Kronikk: Norge må sette digitaliseringen som øverste prioritet. Foran arbeid, helse, klima og skole

Forstår Norges politikere hva som skjer?

Frode Eilertsen er tidligere konserndirektør og ansvarlig for digitaltransformasjon i Schibsted, global leder for tech i energisektoren for McKinsey, venturekapitalist og gründer fra USA.

Den disrupsjonen som hver dag når frem til nye hjørner av samfunnet vårt, skyldes en hurtig teknologiutvikling, eksplosjon av data og kvantesprang innenfor kunstig intelligens. Nå styres dette av globale aktører, det rammer hardt på tvers av sektorer og omveltningene vil få store konsekvenser for samfunnet vårt.

Jobb nummer én

Dersom norske politiske ledere, næringslivet og partene i arbeidslivet ikke makter å sikre norske interesser og vekst i møtet med den digitale økonomiens globale krefter – da er hele den norske velferdsmodellen truet.

Her er løsningen: Norge må sette digitaliseringen som øverste prioritet. Foran arbeid, foran helse, foran klima, foran skole. Fordi vi som nasjon vil ikke klare å nå målene vi har satt oss innenfor disse politiske kjerneområdene, hvis de faller utenfor rammen av den digitale framtiden. Politikken vil rett og slett ikke virke.

Statsbudsjettet svarer dessverre ikke på oppgaven. Ikke bare unnlater man å fjerne hindringer for teknologi-innovasjon og nyskaping (opsjoner, skatteincentiver, utdanning, m.m.); de reduserer også mengden tilgjengelig vekstkapital, som allerede er kritisk liten etter alle målestokker.

I det spede, men spirende, norske grundermiljøet er man også bekymret. Jeg har vært både venturekapitalist og gründer i USAs ledende innovasjonsklynger, og jeg deler bekymringen - både kortsiktig og langsiktig. Forstår Norges politikere hva som skjer?

Norske utfordringer

Det store strukturelle skiftet bort fra et olje- og gassbasert energisystem er uunngåelig, og vil alene kreve betydelig ny vekst. Det er nødvendig for at verden og Norge skal nå klimamålene, samtidig som olje og gass vil utkonkurreres av grønnere energi. Selv med en oljepris mellom 60 og 94 dollar - betydelig høyere enn i dag - må resten av Norges eksport mer enn doble seg frem mot 2040 for å kompensere for fallet i petroleumssektoren. Dette utgjør nesten like mye penger som hele statens skatteinntekter fra Fastlands-Norge. Vi trenger altså enormt mye nyskaping og innovasjon for å lykkes i petroleums-omstillingen.

Samfunnet rammes av disruptiv omveltning, ofte omtalt som den fjerde industrielle revolusjon. Teknologiske gjennombrudd, og paradigmeskifter like betydningsfulle som Gutenbergs oppfinnelse av trykkpressen, blir synlige og skaper store endringer i samfunn og arbeidsliv: Big Data, Kunstig Intelligens (AI ), Tingenes Internett (IOT), kroppsnær teknologi, Utvidet Virkelighet (AR) og Virtuell Virkelighet (VR), for å nevne noe.

Ekstremt krevende

Mange norske selskaper mangler i dag evne til innovasjon innenfor de etablerte strukturene, og de mangler langt på vei kompetanse til å omstille og transformere seg i møte med den teknologiske disrupsjonen, der helt nye selskaper overtar tronen som verdens mest verdifulle.

Samtidig forventer børsmarkedet at store virksomheter leverer en årlig økonomisk vekst på opptil 20 prosent de neste 15 årene. I tillegg regner politikere med at det er disse gamle lokomotivene som skal levere nye arbeidsplasser.

Etter å ha ledet Schibsteds digitale transformasjon fra holdingselskap til globalt internettselskap de siste årene, har jeg sett at selv for et så digitalt og vellykket selskap, er omstillingen ekstremt krevende og konkurransen mot de store globale teknologiaktørene en kamp for livet. Man angripes fra to fronter. Både fra plattformselskaper som Google og Facebook, men også fra tungt kapitaliserte, globale oppstartsbedrifter. Dette er vanskelig for Schibsted og trolig uhyre krevende også for resten av norsk næringsliv og offentlig sektor.

