Kronikk

Bjørn Stærk: Det siste året har jeg forsøkt å kurere flyskrekken min. Det har lært meg hva frykt er.

  • Bjørn Stærk
    Spaltist

Jeg har vært noen turer innom den parallellvirkeligheten det siste året. Mange andre er der oftere. Noen bor der hele tiden, og finner ikke veien ut. Men ute i sollysvirkeligheten er alt sommer og glede, og ingen legger merke til de som mangler, skriver Bjørn Stærk. Thomas Sirland

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Når angsten våkner er den som et rovdyr som har vandret inn i hjemmet mitt, slått seg ned midt på stuebordet, og sitter der og følger meg med kalde øyne.

Jeg vet at dyret ikke finnes, så jeg setter meg i sofaen og forsøker å lese. Skrive. Se en film. Spille. Men jeg klarer ikke å fokusere på noe.

Det sitter et sultent dyr på stuebordet mitt, for helvete!

Klar til å angripe. Smiler truende. Jeg kan ikke gjøre annet enn å se tilbake. Det er ikke plass i hodet mitt til noe annet.

Det er våren 2014. Om noen dager skal jeg gjøre noe jeg har unngått så mye jeg kan i årevis: Fly. Hvert eneste våkne minutt av disse dagene tilbringer jeg i angst. Rovdyret slipper meg ikke ut av syne.

Angstlidelser

Barn har lov til å være redde, men angstlidelser slår gjerne ut når man blir voksen. De vanligste angstlidelsene er sosial fobi, hvor man er redd for andre mennesker, og spesifikke fobier, hvor man er redd for en bestemt ting: Edderkopper, slanger, trange rom, høyder. Flyreiser.

Spesifikke fobier er ganske enkle lidelser. De fungerer på en enkel måte, og har en enkel (men ubehagelig) kur.

Fobien starter med at du synes noe er litt ubehagelig og skummelt. Hvorfor du gjør det er ikke så viktig. Det viktige er hva du gjør etterpå. Du begynner å unnvike det ubehagelige. Når det ubehagelige dukker opp ønsker du at du heller var et annet sted. Så snur du deg, går din vei, og gjør noe annet.

Hver gang du gjør dette blir frykten sterkere.

Frykt er bra

Frykt er bra, og bør lyttes til. Hvis du plutselig blir redd, og du ikke har en angstlidelse, kan det være at du ubevisst har fanget opp noe viktig. Du stammer fra dyr som var flinke til å fange opp farlige situasjoner. Respekter den arven.

Frykt er en sterk og ubevisst reaksjon. Kommer den så kommer den. Du kan ikke ville den bort. Det er som refleksen som gjør at du trekker hånden din vekk fra en brennende kokeplate.

Frykt fanger opp at du er i fare og setter kroppen din i overlevelsesmodus. Den gir deg høy puls, fokus på øyeblikket, og en overveldende følelse av at «Her. Vil. Jeg. Ikke. Være. Slipp. Meg. Ut. NÅ!»

Så gjør du én av tre ting: Flykter, forsvarer deg, eller spiller død.

Dette fungerer. Det har blitt utprøvd av dyr i livsfare gjennom flere hundre millioner år. Frykt er bra. Frykt gjør at du slipper å bli spist.

Krysskobling

Men hos noen av oss går det galt. Frykten kan være ganske dum. Tenk deg at du en gang ble sittende fast i en heis. Det var ufarlig, men ubehagelig, så du blir litt engstelig for heiser. Neste gang velger du å ta trappen. Da tenker frykten din: «Aha! Det var det jeg tenkte. Heiser er farlige!» Deretter blir du enda reddere for heiser, og slik kan det fortsette til du har en fobi.

Det er ikke ubehaget som skaper fobien, det er unnvikelsen din. Frykten forsterker seg selv. Og den eser utover, så lenge du gir den lov. Spiser mer og mer, til du viker unna alt som kan minne om det du er redd for.

