Hvor villige er nordmenn til å endre på kroppen?

Våre funn tyder på at det er relativt høy aksept for å bruke prestasjons- og utseendefremmende midler i samfunnet.

Se nederst for navn på kronikkforfatterne.

Mennesker er selvrefleksive vesener. Vi kan reflektere over hvem vi er og vårt forhold til andre, til samfunn og kultur og til miljøet og naturen vi er en del av. Den mest konkrete formen for selvrefleksjon oppstår gjerne når vi ser oss selv i speilet. Hvordan fremstår jeg i andres øyne? Hvilke verdier signaliserer mitt utseende?

Kritisk selvrefleksjon oppstår ikke i et vakuum. Ulike samfunn og kulturer har ulike idealer for kroppens utseende og uttrykk. Våre vestlige samfunn har sterke kroppsnormer, kanskje de sterkeste i historien. Det har flere grunner.

Én grunn er at vi antagelig lever i den mest visuelle kulturen noensinne. Hver dag bombarderes vi med synsinntrykk i massemedier og sosiale medier.

Samtidig lever vi i en kultur som dyrker individualisme og perfeksjonisme. Du bør stå frem som den beste utgaven av deg selv, som det heter. Og den beste kroppsutgaven handler om å være trent, velformet, muskuløs og ungdommelig.

Biomedisinsk teknologi

Sterke kroppsnormer henger også sammen med fremveksten av biomedisinsk teknologi.

Vi har muligheten til å endre kroppen vår på mer radikalt vis enn tidligere. Medikamentbruk handler ikke bare om å kurere sykdom, men om å prestere bedre: øke konsentrasjon, jobbe mer med mindre søvn, yte mer seksuelt og hindre negative effekter av aldring.

En del midler handler også om å endre utseendet. Eksempler kan være overflatebehandling som solarium og tatovering, invasive grep som plastisk kirurgi, eller bruk av medikamenter som anabole androgene steroider for å øke muskelmassen.

Misnøyens logikk

Utviklingen har gitt grunnlag for en hel kroppsindustri. Forskere er bekymret for konsekvensene.

Industrien bygger på misnøyens logikk, sier sosiologen Thomas Johansson. Kroppen blir sett som utilstrekkelig og et råmateriale som må farges og formes.

Undersøkelser viser betydelig misnøye med egen kropp og utseende, spesielt i den yngre delen av befolkningen. Og gjennom aggressiv markedsføring tilbyr industrien hjelp.

Hvor villige er nordmenn til å ta i bruk midler som kan øke prestasjon og endre utseendet?

Holdninger i den voksne, norske befolkningen

Vi søkte svar ved hjelp av en spørreundersøkelse i et representativt utvalg av den voksne, norske befolkningen.

Spørsmålene handlet om hvor villige eller kanskje villige folk var til å ta i bruk ulike prestasjons- og utseendefremmende midler. Vi fant at:

• 62,2 prosent var åpne for bruk av midler som reduserer svikt i hukommelse.
• 50,1 prosent kunne tenke seg midler som fremmer fysisk form.
• 30 prosent var åpne for å tatovere seg.
• 29,6 prosent viste villighet til å bruke medikamenter som øker seksualevnen.
• 20,9 prosent var positive til midler som fremmer kreativitet, fysisk form. emosjonell intelligens og empati og evne til å takle jobbstress.
• 17,5 prosent rapporterte vilje til bruk av kirurgi for å bli slankere ved fettsuging.
• Rundt 10 prosent var åpne for andre inngrep som implantater og ansiktsløftning.

Utvalget var generelt skeptiske til midler som anabole androgene steroider. Kun 3,9 prosent signaliserte interesse for bruk.

Når vi ser bort fra forbudte dopingmidler, tyder våre funn på at det er relativt høy aksept for å bruke prestasjons- og utseendefremmende midler i samfunnet.

Personlighet, alder og kjønn

Vi var også interesserte i forholdet mellom villighet til å bruke prestasjons- og utseendefremmende midler og personlighetstrekk.

Utvalget svarte på en personlighetstest, den såkalte Big five. Resultatene viser at villighet til å bruke prestasjons- og utseendefremmende midler samsvarer med høy skår på åpenhet for erfaringer med fasetter som fantasi og estetikk og lav skår på faktoren medmenneskelighet med fasetter som tillit og føyelighet.

Når det gjelder endring av utseendet, fant vi en sammenheng med høy skår på ekstroversjon som inneholder fasetten spenningssøking, og lav skår på planmessighet med blant annet pliktfølelse og betenksomhet.

Kunnskap om personlighetsprofil og vilje til å bruke prestasjons- og utseendefremmende midler kan være viktig i mange sammenhenger, blant annet i forebyggende arbeid.

Når det gjelder alder og kjønn, er unge mennesker mer åpne enn eldre for å bruke prestasjons- og utseendefremmende midler. Kvinner er mer åpne for å forbedre utseende enn menn. Menn er mer åpne for prestasjonsfremmende midler.

Det var også skiller i utdanningsnivå, der lavere utdanning kan knyttes til større vilje til å bruke prestasjons- og utseendefremmende midler.

Fengsel eller frigjøring

Mye av forskningen på prestasjons- og utseendefremmende midler har et kritisk perspektiv. Tesen er at industrien rundt prestasjons- og utseendefremmende midler forfører en hel kultur i en forgjeves kamp mot biologien og høster enorm profitt. Misnøyens logikk skaper ulykkelige mennesker.

Kritikken er relevant. Men som all annen teknologi er den som gjelder prestasjons- og utseendefremmende midler, nøytral i seg selv. Teknologien er i sterk utvikling og gir mange muligheter, ikke minst når det gjelder å redusere negative effekter av aldring.

Vår studie viser at slik bruk av prestasjons- og utseendefremmende midler har relativt stor aksept i befolkningen. Fremtiden vil vise om vi kan bruke midlene med klokskap.

Kronikkforfatterne:

• 

  Gunnar Breivik

  Professor emeritus i samfunnsvitenskapelige fag, Norges idrettshøgskole og Universitet i Agder

• 

  Sigmund Loland

  Professor, Institutt for idrett og samfunn, Norges idrettshøgskole

• 

  Dominic Sagoe

  Professor, Human Enhancement and Body Image Lab (HEBI LAB), Forskningsgruppe for avhengighetsforskning, Institutt for samfunnspsykologi, Universitet i Bergen