Disse samme globale aktørene transformerer nær sagt alle sektorer,  truer fremtidig vekst, og i ytterste konsekvens hele grunnlaget for vår velferdsmodell – finansiering og kontroll. Det handler ikke bare om avisdød, men om helse, utdanning, energi, transport, bank, forsikring – til og med offentlig forvaltning.

Løsningen

Hvordan skal vi sikre helt nødvendig ny vekst? Jo, det ligger også enorme muligheter i denne disrupsjonen. I McKinseys omfattende globale studie om disruptive teknologier anslås det at verdensøkonomien vil vokse fra ca. 420 tusen milliarder kroner i 2015 til om lag 800 tusen milliarder kroner i 2025.

Nær sagt all denne veksten vil komme fra disruptiv teknologi-innovasjon, godt hjulpet av et svimlende antall samtidige disruptive teknologigjennombrudd.

Verken geografi, språk, eller regulering kan lenger demme opp for trusselen.

Er det noe historien har vist, er det at den energien som skapes i skjæringspunktet mellom teknologiskifter og forbrukerønsker, har eksplosiv kraft. Den verken kan eller bør stoppes. Men det krever proaktivt og digitalt kompetent politisk lederskap for å sørge for at disse kreftene trekker i samme retning som det offentlige samfunn.

Løsningen er derfor en kraftig og langsiktig satsning på innovative norske oppstartselskaper med potensiale til å bli store arbeidsgivere og verdi- og vekstdrivere.

Den gode nyheten er at Norge er godt posisjonert for å møte de store utfordringene og utnytte mulighetene som denne fjerde industrielle revolusjonen gir oss, noe BCGs pan-Europeiske rapport og Innovasjon Norges Drømmeløft rapport viser. Vi har en digitalt avansert og høyt utdannet befolkning, et velstående samfunn, avanserte brukermønstre, og høy tillit i både samfunn og arbeidsliv. Vi har fantastiske naturgitte ressurser, avansert teknologi-kunnskap og verdifull pioner-erfaring fra oljealderen som vi kan bygge videre på.

Samtidig som trusselen er alvorlig, er det derfor mange muligheter for et digitalt avansert samfunn, som Norge, til å ta lederskap og vise vei, ved å skape ny vekst og nye arbeidsplasser.

Da må vi satse på disruptiv teknologi-innovasjon.

En slik satsing blir samtidig en forsikring mot kreativ destruksjon av etablerte industrier og tradisjonelle selskaper. Og av den norske sparekontoen – Oljefondet – som kun har investert i store, etablerte, børsnoterte selskaper.

Lytt til gründerne

En ny generasjon teknologi-gründerne i Norge har relevant og fersk erfaring med å bygge ny virksomhet med internasjonale ambisjoner, i konkurranse med selskaper fra hele verden. Det er disse som nå har best syn, og derfor vet hvor krevende dette blir for Norge, hvorfor så få tør og hvorfor enda færre lykkes. Disse menneskene besitter unik, fersk og dyp innsikt i hva fremtiden bringer, gjennom erfaringer og nettverk med det globale innovasjonsmiljøet.

Denne situasjonsforståelsen, bekymringen for fremtidig utvikling, samt et sett mulige løsninger er samlet i et nytt Fremtidsopprop. Løsningene inkluderer en sterkt digitalt opprustet stat med et eget digitaldepartement som gjennom innkjøp, regulering, og rammevilkår, avanserte og åpne plattformer, og tilgjengelige datasett legger til rette for og aktivt støtter gründerskap og nyskapning. En del av løsningen er også en mer aktiv tildeling av midler fra Oljefondet inn mot venturefond og oppstartsbedrifter, inkludert en venturefondsstruktur som gjør det mulig å gå fra gatehjørne til hjørnesteinsbedrift.

Norge står overfor store utfordringer, men har enda større muligheter. Det krever sterkt politisk lederskap, kompetanse, handling og tempo. Gründerne er rede til å gjøre sitt. Jeg håper at dagens norske politikere er klare til å gjøre sin del, slik norske politikere gjorde da vi fant oljen.