Jeg fløy nesten aldri som barn. Da jeg begynte med det som voksen synes jeg bevegelsene var litt ubehagelige. Unormale bevegelser jeg aldri opplevde på bakken. Jeg fløy sjelden, og hver gang jeg gjorde det ble ubehaget og frykten større. Etterhvert begynte jeg å takke nei til spennende reiser. Når jeg en sjelden gang flydde ble jeg mer og mer følsom for bevegelser, og etter en ekstra turbulent tur var jeg knapt i lufta på årevis.

En gang kunne jeg lese bøker på fly. Nå tilbrakte jeg hele turen i et desperat forsøk på å distrahere meg selv. Jeg satte på en podcast, lukket øynene, og flyktet inn i meg selv til vi var framme.

Men all flukt gjør fobier sterkere. Flukten bekrefter frykten.

Forventningsangst

Fobier rammer deg i to omganger. Først mens du venter på det du er redd for, for eksempel hvis du har sosial fobi og vet at du skal holde et foredrag i morgen. Dette heter forventningsangst. Den kan starte timer, dager eller uker før. Du klarer ikke å fokusere. Du tenker kun på det som skal skje, og hvor mye du ønsker at du kunne slippe.

Angst er noe av det mest motiverende som finnes. Etter noen dager med forventningsangst finner du lett på en unnskyldning for å slippe unna. Du føler deg ikke helt frisk. Dessuten er det vel ikke så viktig. Og med en gang du avlyser blir du belønnet. Angsten forsvinner! Du føler deg sterk og modig igjen. Neste gang skal du nok klare det.

Men sånn går det ikke. Neste gang blir enda vanskeligere.

Rovdyret jeg beskrev over er forventningsangst, slik jeg opplevde den på det verste.

Frykten du opplever mens du gjør det du er redd for er annerledes. For meg er den som å bli tvangsforet med en vond væske.

Jeg svelger unna så fort jeg kan, men kan ikke styre mengden. Jeg klarer meg nå, men hva om det kommer for mye? Hva da? Tenk om jeg ikke takler det. Tenk om jeg får panikk. Tenk om jeg blir gal.

Eksponering

Fobier er enkle, og kuren er også enkel: Du må utsette deg selv for det du er redd for. Eksponeringsterapi. Men ikke kom her med filmklisjeer. Hvis du kjenner noen som har en fobi, ikke fortell dem at «du må bare hoppe uti det og lære at det ikke er farlig!» De vet at det ikke er farlig. De har prøvd å hoppe uti det allerede. Kanskje gjorde det vondt verre.

Hvis du har edderkoppfobi blir du ikke kurert ved å bade i edderkopper.

Eksponering er et verktøy . Det må brukes riktig. Du trenger hjelp fra noen som vet hva de driver med.

Terapien kan bestå av å lære mer om det du er redd for, lære om hvordan fobier fungerer, og lære pusteøvelser for å roe deg ned. Du lærer deg tankemønstre som styrer hjernen din i riktig retning. (Omfavn usikkerhet! Ønsk å bli utfordret!) Du lærer å betrakte deg selv objektivt. «Ja, jeg er redd nå, men nøyaktig hvor redd er jeg på en skala fra 1 til 10?»

Men før eller siden er du nødt til å gjøre det du er redd for. Terapien kan ikke fjerne frykten, den kan bare forberede deg på å møte den. Eksponering fungerer best når du hyppig utsetter deg for en kontrollert mengde av ubehag. Sesjonen er ment å være ubehagelig. Den er ment å utsette deg for noe du ikke føler deg trygg på. Bare sånn kan du lære noe nytt.

Når sesjonen er over tenker frykten din: «Ja, det var ubehagelig, men jeg taklet det. Det gikk bra.» Så blir frykten litt svakere. Neste gang blir det lettere, og du kan dytte grensen litt lenger. Alle som har fobier har suttekluter som de tror de trenger for å takle ubehaget. Å bli kvitt disse er en del av kuren.

Til slutt — hvis du er motivert nok - ja, da kan du bade i edderkopper. Fobier bør helst overkureres, slik at du blir glad i det du fryktet. Ellers kan de komme tilbake.

Flykuren

Jeg gikk ikke i terapi for å angripe flyskrekken min, men jeg lærte meg alt jeg kunne om fobier og angstlidelser. Jeg fikk mye ut av artiklene på Anxieties.com og boken Mastering Your Fear and Phobias.

