Kronikk

Kronikk: Ti grunner til at jeg prostituerte meg

  • Anonym Kvinne

På gaten vurderte jeg aldri kunden før jeg satte meg inn i bilen. La det skje det som skjer, tenkte jeg, skriver kronikkforfatteren. Fotografiet er en illustrasjon. Carl Martin Norby

Tryggheten prostitusjonen ga meg, er ikke som tryggheten i å få holde en hånd eller få en klem eller snakke med noen jeg stoler på.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Fra jeg var liten jente ble jeg utsatt for seksuelle overgrep. Da jeg var ung jente, ble jeg tvunget inn i prostitusjon. Her er årsakene til at jeg fortsatte å prostituere meg i ti år.

(Denne listen skrev jeg da jeg egentlig ville slutte med prostitusjon):

1. Prostitusjonen gir meg følelsen av verdi. Når jeg tilfredsstiller en mann, gir han meg en bekreftelse på at jeg har en verdi. Kroppene deres mener det, de mener det, de kan ikke fake det. Jeg føler mestring.

2. Prostitusjonen er litt en erstatning for foreldrene mine, fordi jeg ikke føler at jeg er elsket. Det er vel derfor jeg ofte har prostituert meg etter at jeg har vært i kontakt med dem. Jeg føler meg avvist, ikke forstått, ikke elsket. Selv om ikke kundene legger så mye kjærlighet i det.

3. Relasjoner er kompliserte. «Relasjoner» i prostitusjon er enkle.

4. Når jeg prostituerer meg, blir resten av verden så enkel. Jeg er ikke redd for eksamener, ikke for overgripere eller andre ting.

5. Trygghet. Det er overgrep og vold jeg er vant til.

6. Jeg er avhengig av å døyve gamle overgrep med nye. Jo flere jeg er seksuell med, jo lettere er det å glemme hver enkelt.

7. Jeg har en trang til å straffe meg selv. Jeg fortjener ikke noe bedre.

8. Prostitusjonen hjelper meg å ventilere følelser. Noen ganger er det vanskelig å holde ut livet. Når jeg prostituerer meg, handler jeg på vanskelige følelser. Jeg får ut uro og redsel på den måten. Jeg risikerer livet. Jeg er blitt avhengig av å risikere livet mitt.

9. For en gangs skyld er jeg ikke i veien.

10. Jeg trenger å gi litt f ...

Jeg ble avhengig av prostitusjonen. Jeg følte at jeg måtte prostituere meg. Jeg var skapt til å være en prostituert.

De fleste er voldelige

Etter mange år i prostitusjonsvold er min egen statistikk at åtte av ti kunder er voldelige. For statistikkens skyld måtte jeg finne frem definisjonen for fysisk vold. Den overrasket meg: Terskelen for å definere noe for vold er mye lavere enn jeg hadde trodd.

Jeg tror slikt skjer når man har tålt for mye.

Heldigvis overlevde jeg. Men jeg vil ikke at andre barn skal oppleve det samme.

Et slags ønske om å bli drept

Jeg vet nå at prostitusjon er farlig. Jeg har vært redd. Samtidig som jeg har prostituert meg med et ønske om å bli drept. På gaten vurderte jeg aldri kunden før jeg satte meg inn i bilen. La det skje det som skjer, tenkte jeg.

«Hva gjør en så vakker, ung jente her», fikk jeg ofte høre. Men mange tvang meg til ting jeg ikke ville .

For eksempel var det mange menn som ikke ville bruke kondom.

«Kunden har alltid rett», lærte jeg av halliken. Deres opphisselse styrte dem totalt. De virket desperate, nesten dyriske. Jeg tenkte jeg måtte holde ut inntil noen drepte meg.

Og mange ganger trodde jeg at jeg holdt på å dø. Jeg eide selv skylden og skammen for det de gjorde.

Så lenge jeg var under halliken, tok han pengene. Det var uansett ikke på grunn av pengene jeg prostituerte meg. Jeg trengte at noen var her.

