Foran forskningsfronten

Mange roller. Vi glemmer lett hvilken fremragende forsker Fridtjof Nansen var.

150-årsjubileum. Fridtjof Nansen feires i år, 150 år etter han ble født, som en stor politiker, diplomat, fredsforkjemper, nasjonsbygger og humanist. Med dette store spekter av roller, glemmer vi lett den fremragende forsker han også var. Som nevrobiolog, oseanograf og polarforsker fremviste Nansen hele tiden en enestående intuisjon. Den dag i dag siteres han i faglitteraturen.

Doktorgradsavhandling

Som 26-åring, på dagen i dag for 123 år siden, forsvarte han sin doktorgradsavhandling om nervesystemet («The structure and combination of the histological elements of the central nervous system», publisert i Bergen Museums Aarsberetning for 1886, 1887). Arbeidet var utført ved Bergen museum, men ble forsvart ved det som den gang var det eneste universitet i landet, Det kongelige Frederiks Universitet i Christiania (nå Universitetet i Oslo), som vi feirer 200-årsjubileum for i år. Ved dette universitetet ble han utnevnt av Kongen i statsråd til professor to ganger, først i zoologi (1897-1908) og så i oseanografi (1908-1930). Han ble også valgt til rektor ved dette universitetet for perioden 1919-1921, men tiltrådte aldri: Det var andre oppgaver (blant annet en ekspedisjon gjennom Sibir) han følte var mer presserende.

Grunnleggende spørsmål

Gjennom hele sitt liv stilte Fridtjof Nansen det som ettertiden har vist å være grunnleggende spørsmål. Spørsmålene han ikke besvarte selv, la han grunnlaget for at andre kunne besvare senere. Nansen hadde, for øvrig, en klar forståelse av at det er de unge som skal bringe det hele videre: «Det er de unge som skal skape fremtiden og gjøre verden til et bedre sted å leve i». Han var — og forblir - en rollemodell for oss alle, ikke minst for unge forskertalenter. For bare noen dager siden fikk jeg en Nansen-biografi av en eldre canadisk forskerkollega med denne påminnelsen: «Fortsett med Nansen som din rollemodell».

Nansen var en nysgjerrighetsdreven forsker - med stor sans for anvendelse av solid forskning: «Den menneskelige rase er i en kontinuerlig kamp fra mørke til lys. Det har derfor ingen hensikt å diskutere verdien av kunnskap. Mennesket ønsker å vite. Og når det slutter å gjøre det, er det ikke lenger menneske.» Et glimrende motto for en ekte forsker. Og så hadde han ambisjoner - store ambisjoner av den typen som særpreger våre største forskere.

Interdisiplinær

Nansen var hva vi i dag ville kalle en interdisiplinær forsker; i tillegg til det som allerede er nevnt, var han også innom embryologi, geologi, middelalderhistorie og andre fag. Hans viktigste bidrag på de fleste av disse feltene var å sette i gang nytt, banebrytende arbeid - snarere enn å følge problemstillingene helt frem til en konklusjon. Den faglige nysgjerrigheten hans ledet han fra det ene feltet etter det andre - der han hele tiden dro nytte av det han til enhver tid hadde lært og forstått. La meg ta to eksempler - hans arbeid innen nevrobiologi og oseanografi.

Studiet av hjernen

Nevrobiologien, eller nevrovitenskapen, er studiet av hvordan nervesystemet - og hjernen - fungerer. Moderne nevrobiologi studerer hvordan nerveceller kommuniserer med hverandre og danner nevrale nettverk som sete for følelser, adferd og intellektuell aktivitet. Nansen var den første som publiserte at hjernen består av separate enheter (nervecellene) – såkalte nevroner – og ikke av et rørsystem av sammensmeltede celler. Denne «nevrondoktrinen» betraktes i dag som selve grunnlaget for hjernens virkemåte. Ifølge en nylig leder i det høyt respekterte fagtidsskriftet Brain var Nansens arbeider så banebrytende at de endret nevrovitenskapens utvikling. Arbeidet til Nansen var klart i forskningsfronten da det ble publisert – ja, kanskje foran forskningsfronten: Nansens arbeider ble sterkt kritisert av samtidens forskere, men er i dag «god latin».

På grunnlag av studier av mange dyrearter - i Darwins ånd - forsto Nansen at nettverket av nervefibre er setet for aktiviteten i sentralnervesystemet hos alle hvirveldyr, «sannsynligvis hovedsetet for intelligensen» (siste ord i Nansens avhandling).

Nobelprisen

Nansen hadde skaffet seg (gjennom et pengelån fra sin far!) det beste mikroskop som da var å få, og nettopp var utviklet. Han reiste til Italia for å lære en revolusjonerende fargemetode, da nylig publisert av en av datidens fremste forskere, Camillo Golgi (1843-1926). Gjennom sitt doktorgradsarbeid viste han at læremesterens nevrobiologiske teori var feil. En annen forsker, Santiago Ramón y Cajal (1852-1934), fastslo senere at «nevrondoktrinen» er korrekt; i 1906 delte Cajal Nobelprisen med Golgi som hadde utviklet metoden som muliggjorde undersøkelsene. Nansen burde vært med i det selskapet - men han fikk jo senere en Nobels fredspris, noe som nettopp viser Nansens bredde.

Studiet av havet

Oseanografi er studiet av havet. Også her gjorde Fridtjof Nansen banebrytende arbeider. Med de beste instrumentene som fantes den gangen, kartla han med daglige målinger temperaturer og saltinnhold i blant annet Polhavet og Norskehavet. Han bidro også selv til utvikling av nye måleinstrumenter: Bl.a. konstruerte han en vannhenter - den såkalte «Nansenflasken» - som, noe videreutviklet, brukes den dag i dag for å måle fysiske og biologiske forhold i havet.

Polarskipet Fram

I 1906 forklarte Nansen, sammen med sin kollega Bjørn Helland-Hansen, hvordan det tunge vannet i havets dyp - som kalles «tungt dypvann» - dannes, nemlig ved at salte havstrømmer i enkelte områder om vinteren blir så avkjølt i overflaten at vannet synker ned til bunnen. Dette er i dag lærebokstoff. Etter at polarskipet Fram frøs fast i isen, gjorde han en annen banebrytende oppdagelse, nemlig at isens drift ikke fulgte vinden, men også er påvirket av Jordens rotasjon. Før Fram-ekspedisjonen mente dessuten mange at Polhavet var forholdsvis grunt - noen mente til og med at det var store landområder ved Nordpolen. Nansens målinger av dyp ned mot 4000 meter overbeviste de fleste om at Polhavet var et dypt hav.

Grunnlegger

Nansens sentrale plass innen faget vises også gjennom hans rolle som en av grunnleggerne av Det internasjonale råd for havforskning (ICES) - en institusjon som fortsatt spiller en meget sentral rolle innen marin rådgivning, særlig for fiske i Nordatlanteren.

Vitenskapsmannen Fridtjof Nansen markeres i dag og i morgen gjennom et internasjonalt symposium i Det Norske Videnskaps-Akademi - en institusjon Fridtjof Nansen bidro til på mange viktige måter.