Kronikk

Fem ting om cyberspace, storpolitikk, organisert kriminalitet og valgsikkerhet du skal dele med din teknologilunkne kompis | Malin Østevik

  • Malin Østevik
    Cyberpolicy-rådgiver, FNs globale cyberkriminalitetsprogram i Wien

Teknologi er hverken ond eller god, men et verktøy som styres av mennesker, skriver Malin Østevik. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Det er viktig at vi som enkeltindivider bryr oss og skaffer oss kunnskap.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Jeg vet at du er oppdatert på digitalisering, spent på utviklingen som pågår innen kvantedatamaskiner og en fremtid med 5G. Jeg vet at du også vet at kriminelle hackere tar over sjefens e-post og deretter sender deg en mail der «sjefen» ber deg sende henne sensitive forretningshemmeligheter eller overføre penger til et utenlandsk kontonummer. Men disse fem punktene er ikke skrevet til deg.

De er skrevet for at du skal dele dem med han kompisen vi alle har som er både intelligent og samfunnsinteressert, men som bare ikke klarer å bry seg om den raske teknologiske utviklingen.

På kort sikt for at vi som samfunn skal være robuste i møte med usannheter spredt av ondsinnede grupper i årets valgkamp.

Malin Østevik, cyberpolicy-rådgiver, FNs globale cyberkriminalitetsprogram i Wien

På lang sikt for at vi skal gå fremtiden i møte modige og uredde.

For at vi trygt kan høste de resultatene som kunstig intelligens og store mengder data kombinert med god, gammeldags nysgjerrighet kan by på.

1. Utviklingen skyter fart

Den digitale utviklingen er ikke noe som «vil skje». Vi står med begge bena midt i den, og den skyter fart. Nå. Det er mye å ta innover seg, og vi kan ikke alle være eksperter. Vi må likevel bestemme oss – nå – for om vi skal ta eierskap og proaktivt styre denne samfunnsutviklingen, eller la vår digitale hverdag bli formet av ondsinnede krefter som utnytter vår høye tillit. Cyberkriminalitet er allerede estimert å koste 1,5 billioner dollar årlig.

Hydro estimerte at de tapte 300–350 millioner kroner da de ble utsatt for et hackerangrep i vår.

OneCapital mistet nettopp personlig informasjon tilhørende 100 millioner amerikanere.

Personlige data er ettertraktet vare på DarkNet og selges til høystbydende. Informasjon fra kredittkortet ditt som du var så uheldig å sveipe på en hacket betalingsterminal, selges i dag for mellom 10 og 50 dollar avhengig av hvor fullstendig informasjon hackerne har fått med seg.

De allerede mest sårbare er dog de som lider mest. Barn blir utsatt for live-streamede seksuelle overgrep, betalt for med anonym kryptovaluta. Kontaktsøkende unge blir lurt av profesjonelle utpressere på andre siden av kloden til å dele nakenbilder av seg selv.

Norsk Hydro varslet sine ansatte om ikke å slå på PC-en da de var under et dataangrep. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

2. Fra mobil til storpolitikk

Det er mye politikk innen cybersikkerhet, og veien fra mobilen din til storpolitikk er kort. Dette er tydeligst i de scenarioene vi kjenner som valgpåvirkning, der akkurat du og din sosiale medier-feed blir gjort til et mål i seg selv for fremmede land som har utformet en målrettet strategi for å servere mest mulig splittende artikler i valgkamp.

Det er heller ikke usannsynlig at andre lands hackere i dette øyeblikk arbeider med å få tilgang til de kontrollsystemene som opererer norsk telenett. Slik kan de bli i stand til å innlede en fremtidig krig med å kutte all internett – for å kapitalisere på det kaos som naturlig ville fulgt i et samfunn hvor vi er sterkt avhengige av mobilen. Heldigvis er det dyktige folk i Norge som arbeider med å forhindre slik ulovlig tilgang.

Andre ganger igjen handler det simpelthen om penger. Det er dyrt å operere et atomvåpenprogram, og det er vanskelig å få tak i penger om man er under et omfattende sanksjonsprogram.

Det er blitt hevdet at globale ransomware-angrep, altså angrep som krypterer og gjør filene dine utilgjengelige for deretter å kreve kryptoløsepenger, er blitt spredt av statlige aktører. Muligens fordi den kryptovalutaen ofrene sender dem, kan brukes som betaling i transaksjoner som potensielt hjelper dem å unngå sanksjoner knyttet til atomvåpenprogram.

