Foran forskningsfronten

I dag er det 123 Ă„r siden Fridtjof Nansen forsvarte sin doktorgradsavhandling ved Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania.

Mange roller. Vi glemmer lett hvilken fremragende forsker Fridtjof Nansen var.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten stÄr for skribentens regning. Hvis du Þnsker Ä sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

150-Ärsjubileum. Fridtjof Nansen feires i Är, 150 Är etter han ble fÞdt, som en stor politiker, diplomat, fredsforkjemper, nasjonsbygger og humanist. Med dette store spekter av roller, glemmer vi lett den fremragende forsker han ogsÄ var. Som nevrobiolog, oseanograf og polarforsker fremviste Nansen hele tiden en enestÄende intuisjon. Den dag i dag siteres han i faglitteraturen.

Doktorgradsavhandling

Som 26-Äring, pÄ dagen i dag for 123 Är siden, forsvarte han sin doktorgradsavhandling om nervesystemet («The structure and combination of the histological elements of the central nervous system», publisert i Bergen Museums Aarsberetning for 1886, 1887). Arbeidet var utfÞrt ved Bergen museum, men ble forsvart ved det som den gang var det eneste universitet i landet, Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania (nÄ Universitetet i Oslo), som vi feirer 200-Ärsjubileum for i Är. Ved dette universitetet ble han utnevnt av Kongen i statsrÄd til professor to ganger, fÞrst i zoologi (1897-1908) og sÄ i oseanografi (1908-1930). Han ble ogsÄ valgt til rektor ved dette universitetet for perioden 1919-1921, men tiltrÄdte aldri: Det var andre oppgaver (blant annet en ekspedisjon gjennom Sibir) han fÞlte var mer presserende.

Grunnleggende spÞrsmÄl

Gjennom hele sitt liv stilte Fridtjof Nansen det som ettertiden har vist Ă„ vĂŠre grunnleggende spĂžrsmĂ„l. SpĂžrsmĂ„lene han ikke besvarte selv, la han grunnlaget for at andre kunne besvare senere. Nansen hadde, for Ăžvrig, en klar forstĂ„else av at det er de unge som skal bringe det hele videre: «Det er de unge som skal skape fremtiden og gjĂžre verden til et bedre sted Ă„ leve i». Han var — og forblir - en rollemodell for oss alle, ikke minst for unge forskertalenter. For bare noen dager siden fikk jeg en Nansen-biografi av en eldre canadisk forskerkollega med denne pĂ„minnelsen: «Fortsett med Nansen som din rollemodell».

Nansen var en nysgjerrighetsdreven forsker - med stor sans for anvendelse av solid forskning: «Den menneskelige rase er i en kontinuerlig kamp fra mÞrke til lys. Det har derfor ingen hensikt Ä diskutere verdien av kunnskap. Mennesket Þnsker Ä vite. Og nÄr det slutter Ä gjÞre det, er det ikke lenger menneske.» Et glimrende motto for en ekte forsker. Og sÄ hadde han ambisjoner - store ambisjoner av den typen som sÊrpreger vÄre stÞrste forskere.

InterdisiplinĂŠr

Nansen var hva vi i dag ville kalle en interdisiplinÊr forsker; i tillegg til det som allerede er nevnt, var han ogsÄ innom embryologi, geologi, middelalderhistorie og andre fag. Hans viktigste bidrag pÄ de fleste av disse feltene var Ä sette i gang nytt, banebrytende arbeid - snarere enn Ä fÞlge problemstillingene helt frem til en konklusjon. Den faglige nysgjerrigheten hans ledet han fra det ene feltet etter det andre - der han hele tiden dro nytte av det han til enhver tid hadde lÊrt og forstÄtt. La meg ta to eksempler - hans arbeid innen nevrobiologi og oseanografi.

