Kronikk

Den siste livskvalitet heter dødskvalitet – og den fortjener verdighet og nysgjerrighet | Per Fugelli

  • Per Fugelli, lege og professor i sosialmedisin

Jeg tror vi har godt av å se på alvorlig sykdom og kommende død, som en sterk livshendelse, ikke bare diagnose og obduksjon, skriver Per Fugelli. Tom A. Kolstad

Fem lyspunkter ved døden. Les talen Fugelli holdt da han mottok Livsvernprisen

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Menneskeverd er et arvestoff vi blir født med.

Denne erkjennelsen – at menneskeverdet er gitt av en Skaper, uten grenser og brøk, uten halveringstid – denne troen må vi gjøre til grunnloven for all politikk. Oversatt til samfunn og liv på en onsdag betyr det:

  • At vi deler på levekår, slik at mennesker ikke forkommer i fattigdom
  • At vi gir hverandre verdighet, uavhengig av pigmentceller og bokstaver i navnet på guden vår
  • At vi sier velkommen til alle kjærligheter
  • At vi, når vi ikke klarer å være rettferdige nok, er barmhjertige

Velferdsstaten vår er et lite underverk, men vi bor på jorden, ikke i himmelen.

Derfor er her flokker som synger «nobody knows the trouble I’ve seen»: Rusavhengige, barn og unge på flukt, psykisk langtidssyke.

Menneskeverdet for disse er skjørt. Det kan gå i stykker både i selvbilde og i samfunnets speilbilde. Derfor trenger de livsvern, mer enn andre.

Livet er aldri mer forsvarsløst åpent, enn ved unnfangelse og død. Derfor trenger mennesket livsvern i de to fasene.

Men kampen for menneskeverdet, må også skje mellom start og mål – hele veien, gjennom livet og landet og verden.

Menneskeverdet og dets lov, Universal Declaration of Human Rights, menneskerettighetene, er under angrep nå. Trump forbyr alle muslimer i syv land å komme inn i USA. Ulf Leirstein, stortingsmann for Fremskrittspartiet, uttaler: «Jeg synes det er fantastisk at Trump gjennomfører det han gikk til valg på.»

Her er fare nå

I Nederland kan Frihetspartiet vinne valget om en måned. Geert Wilders har programfestet å forby Koranen og stenge alle moskeer.

Her hjemme har vi fått ny justisminister, Per-Willy Amundsen, som har sagt: «Jeg frykter at et nytt korstog blir nødvendig.»

Vi har en visestatsminister, Siv Jensen, som roper om snikislamisering av Norge.

Dette er å kaste mindreverd på mennesker, ikke menneskeverd. Det er å bygge fiender, ikke flokk.

Her er fare nå. Derfor må hver og en av oss gå ut i Den gode strid for menneskeverd – også for den milliarden av våre medskapninger som har Allah til gud.

Ditt sinn monne flyve så vide omkring – gå inn i din stue hvor liten den er – lær deg å elske de nære ting – heter det i sangen.

Min stue nå, er døden. Jeg har hatt kreft som kommer og går i åtte år. Nå er der tallrike svulster i lungene og to nye metastaser i lillehjernen. Jeg er midt i et stråleregime for å ta ned overtrykket i kraniet.

Mine nære ting er sjelen, kroppen, kjærligheten, naturen, flokken – i siste akt.

Derfor skal denne talen også være en takk til livet, et vern av livet – i dødsfasen. Jeg vil vise at den siste livskvalitet heter dødskvalitet – og at den fortjener verdighet og nysgjerrighet.

Sterke livshendelser

Cicero råder oss til å lete etter den bestemte livsfasens egen verdi, ikke lengte etter de andre fasenes tapte gull. «Bruk ditt gode så lenge du har det; men savn ikke det som ikke lenger finnes,» sier Cicero.

