard, Robert Nozick. I boken Anarchy, State and Utopia avviser Nozick at man kan lage prinsipper for et idealsamfunn uten å ta i betraktning hva som tidligere har skjedd og hvordan samfunnet har utviklet seg.

Han mener for eksempel at man ikke kan lage noen norm for inntektsfordelingen i et samfunn uten å ta hensyn til innbyggernes ytelser. Personene i Rawls’ originaltilstand, fremholder Nozick, betrakter inntekt som om det skulle være manna fra himmelen – noe som bare regner ned, og som ingen har gjort seg fortjent til.

Debatten mellom Rawls og Nozick avspeiler til dels forskjellen mellom et utopisk sosialistisk og et konservativt syn på organiseringen av samfunnet. Rawls legger da også til grunn en forutsetning om at de prinsipper som velges, vil bli overholdt. Han skriver lite om hva som bør skje når de brytes.

Forutsetter verdisyn

I sine bestrebelser på å finne frem til mest mulig upartiske prinsipper, vil Rawls at personene i originaltilstanden heller ikke skal kjenne egne verdisyn. Men uten noe verdisyn mister de muligheten til å treffe valg.

For å bøte på dette forutsetter Rawls at de vil søke å skaffe seg flest mulig av bestemte typer goder.

Men dette er ingen nøytral, upartisk forutsetning. Selv betrakter Rawls sin teori som et alternativ til den såkalte utilitarismen. Den sier at man skal velge den løsning som gir den størst mulige samlede tilfredsstillelse (eller nytte) for en gitt gruppe mennesker.

Utilitarismen kan altså godta at noen får det svært dårlig, hvis dette oppveies av at flere opplever større samlet tilfredsstillelse. Og en slik mulighet advarer Rawls sterkt imot.

Rawls’ rettferdighetsteori kom som et friskt pust inn i mange akademiske miljøer. Den innebar en ny måte å tenke på om utformingen av samfunnets grunnleggende struktur.

Og den vil bli stående som et av det 20. århundres viktigste filosofiske arbeider. Ikke fordi den gir noen endelige svar på viktige spørsmål, men fordi den stimulerer til nærmere gjennomtenkning.

Les også

  1. -Ingen kan ta fra deg din verdighet

  2. Rettferdighet, sett fra Blindern

  3. Velger kvinner feil?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Filosofi
  2. Samfunn