Kronikk

Hvem skal få bli statsborgere? | Midtbøen, Birkvad og Erdal

  • Arnfinn H. Midtbøen, forsker, Simon Roland Birkvad, vitenskapelig assistent, begge Institutt for samfunnsforskning og Marta Bivand Erdal, forsker, Institutt for fredsforskning

Jon Olav Nesvold / NTB scanpix

Flere enn noensinne får norsk statsborgerskap, selv om politikken på feltet er blitt stadig mer restriktiv.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Aldri før har så mange fått norsk statsborgerskap som i fjor. Tilsammen ble 21.600 personer norske statsborgere i 2017, et stort flertall av dem fra ikke-europeiske land. «Det er på tide at vi slutter å dele ut statsborgerskap som om det er sukkertøy», uttalte Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim da tallene ble offentliggjort – til kraftig motbør fra Sandra Bruflot i Unge Høyre.

Statsborgerskapspolitikk er ikke lenger et tradisjonelt høyre/venstre-spørsmål: Nye politiske allianser dannes i spørsmål om statsborgerskap.

Det er nå flertall på Stortinget for å tillate dobbelt statsborgerskap, noe som også vil åpne for å kunne ta statsborgerskapet fra borgere som har utført handlinger til skade for Norges vitale interesser. Statsborgerskapspolitikken er med andre i ord i rask endring. Det er derfor på tide å spørre: Hva ønsker man med fremtidens norske statsborgerskapspolitikk i en globalisert verden?

  • UDI: Slik er dagens regler for dobbelt statsborgerskap

Mer restriktiv politikk

Rundt 750.000 innvandrere bor nå i Norge. Av disse er nesten halvparten opprinnelig fra et annet europeisk land, en tredjedel kommer opprinnelig fra Asia og snaut 15 prosent har innvandret fra Afrika.

De siste tiårene har spørsmålet om når innvandrere skal kunne få norsk statsborgerskap blitt del av innvandrings- og integreringspolitikken – og dermed også den polariserte innvandringsdebatten. Samtidig har norsk statsborgerskapslovgivning blitt mer restriktiv, både når det gjelder kravene for å få innvilget statsborgerskap og kriteriene for å trekke det tilbake.

For høye krav utelukker noen grupper

Strengere statsborgerskapslovgivning får konkrete konsekvenser: for dem som ønsker å bli norske statsborgere og for dem som har lykkes med det. Høye krav til språk og samfunnskunnskap oppgraderer betydningen av statsborgerskapet og innebærer at innvandrere som får norsk statsborgerskap er godt i gang med integreringsprosessen.

Men for høye krav vil gjøre at en del grupper vil ha problemer med å møte kriteriene, og dermed kan utelukkes fra et formelt nasjonalt medlemskap selv om de skulle ønske det.

Nordisk spagat

I likhet med innvandringspolitikken, utvikles ikke statsborgerlovgivningen i et vakuum. De siste tiårene har det skjedd store endringer i Norden på dette feltet. Etterkrigstidens drøm om et fellesnordisk statsborgerskap har nå utviklet seg til en nordisk spagat, med liberale Sverige og restriktive Danmark som hvert sitt ytterpunkt. Hva kan vi lære av erfaringene fra Danmark og Sverige?

Skal statsborgerskapet brukes for å oppmuntre til integrering og bidra til samhold og fellesskap, eller primært for å signalisere en restriktiv linje i innvandringspolitikken?

Sverige innvilget i fjor nesten 69.000 nye statsborgerskap, en betydelig økning fra rekordåret 2016, og mer enn tre ganger så mange som i Norge.

Også i Sverige går debatten om både innvandring og statsborgerskap. Svenskene retter nå mer oppmerksomhet mot hvordan statsborgerskapet kan brukes til å skape en følelse av fellesskap og samhørighet, med vekt på integrasjonsfremmende krav om språk og samfunnskunnskap.

«Dansk i hjertet»

Danmark innvilget i 2017 i overkant av 7000 nye statsborgerskap, altså rundt en tiendedel av tallet i Sverige og en tredjedel av tallet i Norge. Forskjellene i antallet innvilgede statsborgerskap handler delvis om størrelsen på innvandrerbefolkningene i de tre landene. Men det handler også om store forskjeller i kravene som stilles, og hva politikerne ønsker å oppnå.