Ingen voksne var der for meg

Jeg er helt ute av prostitusjonen nå. Det har gått over ett år siden jeg prostituerte meg siste gang. Jeg kunne ønske noen trygge voksne var der for meg da det sto på, og mest av alt kunne jeg ønske at noen hadde passet på så jeg kunne sluppet prostitusjonen helt.

Relasjoner er vanskelig. I prostitusjonen var relasjonene enkle.

Prostitusjon er etter mitt syn ikke løsningen på noe, ikke for barn og ikke for voksne, men jeg skjønner at kvinner og menn i krise kan tenke annerledes om dette. Jeg tenkte jo annerledes om det selv før også. En gang.

De «brydde» seg

Jeg kjenner at jeg er sint, ikke slik kundene og overgriperne var sinte. Men et sinne som kan mobilisere styrke og krefter til å gå videre. Det har vært viktig for meg å erkjenne sinnet og snakke om det.

Si høyt til hjelpeapparatet mitt at jeg hater horekundene og overgriperne. Da har jeg kontroll.

Når man har opplevd mye vondt som meg, kan man være redd for å miste kontrollen fordi det er så mye inni en. Samtidig har jeg ambivalente følelser, jeg kan ha gode følelser for overgriperne og horekundene. De «brydde» seg i hvert fall.

Enkle relasjoner

Relasjoner er vanskelig. I prostitusjonen var relasjonene enkle. Det var «nærhet», riktignok ikke god nærhet, men nærhet uten tillitsproblematikk.

Det var rammer, som oftest ikke ble fulgt, men rollene var faste.

Det gjorde det litt forutsigbart og trygt. Og jeg slapp å binde meg til kundene følelsesmessig. Det gjorde «relasjonene» i prostitusjon enkle.

En risiko jeg vil ta

Jeg synes det er farlig å bli for glad i mennesker. Fordi jeg kan risikere å skuffe, bli for mye eller føle på å bli sviktet. Men den risikoen har jeg bestemt meg for å ta.

For det er verdt det. Det er det som er den store verdien i livet for meg: å være glad i og ha tillit til andre mennesker.

Barn skal ikke bli brukt som jeg ble

Dette har jeg lært sammen med hjelpeapparatet mitt. Å snakke med noen er blitt min overlevelse. Jeg oppfordrer alle andre til å gjøre det samme. Vi er ikke alene i verden. Vi har hverandre.

Vi er et samfunn som må hjelpe hverandre å ta ansvar sammen. For oss selv, men også for hverandre. Ansvarsfraskrivelse er noe av det verste jeg vet.

En annen trygghet nå

Når jeg leser listen min nå, som jeg skrev for over ett år siden, merker jeg at jeg er blitt en ny og tryggere person. Tryggheten prostitusjonen ga meg, er ikke som tryggheten i å få holde en hånd eller få en klem eller snakke med noen jeg stoler på.

Dette trenger barn. Tro på barna og lytt til dem. Still dem de mest utenkelige spørsmål noen ganger. Tål svarene og ikke bryt deres tillit.

Barn skal ikke bli brukt som jeg ble. Det er menneskehandel. Dette må vi forhindre og da må vi spørre og snakke!

Det finnes dessverre manipulerende voksne mennesker som ikke vil barn det beste eller lar sine behov gå foran. Det må vi faktisk forholde oss til. Enten vi vil eller ikke.

Aftenposten kjenner skribentens identitet.

Få med deg de viktigste og beste debattene — følg Aftenposten meninger påFacebookogTwitter

  1. Les også

    En sexkundes bekjennelse

  2. Les også

    - Jeg vet at jeg er et talerør for mange kvinner

  3. Les også

    Til deg som kjøper sex

Les mer om

  1. Kronikk

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Kvinnegruppa Ottar: Staten skal ikke være hallik

  2. KRONIKK

    Barna ingen ser og hører

  3. NORGE

    Han har snakket med over 200 overgripere. Slik forklarer de handlingene sine.

  4. KRONIKK

    «Vi har sett en så omfattende systemsvikt at vi kaller det svik mot barna»

  5. KRONIKK

    Nå er du det beste som er skjedd sexmarkedet for østeuropeiske jenter

  6. KRONIKK

    Hvordan går det med voldsutsatte barn?