I månedene fremover vil verdens land møtes i FN i New York for å ha multilaterale samtaler om cybersikkerhet og normer for statlig oppførsel i cyberspace. De vil prøve å finne svar på spørsmål de tidligere ikke er blitt enige om: Hva regnes som et væpnet angrep i cyberspace? Hvordan skal man forholde seg til at det er både teknisk, juridisk og politisk vanskelig å fastslå hvem som står bak (kalt å attribuere) et hackerangrep?

3. Ikke fall for sensasjonelle analyser

På tross av all politikken bør du ikke falle for sensasjonelle analyser som overfokuserer på de teknologiske sidene når vi diskuterer utenlandsk valgpåvirkning eller nasjonal polarisering.

Teknologi er hverken ond eller god, men et verktøy som styres av mennesker. Internett skaper ikke konflikt.

Det er det fortsatt politisk uenighet og kamp om ressurser og innflytelse som gjør.

Og skal vi løse konfliktene, trengs møteplasser, mellommenneskelige samtaler, diplomatiske forhandlinger, villighet til å inngå kompromiss.

4. Bruk kritisk sans

Nye teknologier er heller ikke mer avanserte enn at du kommer langt med den kritiske sansen du uansett bruker når du leser papiravisen! Hvis det neste uke «lekkes» en valgkampvideo der Trygve Slagsvold Vedum argumenterer for at flere arbeidsplasser burde bli i de store byene fordi det er der de mest kompetente arbeidstagerne finnes – følg magefølelsen som sier at «dette kan ikke være riktig» og undersøk litt ekstra. Kanskje er det nettopp en såkalt deep fake video spredt for å svekke Senterpartiets posisjon.

5. Skaff deg kunnskap

Den digitale utviklingen er gjennomgripende, og de viktigste beslutningene om hvordan vi håndterer den må tas på samfunnsnivå av djerve og fremtidsrettede politikere og samfunnsledere.

Med det er også viktig at vi som enkeltindivider bryr oss og skaffer oss kunnskap.

For det første fordi jeg er overbevist om at å ta eierskap til den digitale utviklingen, forhindrer den usikkerheten mange av oss i dag føler på om vår kollektive identitet, demokratiet og fremtiden vi går inn i.

For det andre fordi en forberedt befolkning gjør jobben til de med onde intensjoner enormt mye vanskeligere.

Fakta er at et digitalisert samfunn, der mer og mer av det vi omgir oss med, er «smart» og koblet på nett, gir oss flere angrepsflater og gjør samfunnet stadig mer sårbart overfor både fremmede stater, terrorister og organiserte kriminelle.

Svaret på denne sårbarheten er imidlertid hverken å kjempe mot digitalisering eller naivt å late som at sårbarhetene ikke eksisterer.

Svaret er å se risikoen i hvitøyet og så utarbeide solide planer for å håndtere den, og i enhver slik plan vil du og din mobil spille en helt sentral rolle.

Twitter: @MalinOestevikUN


Red.anm.: Et tall er endret i etterkant av publisering: Det sto at «cyberkriminalitet er allerede estimert å koste 1,5 trillioner dollar årlig». Det riktige tallet er 1,5 billioner dollar.


  • Fikk du med deg denne serien?

Hva har teknologien gjort for oss på de 50 årene som er gått siden månelandingen? I en serie kronikker belyses dette spørsmålet av forskjellige fagfolk.

Camilla Camilla A.C. Tepfers: Hvorfor glemmer vi aldri månelandingen?

Ingjerd Blekeli Spiten: Fremtidens betaling skjer med mobilen, stemmen eller kanskje ansiktet

Just Ebbesen: Skal sykehuset tilpasses teknologien eller skal teknologien tilpasses sykehuset?

Marianne Moen og Terje Wahl: Hverdagslig utnyttelse av verdensrommet er blitt uunnværlig


  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Teknologi
  2. Digitalisering
  3. Kunstig intelligens
  4. Kryptovaluta
  5. Personvern

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Når ny teknologi er nyttig, men farlig

  2. KRONIKK

    Hvorfor glemmer vi aldri månelandingen?

  3. KULTUR

    Ny rapport: Høyt utdannede vil rammes hardere av automatisering enn vi har trodd

  4. KRONIKK

    Anthony Giddens’ syn på verden etter pandemien

  5. KOMMENTAR

    Game over for Iran? Neppe.

  6. A-MAGASINET

    Nettbrettene inntar norske klasserom. Ingen vet om barna lærer mer eller mindre med dem.