Kronikk

Omfattende rapport: Nordmenn er splittet om innvandring — og skeptiske til integreringen | Jan-Paul Brekke og Ferdinand Andreas Mohn

  • Jan-Paul Brekke
    forsker ved Institutt for samfunnsforskning
  • Ferdinand Andreas Mohn
    forsker ved Institutt for samfunnsforskning

Innvandring og integrering er et omstridt område, skriver kronikkforfatterne. I november krevde rekke organisasjoner en umiddelbar stans i utsendelse av flyktninger til Afghanistan. Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Flere i Norge mener innvandring i hovedsak er bra enn dem som mener det er dårlig, men kun et fåtall synes integreringen fungerer godt.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Morakot Kawinchan / Shutterstock / NTB scanpix

Onsdag lanserer Institutt for samfunnsforskning og IMDi den mest omfattende undersøkelsen som er gjort i Norge av befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold.

Integreringsbarometeret viser et sammensatt bilde av holdningene på dette omstridte politikkområdet.

Integreringen går dårlig

Når vi spør direkte om folk mener innvandring er bra eller dårlig for Norge, er det flere som er positive enn negative. Fire av ti mener innvandring i hovedsak er bra for landet. Tre av ti er negative, mens resten står midt imellom. Kvinner, personer som bor i Oslo og personer med høy utdanning er blant de mest positive.

Jan-Paul Brekke og Ferdinand Andreas Mohn er forskere ved Institutt for samfunnsforskning. Foto: ISF

Samtidig er folk i Norge ikke imponert over hvordan det går med integreringen. Nær halvparten av befolkningen mener integreringen går ganske eller meget dårlig. De fleste andre mener at den hverken går bra eller dårlig. Færre enn én av fem mener integreringen fungerer godt.

Befolkningen har vært skeptiske til integreringen lenge. Når vi spør hva som skal til for å være godt integrert, peker folk på språk og arbeid. De mener også at det er viktig å ha norske venner, at innvandrere deler grunnleggende norske verdier og har barna i barnehage, men dette kommer altså etter språk og jobb.

Les også

Bare to av ti mener integreringen fungerer bra. Dette er vår nye strategi for integrering

Mer positive til flyktninger og asylmottak

Holdningene til flyktninger er mer positive enn på lenge. Dette kan ha sammenheng med at ankomstene av flyktninger til Norge nesten stoppet helt opp etter flyktningkrisen i 2015, og fortsatt er lave. Samtidig viser undersøkelsen vår at språkbruk og nyanser er viktig når man stiller slike spørsmål. Det er forskjell på om man spør om «flyktninger» eller «asylsøkere». Grovt sett kan man si at nær to tredjedeler av befolkningen mener at vi bør ta imot flere «flyktninger som har behov for beskyttelse», mens bare rundt en av tre mener at vi bør ta imot flere «asylsøkere».

Spørsmål om asylsøkere og familiemedlemmer av innvandrere splitter befolkningen. En av fire mener at Norge bør ta imot «betydelig færre» i disse kategoriene. Samtidig er det også mange som er positive til å ta imot «noen flere» asylsøkere og familiemedlemmer.

Når det gjelder spørsmål om asylmottak i området der de bor, er folk i Norge blitt mer positive. Dette kan ha sammenheng med erfaringene fra flyktningkrisen, hvor flere områder opplevde at skepsis til nye asylmottak ble erstattet av mer positive holdninger når mottakene kom i drift. Samtidig sier rundt halvparten av befolkningen at det vil være vanskelig å bo i et område der flertallet har innvandrerbakgrunn.

Les også

Zeshan Shakar: – Jeg har vært på besøk vest for Frogner tre ganger etter 35 år i Oslo

Skepsis til muslimer

Folk i Norge er vesentlig mer skeptiske til muslimer enn til kristne. Litt under halvparten er skeptiske til personer med muslimsk tro. To av ti er skeptiske til kristne. Her spiller utdanning en rolle: De med mest utdanning er minst skeptiske til muslimer, og omtrent like skeptiske til kristne som til muslimer.

Det er interessant å merke seg at dette endrer seg når vi stiller et litt mer konkret spørsmål: Hvordan ville du sett på det om du hadde et barn som ville gifte seg med en muslim? Da er selv de med høy utdanning mer skeptiske, om enn ikke like negative som de med lav utdanning.