Studiet av hjernen

Nevrobiologien, eller nevrovitenskapen, er studiet av hvordan nervesystemet - og hjernen - fungerer. Moderne nevrobiologi studerer hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre og danner nevrale nettverk som sete for fĂžlelser, adferd og intellektuell aktivitet. Nansen var den fĂžrste som publiserte at hjernen bestĂ„r av separate enheter (nervecellene) – sĂ„kalte nevroner – og ikke av et rĂžrsystem av sammensmeltede celler. Denne «nevrondoktrinen» betraktes i dag som selve grunnlaget for hjernens virkemĂ„te. IfĂžlge en nylig leder i det hĂžyt respekterte fagtidsskriftet Brain var Nansens arbeider sĂ„ banebrytende at de endret nevrovitenskapens utvikling. Arbeidet til Nansen var klart i forskningsfronten da det ble publisert – ja, kanskje foran forskningsfronten: Nansens arbeider ble sterkt kritisert av samtidens forskere, men er i dag «god latin».

PÄ grunnlag av studier av mange dyrearter - i Darwins Änd - forsto Nansen at nettverket av nervefibre er setet for aktiviteten i sentralnervesystemet hos alle hvirveldyr, «sannsynligvis hovedsetet for intelligensen» (siste ord i Nansens avhandling).

Nobelprisen

Nansen hadde skaffet seg (gjennom et pengelÄn fra sin far!) det beste mikroskop som da var Ä fÄ, og nettopp var utviklet. Han reiste til Italia for Ä lÊre en revolusjonerende fargemetode, da nylig publisert av en av datidens fremste forskere, Camillo Golgi (1843-1926). Gjennom sitt doktorgradsarbeid viste han at lÊremesterens nevrobiologiske teori var feil. En annen forsker, Santiago Ramón y Cajal (1852-1934), fastslo senere at «nevrondoktrinen» er korrekt; i 1906 delte Cajal Nobelprisen med Golgi som hadde utviklet metoden som muliggjorde undersÞkelsene. Nansen burde vÊrt med i det selskapet - men han fikk jo senere en Nobels fredspris, noe som nettopp viser Nansens bredde.

Studiet av havet

Oseanografi er studiet av havet. OgsÄ her gjorde Fridtjof Nansen banebrytende arbeider. Med de beste instrumentene som fantes den gangen, kartla han med daglige mÄlinger temperaturer og saltinnhold i blant annet Polhavet og Norskehavet. Han bidro ogsÄ selv til utvikling av nye mÄleinstrumenter: Bl.a. konstruerte han en vannhenter - den sÄkalte «Nansenflasken» - som, noe videreutviklet, brukes den dag i dag for Ä mÄle fysiske og biologiske forhold i havet.

Polarskipet Fram

I 1906 forklarte Nansen, sammen med sin kollega BjÞrn Helland-Hansen, hvordan det tunge vannet i havets dyp - som kalles «tungt dypvann» - dannes, nemlig ved at salte havstrÞmmer i enkelte omrÄder om vinteren blir sÄ avkjÞlt i overflaten at vannet synker ned til bunnen. Dette er i dag lÊrebokstoff. Etter at polarskipet Fram frÞs fast i isen, gjorde han en annen banebrytende oppdagelse, nemlig at isens drift ikke fulgte vinden, men ogsÄ er pÄvirket av Jordens rotasjon. FÞr Fram-ekspedisjonen mente dessuten mange at Polhavet var forholdsvis grunt - noen mente til og med at det var store landomrÄder ved Nordpolen. Nansens mÄlinger av dyp ned mot 4000 meter overbeviste de fleste om at Polhavet var et dypt hav.

Grunnlegger

Nansens sentrale plass innen faget vises ogsÄ gjennom hans rolle som en av grunnleggerne av Det internasjonale rÄd for havforskning (ICES) - en institusjon som fortsatt spiller en meget sentral rolle innen marin rÄdgivning, sÊrlig for fiske i Nordatlanteren.

Vitenskapsmannen Fridtjof Nansen markeres i dag og i morgen gjennom et internasjonalt symposium i Det Norske Videnskaps-Akademi - en institusjon Fridtjof Nansen bidro til pÄ mange viktige mÄter.