Vi må ta innover oss hvor sårbare våre matsystemer er for sjokk
Krigen i Ukraina har vært en øyeåpner.
Krigen i Ukraina er en katastrofe for dem som er direkte berørt av krigshandlingene og dem som flykter fra krigen. Krigen gir samtidig negative ringvirkninger langt utover Europas grenser når det gjelder høye olje- og energipriser, høye matpriser og innvirkning på bistand og humanitær innsats i andre regioner.
Matprisene øker i takt med energiprisene
FNs matprisindeks nådde et rekordhøyt nivå i mars 2022. Høye energipriser gir dyr kunstgjødsel og dyr transport. Derfor øker matprisene i takt med energiprisene.
Krigen skaper også i seg selv stor markedsusikkerhet enten den får en rask avslutning eller varer lenge. Både Russland og Ukraina trenger inntekter fra sin eksport av hvete og andre landbruksprodukter. Men vi vet ikke hvordan krigen med sanksjonene mot Russland, stengte havner og produksjonsproblemer i Ukraina vil slå ut på eksporten.
Russland er verdens største hveteeksportør og Ukraina verdens femte største. For 50 land i verden utgjør hveteimport fra disse to landene 30 prosent eller mer av hveten de importerer.
Ingen global matproduksjonskrise
FAO som er FNs mat- og landbruksorganisasjon, er ansvarlig for å overvåke matsikkerhetssituasjonen i verden. Det gjør FAO gjennom å måle matproduksjonen, matpriser og antall mennesker som sulter.
Av disse tre indikatorene er det nå særlig de høye matprisene og den økende sulten som bekymrer. Derimot melder FAO foreløpig ikke om noen global matproduksjonskrise. Allerede før krigen i Ukraina startet, var matprisene høye og sulten økende.
Dette til tross for at det globalt sett ble produsert tilstrekkelig mat til alle. Likevel sulter folk primært fordi de er fattige og sårbare. Det forsterkes av væpnede konflikter, klimaendringer og de økonomiske problemene som koronapandemien har ført med seg.
Krigen i Ukraina kom på et svært ugunstig tidspunkt. Det gjelder særlig for land i Midtøsten, Afrika og Asia som har høy avhengighet av matimport og mange fattige forbukere med lav kjøpekraft.
Høye matpriser går også utover sårbare grupper som flyktninger og internfordrevne. Humanitære hjelpeorganisasjoner får mindre matvarer igjen for sine innsamlede penger. Det er også ventet at den forferdelig humanitære krisen i Ukraina vil føre til at det blir mindre midler igjen til andre av verdens alvorlige kriser.
Krig og konflikt fører til at sult øker
Et spørsmål som ofte blir stilt, er i hvilken grad høye matpriser og sult vil føre til nye konflikter. Erfaringsmessig fører krig og konflikt til at fattigdom og sult øker. Men den andre veien er bildet mer nyansert.
I noen situasjoner har høye matpriser vært med på å utløse opptøyer og væpnede konflikter.
Den arabiske våren som startet under matpriskrisen i 2011, er et eksempel på det, men der var det også mange andre faktorer som spilte inn. I andre tilfeller har sult ikke ført til krig og konflikt.
Derimot er sult ofte blitt brukt som våpen i krig ved å hindre sivilbefolkningen tilgang på mat, noe vi også nå ser tendenser til i Ukraina. FNs sikkerhetsråd fordømte slik praksis i en resolusjon vedtatt i 2018.
Verdens Matvareprogram fikk fredsprisen i 2020 blant annet for sin innsats for å unngå at mat blir brukt som et våpen i krig.
Advarer mot restriksjoner på internasjonal handel
Høsten 2021 var det et toppmøte i regi av FN. Det ble diskutert hvordan man kunne forbedre verdens matsystemer slik at hele verdens befolkning sikres tilstrekkelig mat samtidig som klima og naturhensyn ivaretas, ulikhetene reduseres og kapasiteten til å håndtere sjokk forbedres.
Toppmøtet førte ikke til noen felles plan for hvordan man kan nå disse målene, men satte i gang diverse prosesser som vi ennå ikke vet resultatene av.
Krigen i Ukraina har vært en øyeåpner for mange. Vi må ta innover oss hvor sårbare våre matsystemer er for sjokk påført for eksempel av høye energipriser og krig.
Hvordan kan vi redusere denne sårbarheten slik at nye sjokk som vi vet vil komme, ikke påvirker matsikkerheten på samme negative måte?
I den pågående matpriskrisen advarer FAO mot å legge restriksjoner på internasjonal handel med mat. De oppfordrer til å etablere støtteordninger for sårbare grupper. På kort sikt kan dette være gode anbefalinger.
Vi må ta godt vare på våre bønder
På lengre sikt er det behov for grundige diskusjoner i retning av mer dyptgående endringer på matsystemnivå. Begreper som retten til mat og matrettferdighet blir fremmet, men hva vil det si i praksis?
Når Senterpartiet utfordres av Fremskrittspartiet til å øke støtten til bøndene, er det kanskje et tegn på at nå er det alvor
Noen mener at det innebærer å prioritere sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft over profitt. En viktig diskusjon i Norge er om vi bør redusere sårbarheten ved å øke selvforsyningsgraden og reetablere kornlagrene som ble nedlagt i 2003.
Dette er tiden til å ta godt vare på våre bønder og sikre et aktivt og levende landbruk. Sammen med kornlagre gir dette god beredskap. Når Senterpartiet utfordres av Fremskrittspartiet til å øke støtten til bøndene, er det kanskje et tegn på at nå er det alvor.
