Kronikk

130.000 står uten fastlege. Snart vil tallet fremstå som en sommerbris.

  • Jørgen Skavlan
    Spesialist i allmennmedisin
Entusiasmen for å velge fastlegeveien er i dag som entusiasmen for en rotfylling, skriver Jørgen Skavlan.

Nå er det alvor for fastlegene. Igjen.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

I 1775 var det ansatt én lege i Finnmarkens Districts-Chirurgat. Denne utslitte stakkaren skulle hjelpe 6000 sjeler spredt over et område større enn Danmark. Og i 1790 stod man uten en eneste lege i Finnmark.

Fogdene skrev i 1792 til Kongen i København: «De arme mennesker er nå helt overlatt til det Allerhøiestes milde og faderlige Forsyn. Vi har ikke nogenslags lægemiddel og om vi enn havde, var det en lykke om vi kunne slumpe at bruge det ræt og i sin orden. Det eneste vi nå kan trøste oss med er Smedene, som med sine store Huggerter kan aabne Aarene på dem som har Hjæret til at late seg betjene av dem.»

Som ung skjærgårdslege på ytre Helgeland skrev jeg i 1988 et åpent brev, publisert i Aftenposten, til daværende helse- og sosialminister Tove Strand Gerhardsen (Ap).

Mitt utgangspunkt for å skrive var den katastrofale mangelen på legerekruttering til distriktene. Mitt anslag var teksten over, om manglende legerekruttering i 1775.

Nå sitter jeg altså her og skriver om fastlegekrise og manglende rekruttering i 2021.

Nå er det alvor, igjen.

Skal man le eller gråte?

5000 fastleger fikk for et par dager siden tilsendt en e-post fra Legeforeningen, med gode råd for overlevelse. Snakk med noen, anbefaler de. Ikke selvmedisiner deg, og få i deg formiddagsmat, sier de.

De ber oss huske på at det ikke er noe krav om at vi skal være tilgjengelige på e-post eller på video og heller ikke utenom arbeidstid.

Åtte timers søvn er et minimum, og å ta én oppgave av gangen synes de er en fornuftig strategi. Med andre ord én attest av gangen. Nå, her jeg sitter, først en til en mor som insisterer umiddelbart på å få en attest slik at sønnen skal få slippe å måtte levere attest hver gang han ikke kan ha kroppsøving.

Jeg har seks år på universitetet, embetseksamen, spesialistgodkjenning og 35 års yrkeserfaring. Og nå sitter jeg og mange tusen andre fastleger med meg og skriver attester til SAS om at Johansen er tett i nesen og ikke kan fly noe sted.

Samtidig speider mange av oss etter et nytt Soria Moria, en vei vekk fra dette yrket, samtidig som vi blir påminnet om at telefonen skal besvares innen 2 minutter. Skal man le eller gråte?

Omsorgstretthet

Dette er et yrke vi stolt valgte fordi det hadde alt for oss som ville kombinere relativt klare hoder, empatiske evner, ønske om yrkesfrihet og samtidig et klart ønske om å bruke vår medisinske utdannelse til å hjelpe andre.

Forskning har vist at mange leger har en «eager to please»-personlighet. Derfor er det heller ikke så rart at omsorgstrettheten nå melder seg i fullt monn over det ganske land. Hva skjedde?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen (Ap) er én av de tingene som skjedde. Han kom i 2012 på den glitrende ideen om samhandling i helsetjenesten, i seg selv et fornuftig tiltak. En reform som pålegger aktørene å samarbeide, kan vel ikke være så utrolig vanskelig, tenkte kanskje Hanssen på vei ut døren.

130.000 står nå uten fastlege, og jeg er sikker på at det tallet om et år eller to vil fremstå som en sommerbris. Fastlegeordningen er ikke i ferd med å gå på grunn. Den står på grunn.

Behov ble til krav

Samhandling er bare i ordet som en festtale ved departementets julebord, men er gjort uten tanke på merarbeidet, de aldrende fastlegene og den nye generasjonen legers krav til familie og fritid.

Hvem hadde trodd at setningen «det tar du med fastlegen» kunne bli starten på slutten for hele ordningen?

Det Hanssen åpenbart ikke skjønte den gang, var at samfunnet var i drastisk endring. Pasientene hadde allerede begynte å ta av seg hatten og i stedet ikle seg kunderollen.

Dette har skjedd i både primær- og spesialisthelsetjenesten og i mange andre deler av samfunnet vårt. Kunder har kunderettigheter, og behov ble dermed gradvis til krav. Det er en farlig blanding når behov får kravspesifikasjoner og man forskyver kolossale arbeidsoppgaver over på en yrkesgruppe uten samtidig å styrke deres grunnmur. Litt som lignelsen om eselet. Tar du denne, så tar du nok denne også.

Pasienter er altså blitt kunder, behov blitt til krav. Og ikke nok med det: Selve begrepet helse har fått nytt innhold. Helse og velvære-begrepene har begynte å flyte sammen.

130.000 står nå uten fastlege, og jeg er sikker på at det tallet om et år eller to vil fremstå som en sommerbris

Hva skal helsevesenet og i dette tilfellet fastlegene, egentlig ivareta? Skal vi være garantistene for nordmenns opplevelse av en slags holistisk følelse av fysisk, psykisk og sosialt velvære og eksistensielle ro?

Samtidig skal vi være velferdens sekretærtjeneste. Kjensgjerningen er at fastlegenes yrkeshverdag nå i lite grad har med legeutdannelsen vår å gjøre. Vi er blitt helseadministratorer, vi er blitt prester med stetoskop, vi er blitt psykologer med dårlig tid, og vi er blitt halvgamle og utslitte med 50-58 timers arbeidsuke.

En varslet katastrofe

Hva kan så gjøres? Listene må ned, basistilskuddene og rekrutteringen må opp, oppgavene må reduseres, og Helfo må tillate at vi kan avlastes med vikarer.

Ikke bare når vi er fraværende, men uansett må vikarer tillates når vi trenger det.

Fastlegene vil da få pusterom, og unge leger vil få muligheten til å jobbe med erfarne kolleger før de selv velger vei. Det siste tiltaket vil heller ikke koste noe.

Dette er et klassisk eksempel på en varslet katastrofe, og departement, direktorat, legeforening og storting har sviktet ordningen fundamentalt. Ti kommuner har suspendert den, stadig flere står uten fastlege, og rekrutteringen er elendig.

Hvem vil inn i et yrke som litterært beskrives som «full spredning», og pasienter som «gnagere»? Jeg møter mange studenter og unge leger, og entusiasmen for å velge fastlegeveien er i dag som entusiasmen for en rotfylling.

Kanskje på tide å skrive brev til kongen ...

  • Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les også

  1. Flere enn noen gang står uten fastlege. Arild Iversen slutter fordi tiden ikke strekker til.

  2. Fastlegeordningen er i ferd med å knele

  3. Ny helseminister, nye muligheter?

Les mer om

  1. Fastlegeordningen
  2. Fastlegene
  3. Helse
  4. Jørgen Skavlan