Jeg lærte at fobier kureres best ved hyppige, kontrollerte, lærerike doser av ubehag. Men dette er ikke så lett med flyskrekk. Det er for dyrt å fly hver dag, og det finnes ikke noen forsiktig mengde flying. Enten er du i lufta og på vei opp til 10 000 meters høyde, eller så er du på bakken.

Så jeg ba legen om beroligende medisiner, for å gjøre det lettere. Og så, en maidag i 2014, bestilte jeg min første flybillett på to år. Oslo - Stockholm. Dagene før var jeg helt lammet av forventningsangst. Jeg var dopet ned under flyturen, men det hjalp ikke. Frykten skar seg gjennom alt, tvang meg inn i øyeblikket.

Tre uker senere: Ny tur, til Dublin. Jeg trodde det skulle bli lettere. I stedet hadde jeg det verre. Nå begynte angsten en uke i forveien, og slapp ikke klørne i meg før jeg var framme. Jeg doblet dosen beroligende, og husker ikke så mye av turen, annet enn at jeg hatet hvert sekund av den.

Jeg innså at tre uker var for lenge å vente mellom hver tur. Eksponering skal skje hyppig, så jeg økte frekvensen. Ikke gi opp nå. Trykk på gasspedalen! Sommeren 2014 dro jeg på flyreiser mellom hver og annen hver uke. København, Stavanger, Bergen, Berlin, Gdansk, Genève, Nice.

Nye muskler

Gradvis skjedde det noe. Jeg ble bedre. Forventningsangsten forsvant nesten helt. Frykten underveis ble redusert til ubehag. Det var som om jeg bygget opp nye muskler i hodet, én treningsøkt om gangen.

Effekten var størst i begynnelsen. Så flatet det ut. Det siste året har jeg reist en gang i måneden. Jeg stoppet å fly i to måneder, men da kom frykten tilbake.

Fobier drepes ikke med ett slag. Du må være tålmodig.

Så jeg har fortsatt, og kommer til å fortsette. Frykten er ikke borte. Jeg synes fremdeles det er ubehagelig å fly, og har ikke arbeidet meg opp til langturer ennå.

Men det fungerte.

Jeg følte meg temmelig tøff etter de første turene i fjor. Jeg har aldri gjort noe så modig som å gå de skrittene fram mot flyet mens min indre toåring hylte om å få slippe og kroppen min var i «nå blir jeg spist av en tiger»-modus. Ja, det er skryt, men herregud det er fortjent.

De av dere som har eller har hatt en angstlidelse skjønner hva jeg sier. Dere andre får forsøke å tilgi meg.

Men jeg har hatt det lett. Det var bare noen få uker som var virkelig ille. Spesifikke fobier er de snilleste angstlidelsene. De andre er mye verre.

OCD og PTSD

PTSD. OCD. Panikkanfall. Agorafobi. Først da jeg begynte å kurere flyskrekken min fikk jeg smake litt på hva som ligger bak disse ordene. Det var som om jeg dro på sommerferie til Helvete, og oppdaget at noen bor der hele tiden.

Alle angstlidelser ligner litt på hverandre. De kommer av at fryktfunksjonen i hodet ditt har blitt krysskoblet.

OCD, eller tvangshandlinger, gir deg angst når du ikke gjennomfører et fast ritual om og om igjen, så som å vaske hendene eller sjekke at døren er låst. Ritualene er absurde, men de har en logikk: Det er mulig at du glemte å låse døren. Muligheten gir deg angst. Angsten motiverer deg til å sjekke. Å sjekke bekrefter og forsterker angsten, slik at du må sjekke neste gang også.

Når man lider av PTSD, posttraumatisk stresslidelse, utløses frykten av noe som minner deg om en traumatisk opplevelse, for eksempel et overgrep, en voldsepisode eller ulykke. Du blir holdt fanget av dine egne minner, og minnene kan utløses av hverdagslige situasjoner. Du kan begynne å unnvike situasjoner som utløser minnene, noe som forsterker frykten.