I Oslo rådhus arrangeres det frivillig statsborgerseremoni der nye statsborgere får anledning til å avlegge troskapsløfte. Bildet er fra 2007, den andre gang seremonien ble avholdt. Lise Åserud / NTB scanpix

Blant danske politikere er debatten om integrasjonskrav for statsborgerskap for eksempel mer delt. Det innvandringskritiske Dansk Folkeparti har særlig markert seg ved et uttrykt ønske om å begrense antallet nye statsborgere – selv om søkere oppfyller høye integrasjonskrav.

For dem handler statsborgerskap om å være «dansk i hjertet» og om å beskytte danskheten, mer enn det handler om muligheter for å integrere innvandrere.

Norges grunnholdning endret

Under Erna Solbergs regjeringstid har Norge endret grunnholdning, fra et uttrykt ønske om at flest mulig innvandrere skal bli norske statsborgere til at statsborgerskapet skal «henge høyt».

I denne perioden er kravene blitt skjerpet: I dag må søkere blant annet bestå prøver i norsk og samfunnskunnskap for å kunne få norsk statsborgerskap. Tidligere i vår vedtok Stortinget dessuten at norske statsborgere kan fratas statsborgerskapet ved dom dersom de begår handlinger som er sterkt til skade for Norges vitale interesser – og har et annet lands statsborgerskap i tillegg til det norske.

Flertall for dobbelt statsborgerskap

De nye politiske alliansene på tvers av gamle skillelinjer er synlige i spørsmålet om dobbelt statsborgerskap. Det er nå for første gang flertall på Stortinget for å tillate dobbelt statsborgerskap i Norge, etter at både Høyre og Frp vedtok dette på sine landsmøter høsten 2017.

Dette har tradisjonelt vært en kampsak for de innvandringsliberale, som har ønsket en lovgivning som reflekterer at mennesker kan kjenne tilhørighet til flere land.

Hvor går Norge?

Men innføring av dobbelt statsborgerskap kan også begrunnes med kontroll- og sikkerhetshensyn. Som daværende innvandringsminister Sylvi Listhaug sa i oktober i fjor: Aksept for dobbelt statsborgerskap «vil gjøre at for eksempel personer som blir tatt og dømt for terrorhandlinger, kan miste sitt norske statsborgerskap. Vi kan ikke gjøre folk statsløse, men vi kan frata dem statsborgerskapet dersom de har et annet».

De fleste partier er enige om behovet for både innvandringskontroll og integrasjonsfremmende tiltak. Spørsmålet er hvilken rolle statsborgerskapet her skal spille.

Flere store og viktige debatter gjenstår, knyttet til det grunnleggende spørsmålet som også diskuteres i Sverige og Danmark: Skal statsborgerskapet brukes for å oppmuntre til integrering og bidra til samhold og fellesskap, eller primært for å signalisere en restriktiv linje i innvandringspolitikken?

Fredag 8. juni lanserer Institutt for samfunnsforskning (ISF) og Institutt for fredsforskning (PRIO) en rapport om utviklingen av statsborgerlovgivningen i de nordiske landene. Rapporten er skrevet på oppdrag for Nordisk ministerråd, med Arnfinn H. Midtbøen som prosjektleder.

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter.

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Danmark
  3. Norge
  4. Sverige
  5. Dansk Folkeparti
  6. Innvandring
  7. Sylvi Listhaug

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Er statsborgerpolitikk et godt redskap for integrasjon?

  2. KRONIKK

    Statsborger i Skandinavia – hvem bør få innpass?

  3. KRONIKK

    Fører strengere språkkrav til bedre integrering? Forskning tyder på det motsatte.

  4. NORGE

    Regjeringen ville gjøre det vanskeligere å få norsk statsborgerskap. I stedet ble det satt en historisk rekord.

  5. SID

    Hvorfor skal Arbeiderpartiet og Senterpartiet bestemme vår nasjonalitet?

  6. KRONIKK

    «Jeg tok statsborgerprøven. Det var bortkastet tid og penger. »