De som forsker på sjelens gang og livets kvalitet, opererer med betegnelsen major life events, sterk livshendelse. Det er sprudlende kilder og farlige fosser i livets elv. Å få barn, å gifte seg, å skilles, å miste jobben, kjæresten dør, du finner Allah – er sterke livshendelser.

Sterke livshendelser kan påvirke resten av livet, godt eller dårlig. Sterke livshendelser blir gjerne vendepunkt. Å vite at du skal dø snart – er en slik major life event.

Jeg tror vi har godt av å se på alvorlig sykdom og kommende død, som en sterk livshendelse, ikke bare diagnose og obduksjon.

Det er ingen frigjørende tanke i de to ordene. Sterk livshendelse derimot er et startpunkt, en rystelse av hjernen og hjertet som gjør deg nysgjerrig på nyheter som skal komme. Du får lyst til å spionere på resten av livet.

De syv lyspunkter før døden

Hva finner jeg på denne siste oppdagelsesreisen?
Dødsfasen har sin egenvekt av bly – men også av gull.

I Picassomuseet i Antibes, henger det bilde som stemmer best med mitt speilbilde, i gode stunder: Joie de vivre. Gleden ved å leve. Her er lyst, lek, dans, glade fløyter, fristende kropper.

«Gleden» ved å dø, er annerledes. Det er ingen glede. Men her kommer nye verdier inn i livet til slutt. Jeg ser syv lyspunkter før døden:

  • Jeg blir tryggere. 0-visjonen gjelder ikke mer
  • Frihetens øyeblikk kommer. Plikt og ansvar faller av. Jeg gir litt mer faen
  • Jeg blir mer meg selv. Masker faller av
  • Den lille flokken blir tettere. Kjærligheten blir sterkere
  • Samlivet med naturen blir mer organisk
  • Undringen på Det hellige vokser
  • Det bor mer takk i meg enn før

Er det bare jeg som opplever «dødsgleder»? Nei. Det gjelder mange av oss som dør over tid, og ikke bare faller ned i et fly. Det er livsvern, å sette lys på «the bright sides of life», helt til The end.

De fem lyspunktene ved døden

The End – er døden selv. Også den har lyspunkter.

  • Døden er livets drivstoff. “It is because we know that we must die, we are so busy making life”, sier Zygmunt Bauman
  • Døden er en økologisk solidaritetshandling. Vi må dø for at nytt liv skal komme
  • Døden er hvile
  • Døden er forfremmelse til herligheten for frelsessoldatene og de som har Gud og Allah
  • Bare døden kan gi svaret på det siste, store spørsmål i menneskets liv: Hva kommer etterpå? Det skal bli spennende å se.

Takk for prisen

Men før det, takk til foreningen Menneskeverd.

Det er respekt for liv å bygge trygge alternativer til abort. Men det er også livsvern å gi verdighet til kvinner som velger abort.

Å dø kan være en hard prøve. Du kan komme til å ønske deg død. Du kan komme til å gjøre deg død. Da trenger mennesket dødsvern – skjold rundt menneskeverdet ditt. Men igjen, en del av livsvernet i dødsfasen, er respekt, ikke dom over dem som velger aktiv dødshjelp.

Jeg forstår menneskeverd i denne ånd. Derfor blir jeg stolt og glad for å få Livsvernprisen. Tusen takk.

Delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Per Fugelli
  2. Menneskerettigheter
  3. Eldreomsorg
  4. Rasisme
  5. Religion

Relevante artikler

  1. KRONIKK

    Jeg er på Jæren for å dø. Takk Norge — og god vakt.

  2. KRONIKK

    Aldri før har vi sett hvor lette vi er å manipulere. Tusen takk, Donald Trump!

  3. KRONIKK

    Vi hører for lite om den rollen Allah spiller i radikaliseringsprosessen.

  4. KRONIKK

    Antifeminisme spilte en rolle i det polske valget

  5. KOMMENTAR

    «KrF har innstramninger i abortloven som kjernesak, men kjenner ikke fakta»

  6. DEBATT

    Når menneskeverdet får bestemme | Joel Ystebø