Panikkanfall er episoder med ekstrem frykt som slår ned i deg uten grunn. Kanskje er du ute på gaten, i en heis, eller på et kjøpesenter. Plutselig reagerer kroppen din som om du er i livsfare. Du tror du skal dø. Kanskje er du alene, omgitt av fremmede som ikke forstår hva som skjer med deg. Noen tror du er beruset. Noen tror du er farlig. Noen ønsker å hjelpe, men gjør alt verre.

Et panikkanfall kan vare fra minutter til flere timer. Jeg har aldri opplevd dette selv, ikke en gang når jeg flyr. Men en jeg kjenner, som beskriver panikkanfall som den verste hendelsen du kan forestille deg, opplever dette så ofte at det har utløst en enda verre angstlidelse: Agorafobi.

Agorafobi

Alle angstlidelsene er fryktelige på hver sin måte, men det er noe eget grusomt med agorafobi. På sitt verste er dette en slags superfobi. Den knytter seg til så mange ulike situasjoner at du kan bli fanget i ditt eget hjem.

Det kan begynne med at du får et panikkanfall på et kjøpesenter. Dermed blir du redd for kjøpesentre. En annen dag får du panikkanfall mens du kjører bil. Så du blir redd for å kjøre bil. Du slutter å besøke kjøpesentre, slutter å kjøre bil. Men panikkanfallene fortsetter å komme.

Hvert panikkanfall bidrar til at angsten brer om seg. Frykten spiser opp livet ditt. Du blir ekstra følsom for signalene kropper din sender. Hvis du får høy puls tenker du kanskje «Å nei, nå får jeg et panikkanfall igjen!»

Frykten skaper mer frykt, som utløser et panikkanfall, som forsterker angsten neste gang du får høy puls. Rundt og rundt. Du blir redd for frykt. Redd for å tenke på angst.

Sirkelen av trygge situasjoner blir mindre og mindre, helt til det eneste stedet du kan være uten angst er hjemme. Se for deg det du er mest redd for, for eksempel edderkopper. Se for deg at hele verden består av dette. Hele verden, bortsett fra hjemmet ditt, er dekket med edderkopper.

Alle angstlidelsene kan behandles, men veien er vanskelig, og ikke alle kommer i mål. Agorafobikeren jeg kjenner har levd som i et fengsel i årevis.

Mørk parallellvirkelighet

Jeg visste ikke hva frykt var før jeg begynte å kurere flyskrekken min. Nå er vi på talefot, angsten min og jeg. Vi har lært å respektere hverandre. Men jeg slipper å møte den så ofte lenger. Jeg syntes synd på meg selv da jeg begynte på kuren, men jeg har lært at jeg er heldig.

Jeg har også lært at det skjer noe rart når jeg snakker åpent om dette. Folk jeg trodde jeg kjente begynner å fortelle meg om sine egne mørke sider. Om angst, depresjon og panikkanfall. Det er som å åpne døren til en skjult parallellvirkelighet hvor alt er mørkt.

Jeg har vært noen turer innom den parallellvirkeligheten det siste året. Mange andre er der oftere. Noen bor der hele tiden, og finner ikke veien ut.

Men ute i sollysvirkeligheten er alt sommer og glede, og ingen legger merke til de som mangler.

Twitter: @bjoernstaerk

Følg Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

  1. Les også

    Longread fra Bjørn Stærk: Terroristen som friga slaver

  2. Les også

    Kronikk av Bjørn Stærk: Uvitende og slurvete religionskritikere slipper for lett unna

  3. Les også

    Bjørn Stærk etter Charlie Hebdo-terroren: En konflikt om den muslimske verdens fremtid

Les mer om

  1. Kronikk
  2. Psykisk helse

Relevante artikler

  1. REISE

    Skal du i lufta med noen som har flyskrekk? Ikke gjør dette

  2. REISE

    Jeg har hyperventilert og besvimt på fly. Slik gikk det da jeg var på flyskrekk-kurs.

  3. SID

    Noen er så redde for nissen at de utvikler santafobi

  4. DEBATT

    Jeg har sosial angst. Hvor er alle dere andre? | Katharina Mortensen

  5. REISE

    Niåringen var livredd for å fly, da reddet kabinpersonalet og kapteinen ferieturen

  6. KULTUR

    Koronatiltak trigger mennesker som sliter med tvangslidelser