Debatten om religiøse hodeplagg har hatt høy temperatur i flere år. Vår undersøkelse viser at et stort flertall i Norge mener at bruk av niqab, som dekker hele ansiktet, er problematisk – både på arbeidsplassen og på gaten. Det er betydelig større aksept for hijab, som bare dekker håret. Rundt en tredjedel er negative til bruk av hijab på gaten, og de unge er mer positive enn de eldre. Blant dem som er under 30 år er det flere som er positive enn negative til bruk av hijab på gaten.

Les også

Selv om vi ikke har gettoer i Norge, prøver enkelte unge gutter å skape det inntrykket

Tilpasning til norske verdier

Spørsmålet om balansen mellom assimilering og integrering er omdiskutert i mange land, uten at noen ser ut til å ha funnet en løsning som andre vil kopiere. Skal de som kommer tilpasse seg norsk kultur og norske verdier, skal alle i Norge tilpasse seg et nytt flerkulturelt fellesskap, eller skal det være opp til innvandrerne selv hvor mye de tilpasser seg i det norske samfunnet?

Et stort flertall mener at de som kommer må fullt og helt tilpasse seg norske verdier, men samtidig er mange enige i at befolkningen som bor her fra før skal komme dem i møte. Man ønsker både assimilering og integrering, med andre ord.

Når det gjelder flerkultur på skolen, ser folk ut til å mene at det er bra med litt, men ikke for mye. Et klart flertall sier at det er positivt for barn å gå på skoler med elever fra flere kulturer. Men over halvparten av befolkningen ville ikke valgt en skole der et flertall av elevene har innvandrerbakgrunn. Samtidig mener mange at andelen innvandrere ikke spiller noen rolle hvis resultatene på skolen er gode.

Les også

Regjeringen advarer i brev til alle landets skoler: Sommerferie er høysesong for tvangsekteskap.

Mindre positive til arbeidsinnvandring

Andelen som sier at innvandring er positivt for norsk økonomi har falt kraftig siden 2013, fra 60 prosent til 40 prosent. Nesten dobbelt så mange sier at Norge bør ta inn færre arbeidsinnvandrere enn dem som mener at vi bør ta inn flere.

Dette kan ha sammenheng med at folk har merket oppbremsingen i økonomien de siste årene. Dermed har man kanskje også blitt mindre positivt innstilt til innsatsen som arbeidsinnvandrere gjør i forhold til tidligere målinger. Det blir interessant å se om dette endrer seg igjen hvis norsk økonomi fortsetter å vokse, slik det nå ser ut til.

Les også

Syrere i Norge: – For mange menn er det skremmende at kvinnene blir uavhengige med en egen sterk vilje

Flest integreringsoptimister

Hvordan er så troen på utviklingen fremover?

Vi har bedt folk om å ta stilling til følgende påstand: «Forholdet mellom innvandrere og resten av befolkningen kommer til å bli bedre». Et flertall er enige i denne påstanden, de er optimister.

Dette resultatet står tilsynelatende i kontrast til den utbredte skepsisen til dagens integrering. Eller kanskje det bare speiler en tro på at det er mulig å få integreringen til å fungere bedre enn i dag?

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Les mer om

  1. Integrering
  2. Innvandring
  3. Forskning og vitenskap
  4. Muslimer

Relevante artikler

  1. NORGE

    Fire av fem mener innvandrere opplever diskriminering i Norge

  2. NORGE

    Integreringsbarometeret: Dette gjør nordmenn skeptiske til muslimer

  3. KRONIKK

    Bekjempelse av høyreekstrem terror krever andre metoder enn forebygging av negative holdninger hos folk flest

  4. DEBATT

    Nordmenn er ikke blitt mer rasistiske. Vi er blitt mer sensitive for rasisme og diskriminering

  5. KRONIKK

    Flukt, splittelse, konsekvenser. Vi har gjennomgått internasjonal og norsk forskning på familieinnvandring. Dette er hva vi fant.

  6. KRONIKK

    Landet som sviktet Deeyah Khan, har ikke råd til å svikte flere jenter eller gutter