Kronikk

Fagfolk må lede fagfolk | Simen Gaure og Eric Nævdal

  • Simen Gaure, matematiker, og Eric Nævdal, samfunnsøkonom
Ledere blir i mindre grad rekruttert fra fagmiljøer. I stedet hentes det inn personer som har ledelse som sin viktigste kompetanse – og som dermed ikke forstår de institusjonene de skal endre, skriver artikkelforfatterne. (Illustrasjonsfoto)

Omorganisering av offentlig sektor er for viktig til at man kan la den ledes av folk som titulerer seg selv som endringsledere.

Kronikk
Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning.

For dem som har fulgt med i debatten om Statistisk sentralbyrå (SSB), kan det virke som om situasjonen der var unik. Det er den dessverre ikke, men snarere kun ett eksempel på et generelt problem i norsk offentlig forvaltning bestående av miljøer med fagkompetanse. Ledere blir i mindre grad rekruttert fra fagmiljøer. I stedet hentes det inn personer som har ledelse som sin viktigste kompetanse.

Resultatet er at faglig funderte institusjoner ledes av personer som ikke forstår virksomhetenes samfunnsoppdrag og konflikter med fagmiljøer som oppfatter sin kompetanse som undervurdert.

Vi risikerer at offentlig sektor erstatter viktig fagkompetanse med folk som først og fremst er gode på Powerpoint.

Det virker også som om ansettelsen av disse lederne automatisk medfører en styrking av kommunikasjons- og strategidelen ved virksomhetene, noe som i seg selv oppfattes som en svekkelse av virksomhetenes kjernevirksomhet. Dette er bekymringsfullt, siden vi risikerer at offentlig sektor erstatter viktig fagkompetanse med folk som først og fremst er gode på Powerpoint.

Simen Gaure
Eric Nævdal

Utviklingen i Statistisk sentralbyrå

I SSBs tilfelle er denne utviklingen blitt midlertidig stanset. Dette skyldes i høy grad at det finnes mange innflytelsesrike og taleføre forsvarere av SSBs samfunnsoppdrag som har sett dette oppdraget truet av Meyers omorganisering.

En kan i liten grad klandre Meyer for at hun ikke har sett dette. Det er ingenting i hennes faglige bakgrunn som tilsier at hun burde kunne forstå SSBs virksomhet.

Hun kommer fra den delen av økonomifaget som kalles administrasjon og ledelse. Fagområdets mantra «En god leder kan lede hva som helst», sier noe om forholdet til dem som har kunnskap fra andre fagområder. I tråd med anbefalingene om målstyring fra ledelsesfaget prøvde Meyer å redusere et komplekst oppdrag til lettfattelige, men ubrukelige mål som antall nivå 2-publikasjoner.

Overraskende

Fagfeltet administrasjon og ledelse undervises på høyskoler og universiteter, og da må det jo forskes, men man skal ikke lese mye av forskningslitteraturen på området før man forstår at noen bør gi denne gjengen den samme behandlingen som Harald Eia ga kjønnsforskerne.

Meyers egen artikkel i British Journal of Management om å inkludere og ekskludere interessenter i en offentlig beslutningsprosess, kunne godt vært første utkast til et amerikansk filmmanus om tenåringsjenter som er slemme mot hverandre, og at noe slikt kan publiseres i et vitenskapelig tidsskrift er overraskende. En generell kritikk av administrasjons- og ledelsesfaget gjentatt regelmessig de siste 30 år, er at det er preget av motesvingninger og døgnflueideer som ikke lever opp til forventningene, men som allikevel pushes aggressivt av konsulentselskaper.

  • Les også: En leder utenom det vanlige:
Les også

Livet på toppen: Bernt Bodal var «Undercover Boss». Da lærte han hvor viktig familien var for de ansatte. Etterpå fikk alle fiskebåtene i konsernet internett.

«Ledertype»

Som nevnt, er SSB langt fra den eneste offentlige institusjonen forsøkt ledet av folk med ledelseskompetanse. For eksempel har Riksarkivet et samfunnsoppdrag som er minst like viktig som SSBs.

I 2014 ble en ny riksarkivar konstituert som etter eget utsagn ikke har arkivarkompetanse, men som anså seg selv som en «ledertype». Vedkommende sørget raskt for å styrke Riksarkivets strategi- og kommunikasjonsavdelinger. Resultatet er som en kunne forutse. Rasering av fagmiljøer og ansatte som stemples som endringsresistente.

Forskjellen mellom SSB og Riksarkivet er nettopp at tunge samfunnsaktører er avhengige av SSB skal fungere akkurat nå. Når Riksarkivet begynner å skrante, merkes konsekvensene først om flere år og da kan mye være ødelagt.

Dette er to fremtredende eksempler. Man kunne nevnt nærmest hva som helst av offentlige institusjoner, og man kunne sett symptomene. Universitetenes administrasjon vokser, lærere målstyres brutalt og helsevesenet bruker bemerkelsesverdig mye tid på lokalisering av nye sykehus så de kan selge tomtene til de gamle.

Forstår ikke det de skal endre

Overalt er det som ligger bak, det samme. Det skal endres, og de som skal endre, forstår ikke de institusjonene de skal endre.

Dette gir to resultater:

  • For det første er det ofte meningen at endringene skal resultere i besparelser. Men når virksomhetene faktisk er ganske godt drevet i utgangspunktet, er det vanskelig å oppnå besparelser uten å redusere kvaliteten.
  • For det andre, og dette burde vært undervist i ledelsesfag, så ligger det i den menneskelige natur å konsentrere seg om de tingene man forstår og overse de tingene man ikke forstår. Derfor blir da også de tingene ledelsen konsentrerer seg om, perifere i forhold til det opprinnelige samfunnsoppdraget. Siden lederne gjerne ikke forstår de faglige motforestillingene, stempler man de negative som «endringsuvillige».

Mer enn blåruss vs. fagfolk

Det er verdt å påpeke at kritikken er mer subtil enn forskjellen mellom blåruss og fagfolk. Norges handelshøyskoler utdanner massevis av dyktige økonomer med god nok kompetanse til å arbeide med samfunnsøkonomiske problemstillinger. Problemet er at disse handelshøyskolene også utdanner folk med et betydelig innslag av kurs der ordene strategi, organisasjon, ledelse, endring osv. har en prominent plass.

Disse utdanningene har sikkert sin plass, men kvalifiserer i seg selv ikke til å lede høyt kvalifiserte og vitenskapelig orienterte fagfolk. Ikke minst siden det gjerne er disse kursene som tiltrekker seg de studentene som er svakest på de kvantitative metodene som faktisk brukes i fagmiljøene som skal administreres.

Fagkompetansen må gjenreises

Konklusjonen må være at fagfolk må lede fagfolk. Omorganisering av offentlig sektor er for viktig til at man kan la den ledes av folk som titulerer seg selv som endringsledere. Når de ikke kjenner faget til dem som skal administreres, er det naturlig at de isolerer seg i egne bobler i administrasjonen som får et dem/oss forhold til de som skal administreres.

Det er på tide at fagkompetanse gjenreises som den viktigste forutsetningen for å lede et offentlig fagmiljø.

Les mer om

  1. Statistisk sentralbyrå
  2. Ledelse
  3. Arbeidsliv
  4. Debatt